Posted on

The road to hell, fra cape coral til st petersburg.

Yes! Da var det utsjekk av motellet i cape coral, hadde vi vært klar over hva som ventet oss så hadde vi nok satt mer pris på kvaliteten ved holliday express inn.

Det ble taxi på meg opp til harley fort meyers, der Jeff hadde fiksa bremselyset mitt som igjen årna opp i denne andre lampa som lyste. Jaggu hadde jeg ikke fått en ny fothviler også, å så var hele sykkelen vaska. Dem har steinkontroll på kundeservice her..

Vi fortsatte på US41, som også heter Tamiami trial, nordover. Målet var i utgangspunktet Bradenton rett over Sarasota, å da iallefall ikke bruke noe tid i Sarasota der dem skjøt et par folk fra england her om dagen.

Som alle andre dager er det skikkelig varmt, å det topper seg midt på dagen da selv den minste stoppen blir uutholdelig. Vi prøver å kjøre en snau time mellom pauser, å da på hver stopp så går vannet ned på høykant. Etter noen flasker vann så er det en runde med faktor60 (noen av oss er nede i faktor 30 nå).

Vi tok oss en lengre stopp i Venice for å sjekke ut stranda også, flott plass. Vi var vel de eneste der med sorte tskjorter og langbukser, å svetten rant – men det var ialleall en liten bris der, å grei utsikt 🙂 .. Selve byen Venice var flott, tok en tur ned gata å så litt på folk. Vi måtte evakuere inn på en cafe med AC, “no food – just drinks!”, hun som serverte oss hadde aldri bært så mye drikke til et bord før. Is kaffe, vann, juice…

Veien oppover gikk bra, vi passerte kjappt sarasota og bradenton. Veien inn til St petersburg var utrolig flott, vi tok intersate 275 over fra fastlandet å kjørte over en gedigen bro som var fryktelig høy 🙂 kult. Så var det å finne riktig exit å greier.. “865 ikkesant!?”,,, “neei, 685 var det da??” … ” dette er da sør ?.” osv osv.. Men… I AM THE NAVIGATOR 🙂

Anyway, the road to hell, å “hell” fannt vi.

Crystal Inn, herregud for et høl. 40 dollar natta, å vi fikk se på et rom først. Så helt “greit” ut, men nå var det vel en grunn til at dem viste det. Bildene fra mitt rom har jeg lagt ut tidligere, det var nasty greier, haha. Det toppa seg vel når vi traff de andre beboerne, vi var de eneste som ikke hadde en afrikansk oprinnelse ( det jevna seg forsåvidt litt ut ettervert, men bare litt). Cannabis lukten var meget fremtredende å det var ingen problem om man ville handle, gangster rap’n kom og gikk gjennom natten. Folk rusa på biler å spant rundt.. Var ikke helt i komfort sonen vår noen av oss tror jeg.. Men arti sånn i ettertid da 🙂 …herregud for et høl 🙂

Posted on

Hviledag og reperasjoner i Cape Coral

Før alle problemene med sykkler og mobiler og det meste, hadde vi faktisk planlagt en hviledag i Cape Coral. Rett og slett en dag uten kjøring. Dette passet jo bra, da jeg ikke ville kjøre en meter til uten at jeg hadde pålitelige frambremser.
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris…
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.

Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass 🙂

Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha…

Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.

Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt…
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let’s get out of here, and back to my home… hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn…
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:

Gina…

Remi og kuul dude…