Da gikk ferden oppover langs Mexico grensen. Vi kjørte vei 281 som er en ganske liten vei i Amerikansk sammenheng. Vi ville få med oss småbyene som ligger langs denne veien. Vi tenkte at det var mye mere å se på her, enn på Highway 83, som ville vært den alternative ruten.
Småbyene langs vei 281 er mange. Og de går i hverandre hele veien. Bare byskiltene skilte de. Er som ei lang stripe med bare butikker og spsisesteder. Det som går spesielt igjenn, er bilbutikker.
Når vi nærmet oss slutten på vei 281, og kom over på Highway 83, ble det mere øde. Flatt landskap, med liten vegetasjon, så langt øyet kan se. Veien er rette i mange mil om gangen. artig i begynnelsen, men det var helt likt oppover hele Mexicogrensen.
Vi stoppet i Rio Grande City, og dro til grensen. Grenseovergangene er hardt bevoktet, og ikke så mange. Sikkert for og få bedre oversikt. Vi var og så, men vi orket ikke og prøve og krysse grensen. Lånebilen vår er ikke forsikret utenfor USA heller. Var ingen mulighet og gå, da det var en lang bru over grensen.
Ferden gikk videre til Laredo. Vi fant en liten grusvei på kartet, som gikk videre langs grensen. Og stoppet da i Laredo for og spørre om det gikk an og kjøre denne. Vi havnet inn på en av de mange Gun-shops her, og spurte den lokale børse-handleren om råd. Han sa bare en ting. Do you have a Tank? Så vi skjønte fort at det ikke gikk å kjøre denne veien. Jeg må legge til at jeg var skeptisk til hele ideen fra begynnelsen, og var ganske lettet over dette 🙂 Uansett så fortalte han om en bra alternativ rute, samt og besøke et Indianer Casino ved Eagle Pass. Så vi dro dit.
Midt i ingenmannsland reiser det seg et Casino. Dette var stappa med automater, og noen pokerbord. Jeg og Trond brukte vel opp 15-20 dollar hver. Trond vant masse, jeg vant ingenting…
Ferden gikk da videre fra Eagle Pass til San Antonio.
Vi tok en kjørepause når vi kom til San Antonio. Vi kom på kvelden, og hadde 2 overnattinger.
Første kvelden ble vi sittende ved River Walk å ta et par pils før vi ga oss. Der traff vi på ei dame som jobbet for å slå verdensrekorden i promille. Vi ble snakkende med henne i en 10 minutters tid, hyggelig dame å greier..men sanseløs full 😀 .. Så hun kunne en setning “Vi snakkas på lørdag”, sikkert en eller annen fyr som hadde sagt dette til a.. Så vi fikk oversatt denne for henne, å så gikk samtalen videre på andre ord.. hva betyr det ? ..å hvordan sier jeg skål på norsk å sånn. Etter 5 minutter med dette så lente hu seg tilbake, tente en røyk å spurte “So, wich country are you guys from?” he-he.
Dag 2 så vi oss litt rundt i byen. Sjekket ut nærmere både River Walk og Alamo. River Walk er en elv som går gjennom sentrum, hvor det er masse restauranter og barer rundt elven. I ene enden er det et stort handlesenter som heter Rivercenter. På dagen gikk vi rundt og tittet, tok noen øl og spiste mat. På kvelden ble det bytur, og ja det var en Coyote Ugly bar i San Antonio. Vi tilbrakte noen timer der den kvelden.
Dagen etterpå dro vi videre til Austin, for og høre på musikk under SXSW-festivalen, og møte ei veninne som bor der. Mer om dette neste gang…
PS: Ting man får med seg, men som ikke er verd og vite:
Vi hører mye på satelittradio i bilen. Blir selfølgelig en av Rockestasjonene. Da kom vi over denne historien:
Hvor heter Shit faktisk Shit. Jo det står da for Ship High In Traffic. Dette fordi avføring lager endel eksplosive gasser, og når dette ble transportert på båter i gamle dager, hendte det at en gnist kunne antenne gassene, og eksplodere. Så derfor ble det et uttrykk SHIT, som da står for Ship High In Traffic. Det var da mye sikkrere og lagre dette høyt… 🙂
Om dette er sant eller ikke, har jeg ikke peiling på…