Everglades området er jo temmelig svært, å det er vel en to tre veier man kan farte gjennom, vi sikta oss inn på Flamingo helt på sydspissen.
La ut grytidelig, klokka var vel 11 ellerno.. Vi har jo en slik greie på at vi kjører 10, det funker greit. Men nå ver det noen som mente at noen hadde sagt 🙂 uansett.. Gps er jo som kjent for kjerringer, det går i sånn passe bra papirkart med lite detaljer. Man kjører på innstinkt, funker tidvis veldig bra. Så etter vi kom oss ut av Miami så var det US1 som skulle følges helt til vi så noe det sto “homestead” på, for da skule vi være i nærheten, å da var det jo sikkert et skilt.
Det ble en lang tur nerrover med en del småstopp for kjøp av vann og solkrem med stadig høyere faktor. En del av oss som er blitt solbrent i nakken og på armene, det er sjukt varmt å sola steiker noe helt grusomt midt på dagen. Jeg jakta fælt på en frisør nedover sånn at jeg kunne får tatt håret på hodet, men no such luck. (det ordnet seg dagen etterpå da, se neste blogg)
US1 i flerfoldige kilometer sør, samtidig som vi så noen mørke skyer som kom nærmere. Fikk 5-6 varsels drypp før det satte igang uttav en annen verden. Så da var det bare å kaste seg inn på en bensinstasjon på første avkjørsel. Flaks det, for den avkjørslen var faktisk til everglades 🙂
Turen gjennom everglades var flott, svære åpne sletter og masse flott natur. Vi så ingen elediller eller krokofanter 🙁 , menn det skulle vistnok kry av dem nerri sumpen der. Flamingo var mer en marina enn en by, idyllisk plass der folk kom å satte ut båtene sine å dro for å fiske. Ble is og lunsj før vi tok turen tilbake. Remi og Tom fikk sett et rådyr (mener det var no rådyr aktig iallefal) på veien ut av parken, ellers gikk det i masse fugler.
Vi hadde beregnet litt for lite tid, us1 er full av lyskryss så det tar en del tid å komme seg til miami. Så når vi kom tilbake tilbake så var det sent på kvelden. Det var kul opplevelse å kjøre i-95 forbi byen som var opplyst av all slags mulige farger å greier, skikkelig kodak moment.