Month: March 2008

Da gikk ferden oppover langs Mexico grensen. Vi kjørte vei 281 som er en ganske liten vei i Amerikansk sammenheng. Vi ville få med oss småbyene som ligger langs denne veien. Vi tenkte at det var mye mere å se på her, enn på Highway 83, som ville vært den alternative ruten.
Småbyene langs vei 281 er mange. Og de går i hverandre hele veien. Bare byskiltene skilte de. Er som ei lang stripe med bare butikker og spsisesteder. Det som går spesielt igjenn, er bilbutikker.
Når vi nærmet oss slutten på vei 281, og kom over på Highway 83, ble det mere øde. Flatt landskap, med liten vegetasjon, så langt øyet kan se. Veien er rette i mange mil om gangen. artig i begynnelsen, men det var helt likt oppover hele Mexicogrensen.
Vi stoppet i Rio Grande City, og dro til grensen. Grenseovergangene er hardt bevoktet, og ikke så mange. Sikkert for og få bedre oversikt. Vi var og så, men vi orket ikke og prøve og krysse grensen. Lånebilen vår er ikke forsikret utenfor USA heller. Var ingen mulighet og gå, da det var en lang bru over grensen.

Ferden gikk videre til Laredo. Vi fant en liten grusvei på kartet, som gikk videre langs grensen. Og stoppet da i Laredo for og spørre om det gikk an og kjøre denne. Vi havnet inn på en av de mange Gun-shops her, og spurte den lokale børse-handleren om råd. Han sa bare en ting. Do you have a Tank? Så vi skjønte fort at det ikke gikk å kjøre denne veien. Jeg må legge til at jeg var skeptisk til hele ideen fra begynnelsen, og var ganske lettet over dette 🙂 Uansett så fortalte han om en bra alternativ rute, samt og besøke et Indianer Casino ved Eagle Pass. Så vi dro dit.
Midt i ingenmannsland reiser det seg et Casino. Dette var stappa med automater, og noen pokerbord. Jeg og Trond brukte vel opp 15-20 dollar hver. Trond vant masse, jeg vant ingenting…
Ferden gikk da videre fra Eagle Pass til San Antonio.
Vi tok en kjørepause når vi kom til San Antonio. Vi kom på kvelden, og hadde 2 overnattinger.
Første kvelden ble vi sittende ved River Walk å ta et par pils før vi ga oss. Der traff vi på ei dame som jobbet for å slå verdensrekorden i promille. Vi ble snakkende med henne i en 10 minutters tid, hyggelig dame å greier..men sanseløs full 😀 .. Så hun kunne en setning “Vi snakkas på lørdag”, sikkert en eller annen fyr som hadde sagt dette til a.. Så vi fikk oversatt denne for henne, å så gikk samtalen videre på andre ord.. hva betyr det ? ..å hvordan sier jeg skål på norsk å sånn. Etter 5 minutter med dette så lente hu seg tilbake, tente en røyk å spurte “So, wich country are you guys from?” he-he.
Dag 2 så vi oss litt rundt i byen. Sjekket ut nærmere både River Walk og Alamo. River Walk er en elv som går gjennom sentrum, hvor det er masse restauranter og barer rundt elven. I ene enden er det et stort handlesenter som heter Rivercenter. På dagen gikk vi rundt og tittet, tok noen øl og spiste mat. På kvelden ble det bytur, og ja det var en Coyote Ugly bar i San Antonio. Vi tilbrakte noen timer der den kvelden.

Dagen etterpå dro vi videre til Austin, for og høre på musikk under SXSW-festivalen, og møte ei veninne som bor der. Mer om dette neste gang…

PS: Ting man får med seg, men som ikke er verd og vite:
Vi hører mye på satelittradio i bilen. Blir selfølgelig en av Rockestasjonene. Da kom vi over denne historien:
Hvor heter Shit faktisk Shit. Jo det står da for Ship High In Traffic. Dette fordi avføring lager endel eksplosive gasser, og når dette ble transportert på båter i gamle dager, hendte det at en gnist kunne antenne gassene, og eksplodere. Så derfor ble det et uttrykk SHIT, som da står for Ship High In Traffic. Det var da mye sikkrere og lagre dette høyt… 🙂
Om dette er sant eller ikke, har jeg ikke peiling på…

OPPDATERT MED BILDER

Kjøreturen fra New Orleans langs kysten mot Texas gikk temmelig kjappt. Det gikk for det allermeste i sump å småbyer. Vi holdt oss unna interstaten og kjørte heller highway 90 og 14 frem til Harling, etter det var det strake veien til byen Orange i Texas (Endelig Texas,,Lars er hjemme.. vi får se om vi får han med ut av staten igjen.. jeg er ikke sikker) , og et eller annet billig motell.

Dagen etterpå ble vi velsignet med et skikkelig møkkavær som kom å gikk uttover hele dagen,. Himmelen åpnet seg plutselig og slapp ned massive mengder med regn, for så å gi seg helt…for så å fyre avgårde igjen. Men vi fikk uansett en veldig fin tur neddover langs kysten, og kjørte blant annet gjennom hele Goat Island sør-vest for Houston med påfølgende fergetur over til fastlandet.

Må også nevne frokost..eller generelt mat. Det er ikke lett å finne seg noe dugnede frokost langs veien. Mc Donalds, Burger King, Pizza Hut, Wendys og WHATTABURGER (!!) er egentlig det eneste man ser. Så har man også Subway som vel egentlig er den eneste plassen det går ann å få noe som ikke har smeltet ost på toppen (men man kan få det der også, 1$ ekstra så smelter dem ost på hva det måtte være). Burger var digg de første dagene…. det begynner å nærme seg metningspunktet nå. Dem her amerikanske cafenene som man ser på tv å film er i beste fall en myte 🙂

På vei opp mot Houston så var vi innom Space Center å så på de forskjellige utstillinge de hadde der. Det var vel egentlig veldig mye lagt opp for barn, men vi var innom et par koole utstillinger av gamle raktter og romstasjoner.

Houston på en søndag ettermiddag/kveld er ikke så allverdens å skrive om. Masse høye bygninger og parkeringspasser og veldig lite folk. Men vi klarte nå uansett å jakte ned en pub for å ta en pils :).. Å så fikk vi også se et par store parkerings plasser..og noen trær.. Jeg gir Houston terningkast 2, men nå var vi der tross allt en søndags ettermiddag, sikkert litt mere liv der en lørdags kveld.

Etter Houston så bestemte vi oss for å ta ta highway 35 og etterhvert 77 neddover mot Harlingen , som ligger opp mot Mexico grensen. På dette tidpunktet så hadde vi ennå ikke vært borti texas politiet, så det gikk i greit tempo….enn så lenge.

På vei mot Corpus Christie så kjørte vi en avstikker mot de to små ferie byene Port O Connor og Seadrift. Begge utrolig flotte byer helt på kysten, med lange strender og masse med feriehus bygd på påler,. Ved Port Oconnor stoppet vi opp helt ved øst spissen på en strand for å ta se oss litt rundt. Her lå det noen få folk på stranda, og solen skinte. På vei neddover stranden så kom det et fryktelig kjappt væromslag, tempraturen dalte flere grader på kort tid og det blåste vedlig opp (veldig fælt..hehe). Å det var mye det været vi hadde i ryggen ned hele Mexico Gulfen.

Corpus Christie, også dette sikkert en utrolig flott ferieby når det er litt varmere. Veldig flott nede mot stranden med en del pubber og resturnater. Det var desverre et skikkelig dritt vær når vi var der, men vi var innom USS Lexington skipet som ligger der. Masse med jagerfly og omvisninger i skipet. Jordheim gikk på en skikkelig opptur her 🙂 .. å bare jeg får overført noen bilder fra kameraet hans så skal vi få lagt ut noen bilder av en del jagerfly som sto på dekket.

Etter det gikk ferden videre ned highway 77 mot Harling. Om dere ser på kartet så ser dere at dette i bunn å grunn er en lang strekning rett frem uten for mye byer… Så da gir man vel litt ekstra på.. å selvfølgelig, in the middle of nowhere, så ble vi stoppa av den tidligere blogga Texas state trooper. Vi visste det jo ikke da, men det var jo en light versjon som stoppet oss denne gangen. Fyren som stoppa oss senere var en betraktelig mye mer autoritær fyr 😀 …

Turen neddover Mexico gulfen var uansett kul, det var masse småbyer å flott landskap. Desverre så var vi litt uheldige med været, men det skulle jo ta seg kraftig opp når vi begynte å kjøre oppover mexico grensen… Stay tuned !!

Da vi var ferdig med flotte Graceland, gikk ferden videre mot New Orleans. Vi valgte å dra videre uten å se nærmere på sentrum av Memphis. Det var i rushtiden. Og vi har et ganske hard tidskjema og forholde oss til. Vi kunne prioritert annerledes, og brukt tid Memphis, tatt Intertsate 55 mot New Orleans. Men siden Intertstaten ikke er så interessant, og Highway 61 går langs Mississippi elven, falt valget på denne.

Vi dro innom en koselig liten by med navn Vicksburg. Her fikk vi se litt av elven. Det lå en stor båt der, som var et Casino. Vi var der ganske tidlig, så det ble ikke noe gambling på oss.
Denne byen inneholder også huset hvor de første flaskene med Coca Cola ble tappet. Det var nå et museum. Vi stakk en kjapp tur innom og så. Vi dro gjennom Port Gibson, som var hjemmebyen til han som starta Coca Cola Company (husker ikke navnet på han). Vi dro så mot Interstate 55 igjen, videre mot New Orleans.

Midt i ødemarken mellom Highway 61 og Interstate 55, begynte det å bli tomt for bensin. Det ble nesten litt panikk-stemning da reservelampa lyste, og ingenting i sikte. GPSén viste en liten by, Roxio, 3 mil unna. Så det bremset panikken litt. Men det ble noe å prate om ja 🙂

Da vi nærmet oss New Orleans begynte sumpen å vise seg på alle kanter. Kult syn. Sump, vann, gamle trær rundt deg på alle kanter. Og Interstaten går midt i sumpen, som store betongklosser lagt oppe på svære betongpåler. Rett og slett som kilometer-lange bruer. Mye av motorveiene vi har kjørt på er bygd opp slikt. Og er det ikke plass til mere vei i bredden, bygger de veiene over hverandre, på betongpåler. Ganske fasinerende hvordan de bygger veier i USA.

Vi dro ut i den kjente Burbon Street og spiste og tok noen øl. Vi fant en bra restaurrant. Maten var meget god, men her snakker i norske priser ++. Samme var det med ølen på alle stedene i Burbon Street. Faktisk kostet en flakse med øl 6-7 dollar. Burbon Street var fyllt med diskotek, pubber og spisesteder. Alle med sine egne innkastere, og høy dunkemusikk fra alle kanter. Ikke noe negativt med dette, men hvor ble det av alle Jazzbulene 🙂 Kan si at New Orleans har gått fra å være en Jazz-musikk by, til å bli “syden” for Amerikanske turister. Men vi fant en av de visstnok beste Jazzbulene der allikevel. Het Fritzelsjazz. Artig å få med seg en skikkelig Jazzbule i New Orleans. Pianisten i kveldens band, hadde jobbet som musiker for Walt Disney i 25 år. Var nok pensjonist nå.

Dagen etter dro vi på tur i sumpen. Vi betalte en masse dollars for en tur med en hurtiggående sump-båt. Litt “morro”kjøring først. Så fikk vi fikk se alligator. Nå må det sies at det var jævla kaldt når vi tok denne turen, og alligatoren går i hi. Så vi fikk bare se små alligatorer. Var veldig artig tur. Legger ut noen bilder av sumpen.

Neste gang… Houston, Nasa, Kysten langs Mexico-gulfen… Og en stopp av Texas State Trooper (de kødder du bare ikke med :))…

Hei, må bare innom med en kjapp oppdatedring før det kommer skikkelig innlegg på dem siste dagene.

Vi har holdt oss ca 10 mph (+) over fartsgrensa fra New York og neddover. Men i kveld, på vei fra Corpus Christi til Harlingen nede på sørspissen av Mexico Gulfen, så kom blå lysa.

Texas State Trooper, lurte fælt på hvor vi skulle, hvor vi bodde og hva vi jobbet med. Tom (farts forbryteren) fikk en “Come here sir” og måtte ut å snakke for oss, vi hadde visst kjørt bare noen få miles for fort… Ble ingen bot eller tur på stasjonen… litt nedtur..for det hadde jo vært litt kult… Men uansett veldig stas 🙂

…..jeg mener nå at vi ikke burde ha stoppet, å heller gitt jernet over grensa til Mexico ! 🙂 YEAH!

OPPDATERT MED BILDER

Før jeg skriver noen ord om Nashville og Graceland så må jeg kjappt innpå en av de mer poengløse diskusjonene vi har hatt på turen. Det bli jo en del timer i bil, så det er like greit å debatere ting skikkelig slik at feks de siste 3 timene til Nashville går litt fortere.

Veiskilt for stigning, feks 5%,.. 5% av hva da ?
Når man klarer å diskutere dette, høylytt i over en time, hvor hvert eneste argument begynner med “..ja nå er jo ikke jeg noen mattematiker, men..” så vet en kansje med en gang at det muligens kommer til å bli godt med et par pils den kvelden. (nå har jeg gjort litt reasearch på dette i etterkant, å siden jeg skriver bloggen nå..så… TOM! .. LARS! .. jeg hadde rett!.. HAH!)

Vi annkom Nashville litt utpå kvelden og fikk ordnet oss med et utrolig bra hotell midt i byen, til en temmelig billig penge. Å med den store “Prosent vs. Grader” diskusjonen frisk i minne så stakk vi ut på byen for å ta et par pils.(hvor mange grader alkohol er det i denna pilsen a?)

Ved Printer District så havnet vi opp en en Guitar n Fiddle bar med live musikk. Det var et lokalt band som spillte utover kvelden, en skikkelig underholdende gjeng dyktige musikere. I stede for å takke for seg når dem begynte å gå tom for sanger, så begynte dem heller å innvitere andre musikere opp på scenen…Ført kom en gjeste trommis, så en gjeste gitarist..en gjeste bassist. Å så satt hele bandet til slutt i baren å drakk øl, mens det nye gjestebandet fortsatte å spille.

Vi ble i Nasville i to dager, å brukte den andre dagen på å gå rundt i byen å se. Var blant annet innom Hard Rock cafe å så på skoa til Roy Orbison og Grand Ole Oprey. Ble en del fotografering og trasking, før vi stakk tilbake til hotellet for å få vaska no klær å blogga litt å sånn 🙂

Den andre kvelden i Nashville kan man vel trygt si ble den fuktigste på turen (til nå vel å merke). Vi stakk ut å spiste på en lokal resturant/pub/konsertlokale, der var det country for alle penga og dem hadde no linedance opplæring utpå gulvet. (nei vi gjorde ikke det nei). Veldig hyggelig plass med hyggelige folk og godt mat. Så gikk turen på et par andre lokale plasser, blant annet BB Kings blues bar som var litt kool med live musikk å greier…..

Men så fant vi Coyote Ugly.
Coyote Ugly i Nashville er annsvarlig for at jeg aldri mer kommer til å ha det no kult på byen. For når man kommer inn på den kule baren nede i en kjeller, der de kun spiller guns n roses og AC/DC, setter seg ned å bestiller øl som nesten ikke koster penger, får tildelt askebeger fordi det er helt ok å røyke i baren og så, når man tror at det ikke kan bli bedre, så seiler det forbi 2 damer på knærne over bardisken for å servere en av kveldens første body shots… ja…er jo kult på Tut og Kjør i Oslo..for all del…men…ja.. nei…ord blir fattige. Det ble veldig sent……..

Dagen etterpå var det opp og rett i bilen, på vei mot Graceland i Memphis. Det var ikke lange turen, en 2-3 timer.

Graceland var utrolig mye kulere å være på en jeg ville ha trodd. Hele oplegget ved selve huset var veldig bra, man fikk gå rundt som man ville å se på alle romma. Blant annet the jungle room det det ble gjort en del innspillinger. Var også eget hus der det hang massivt med gullplater og en del av de kjente Elvis kostymene. Så var det da selvfølgelig også å gå ut å se på gravsteinen til Kongen!

Anlegget nedenfor selve Graceland var turist maskin, der hver eneste “sight” ble etterfulgt av sn gift shop slik at du kunne bruke penger. Men det var mye kult å se på de forskjellige utstillingene, dere får se på bildene. Vi var også innom flya til Elvis, der beltene i flyet samt vasken var belagt med 24 karat gull.

Nå er det i bilen igjen, mot New Orleans. Snakkas !!

Washington, DC og Woodstock

Da har vi vært innom Washigtonn, DC the capital of USA. Byen er som dere sikkert vet hjemmebyen til Presidenten av USA. Byen er utrolig flott, med masse store kule byggninger. Vi parkerte i et parkeringshus tilknyttet togstasjonen. Se bilder…
Vi dro til Capitol Hill og så Capitol Buiiding og Supreme Court.

Så gikk vi videre og så Washington Monumentet, Den høyeste bygningen i området. Og som dere ser på bildene, er vi like høye som bygningen. Utenom Lars da, han er litt lavere…

Så dro vi videre til White House. Og da var det tid for et liggebilde:) For de som ikke vet om liggebilde-fenomene: Dette begynte for en del år siden, på mange av bak jernteppe-turene til Stephan og Bjørn. Hvor jeg og endel andre har vært deltagere. Det finnes mange liggebilder fra disse turene, men det er en annen historie…

Etter noen timer i denne flotte, litt sovende byen, dro vi videre på ferden mot Nashville, Tennessee. Vi overnattet i den lille byen Woodstock. Dette er ikke samme plass som den kjente Woodstock-festivalen var. Men en liten koselig country-town var det.
Vi tok inn på et lite Motell, med en litt rar hotellvert. Trond gikk inn og spurte om det var ledige rom. Samtalen med denne merkelige, men meget hyggelige karen under:
T: Hello
H: Hello
T: Do you have any rooms ?
H: NO!, all full.
T: Okay, do you maybe know of another place that has rooms?
H: I got rooms!
T: Okay, we are three people and we need rooms for one night.
H: No problem, I got a room
T: We wanth three rooms, one each.
H: No, one room.
T: We wanth three rooms, do you have it ?
H: No, why 3 rooms ? You can all sleep in one room, there is enough space.
T: We just wanth 3 rooms. Do you have it ?
H: …..yes!.. No problem! I got three rooms.
Så vi fikk rom til slutt…

Nå sitter vi i bilen på vei til Nashville. Det er litt under 80 mil til Nashville fra Woodstock, og planen er og kjøre helt til Nashville i løpet av dagen i dag.

Stay tuned…

NB: Trond kjøpte seg ny kameraveske, som dere ser, den gamle passet han ikke helt… hehe…
SJEKK UT MOBILBLOGGEN TIL TROND. LINK ØVERST PÅ VENSTRE SIDE

Som sagt kom vi fram til USA, ca 24 timer etter planen. Dette gjorde at vi satte i gang versjon 2 av reiseplan. Vi fant fort ut at det ville ta mye tid og dra opp til Buffalo, Niagara Falls, for så å dra videre til varmere strøk. Så vi tar en mere direkte rute nå

Vi landet på JFK istedenfor Newark, dette gjorde at vi måtte ta en taxi fra JFK til Newark for å hente bilen vi har leid. Det artige var at vi fikk leid en Dogde Charger.. Meget tøff og artig bil. Er ikkel like råe som de eldre modellene, men allikevel. Nå skal vi dra damer på stripa 🙂 Eller vent… I USA må man vel ha en skikkelig svær Truck, for at det skal fungere…

Ja så til planen. Vi er nå på vei til Washington, DC. istedenfor å kjøre opp mot Niagara Falls. Så drar vi videre på ferden fra Washinton, DC til Nashville. Resten av ruten er fortsatt lik:
Washington DC – Nashville – Memphis – Følger Mississippi til New Orleans – Houston – San Antonio – Austin – Dallas – Oklahoma – Route 66 til Las Vegas – Los Angeles.

Vi er meget fornøyde med situasjonen nå 🙂
Til neste gang: Da har vi vært i Washington, og tar en skikkelig maratonkjøring mot Nashville.

Vi har nå endelig kommet fram til New York. Og man kan trygt si det tok tid. Egentlig har vel alt gått mot oss til nå 🙂 Fatt mot detta skal gå bra allikevel.
Det som har skjedd: Det var noe uvær i Europa, som gjorde at flyet vårt fra Gardermoien til Munchen ble ca 1 og en halv time forsinket. Dette gjorde jo til at vi ikke rakk flyet til New York, med 5 minutter… Vi var der, og det var flyet, men de slapp oss ikke inn på flyet. Noen andre kom 5 minutter etter oss igjen, kom på flyet. Da mistet undertengnede besinnelsen. Et lite Øimo raserianfall så dagens lys 🙂
Uansett så ble det å stå i kø, kø, kø, kø og atter kø. Glemte jeg og si kø…? Vi havnet i en annen kø med 360 personer forran oss. Rask hoderegning betydde at dette var venting i mange timer.
Men litt hell i uhellet skal man ha. Møtte på noen kompiser, som hadde vært i Alpene og stått ski. Det var Mortensen-brødrene, Jarle og Espen. De var på tur hjem til Norge. De hadde også trekt kølapp med flere hundre forran seg (flyet de tok var også forsinket). Men de fikk tak i en annen lapp, og rykket noen hundre plasser forran i køen. Vi benyttet sjangsen til å bruke denne muligheten til litt sikkelig sniking. Vi greide det, og fikk booket om billett til dagen etterpå fra Munchen til New York, hotell i Munchen (var lang kø der og 🙂 ). Men nå er alt vel.
På grunn av alt dette, er versjon 2 av vår reiseplan under utredning, og presentert i neste blogg..