Før alle problemene med sykkler og mobiler og det meste, hadde vi faktisk planlagt en hviledag i Cape Coral. Rett og slett en dag uten kjøring. Dette passet jo bra, da jeg ikke ville kjøre en meter til uten at jeg hadde pålitelige frambremser.
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris…
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.
Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass 🙂
Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha…
Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.
Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt…
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let’s get out of here, and back to my home… hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn…
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:
Gina…
Remi og kuul dude…