Fru Johnsen helt til høyre der
Fort i veggen, rett utenfor Camp Verde
Bumble Bee
Veien ut fra Bumble Bee
Dag 16
Da var det bye bye til Hotell Congress for denne gang, men først så ble det frukt og yougert til frokost. Jeg trur magen gikk i sjokk tilstand, hva! Ingen bacon i dag! Frukt!?.
Ingen store planer for dagen i dag, så vi sikter oss inn mot et outlet rett nord for Phoenix. Blir litt shopping av klær å sko et par timer før vi farter videre. Nå som vi ikke har sykler lengre så har vi gått til innkjøp av (matchende, hehe) kofferter – å man kan jo ikke reise hjem uten litt bille bukser å sko. Jeg føler jeg egentlig har gjort mitt på shopping fronten etter sporene å hatten i Tombstone, så det blir ikke så allverdens.
En liten time ut av Phoenix så ser vi skilt til Bumble Bee, kjapp sjekk på wikipedia forteller at dette er en ghost town så da svinger vi av. Overgangen fra interstate til landeveien ut til bumble bee er merkbar. Etter noen kilometer sier vi også farvell til asfalt å kjører resten av veien på grusveier. Det viser seg at selve Bumble Bee ikke er en ghost town lengre, det er flere av husene de nå bor folk i, dette er sikkert ifb med ranchen som ligger rett ved. Skiltet før byen forteller også dette, ” welcome to bumble bee az, est 1864. Population: 19 people, 45 horses, 161 cattle”.
Vi holder oss på samme grusvei videre, da den treffer interstaten etter en stund. Her er det et utrolig flottlandskap, å når vi kommer oss lengre opp i høyden så får vi en utrolig flott utsikt over hele dalen. Igjen, hadde bare dem her hotella hatt litt internett så kunne vi fått lagt ut dette. (jeg sitter på et 3g abbenoment som AT&T butikken fikk fikset for meg for en ukes tid siden..30$ for 3gig).
Vi ruller inn i Camp Verde godt utpå ettermiddagen etter en halvtime med turens første skikkelige regnvær. Damen i resepsjonen sier at dem har internett og vaskeri så allt er vell. Vaskeriet funket iallefall 🙂 .. Jeg gikk å pratet med henne om internett tingen da, skulle vist komme en fyr å fikse det for henne i morgen. Da våknet jobb genet mitt, å etter 10 minutt så sto jeg i datahallen, eller. Data kottet da, dem hadde iallefall et rack der.. Modem og ruter sto på et strykebrett der inne (pokkers greier at jeg ikke hadde med meg kameraet), men det vakke sjangs..råttent trådløst. Planlegger å selge inn Cisco løsning i morgen – haha! 🙂
Dag 14&15, tucson og Hotell Congress
Litt om Hotel Congress først, dette er et temmelig sært hotell. Det er lovmessig definert som en pub, det er 4 serverings steder i hotellet, en stor uteplass med musikk og quiz etc på kveldene og en konsertscene/diskotek i underetagen. Rett ved siden – rett ved siden av! – så ligger jernbanen, samt en del biltrafikk. Hotellet er fra 1919 (det var her dem tok Dillinger, han bodde i 3 etg), å dem prøver da å holde den gamle stilen så godt dem kan. Det betyr blant annet at de ennå bruker det gamle sentralbordet (slik som man må dytte rundt ledninger på for å taimot samtale), det er ikke tv eller kjøleskap på rommet og vinduene er antakeligvis originale fra 1920 🙂 :).. Så, for å gjøre en lang historie kort så kan man jo sitere Lars: “Hører jeg en togfløyte til nå, så klikker jeg!”.. Det er mye lyd her, men veldig autentisk da!
Finner roomservice folkene en uåpnet flaske øl på rommet ditt – så blir den beslaglagt..litt sånne ting,,hehe..artig 😀
Uansett, vi tok to dager her. Første kvelden så tok vi en bytur, startet oppe ved studentområdet der det ligger en bryggeri pub som serverer flere typer egetbrygget (Gentle Ben’s Brewing Company). Etter det så stakk vi til 4th ave, som er stripa med alle pubbene og resturantene, traff masse hyggelige folk å ble sittende å prate med dem til stengetid – navigeringen hjem gikk smertefritt. Når man kom tilbake til Hotellet var det full fest å det var vakter i trappen opp til hotellrommene – hvise nøkkel for å slippe opp trappen. Selv om man gikk å la seg så kunne man ennå være med på festen i flere timer til siden det var såpass lydt – praktisk! …å så kom toget sånn i 6 tiden på morgenen å varslet nærområdet at nå var det bare å komme seg unna skinnene.
Dagen etterpå så stakk jeg og Lars til Tombstone, det var kun en drøy time kjøring unna så det bare måtte vi ha med oss. Tombstone i seg selv er en todelt by, du har det historiske området som er stengt av som en turist ting, å så har du den vanelige byen med biltrafikk rundt. Det er en hel del turist opplegg her, det går i souvenir butikker og resturanter,. Men mange av bygningene er originale å hele stemningen der er kul. Vi var innom flere steder, blant annt OK Corall der denne kjente shoutout’n fant sted. Her har dem satt opp mekaniske dukker som beveger seg mens en fortellerstemme går over høytaler anlegget, skikkelig corny. Men såpass drøyt at det nesten blir kult 🙂 .. En del utstilliger og bilder – blant annet så hadde dem en eksakt kopi av rommet til en av dem lokale horene.. Så det ble høykulturelt !
Kjøleskaps magnet ble det jo selvfølgelig, å når jeg kom inn på den ene butikken som solgte cowboy hatter så gikk jeg på en solid smell. Det ble hatt, belte…..og…sporer. Jepp sporer, jeg testa dem på joggeskoa – funker dem 🙂 hehe. Akk o v.
Boot Hill, den lokale kirkegården, full av lokale helter fra Tombstone området, ble også besøkt. Her lå folkene som ble skutt ved ok corall, samt en del av lokalbefolkningen fra 1800 tallet og en del banditter da. Var en del artige “steiner” også.. “here lies Lester Moore, four slugs from a 44, no less no more”, å så denne da: “here lies george johnson, hanged by mistake 1882. He was right, we was wrong, but we strung him up, and now he’s gone”
Flott tur, fin by, må nesten besøke denne plasen om man er i nærheten selv om det selvfølgelig er litt turistete.. Vi fikk med oss det meste men bestemte oss for å gi blaffen i å se verdens største rosebusk, for det er rett å slett ikkeno rock n roll..haha!
Tilbake til hotell, inn med øreplugger, i morgen så blir det nordover mot phoenix!
Dag 13
Ut fra Deming tok vi highway180 nord/vest mot Silver City, en av byene der billy the kid vokste oppe. Det var også her han ble arrestert første gang, vistnok for å stjele ost. Moren hans ligger også begravet på kirkegården her. Det som er litt rart er at det nesten ikke finnes en eneste billy the kid butikk her, ingen billy the kid tskjorter eller kjøleskaps magnet. Jeg kan faktisk også bekrefte at denne byen overhodet ikke har kjøleskaps magneter,,,, i alle dager :), Men altså en veldig lite tilgjort plass, så ut til å være en del kunstnere som holdt til i side gatene her, litt sånn hippie faktor. Var innom en av de lokale butikkene å kjøpte kaffe og hjemmelaget is – skikkelig digg!, flott plass, mener å huske den lå ca 1800 moh, Ca 10.000 innbyggere, anbefaler et besøk!
Highway78 vestover, så 191 og inn på I10 – neste stopp Tucson hvor vi siktet oss inn på samme hotell som jeg og Tom var innom for noen år siden. Mente dette var en temmelig grei plass, midt i sentrum. Gangavstand til alt…joda, noe støy må man jo regne med, men hvor ille kan det bli 😀