Month: April 2012

Våknet opp, frisk og rask, i Roswell. Det er litt greiere på morgenen nå, slipper å styre med pakking av sykkel å grier – bare å hive allt inn bak i bilen. I dag er det Las Cruces i Arizona som er målet,

Vi fulgte hovedsaklig highway70 vestover, igjen veldig flatt å rett frem. Men nå fikk vi også noen lengre strekk gjennom mange av nasjonal parkene dem har her borte, vi begynte også å komme litt opp i høyden å ettervert så begynte landskapet å likne litt på Norge. Barnål skog og fjell, flott avbrekk fra det flate å øde. Siste stykket inn mot las cruces så går det godt neddover igejn og landskapet flater helt ut. Igjen får vi milevis med rett frem kjøring, av og til så kommer det en sving og stemningen går i taket, men i all hovedsak så er det flatt. Mens vi ligger på siste strekket inn mot las cruces så ser vi en svær hvit stripe i horisonten, snø er det nok ikke så vi tipper det kanse er en gedigen slette fra inntørket hav ..ellerno. Når vi kommer nærmere så ser vi at det er massive sandyner, White Sands – nasjonal park. Vi tar selvfølgelig denne avstikkeren å må ut med 3$ pr hode for å komme inn. Her kan man også kjøpe helårs pass, rart det da, hvem gidder å besøke denne plassen gang på gang?

Når vi kommer inn på området så forstår vi at dem selger årspass. Her er det fullt av amerikanere som har tatt med seg grill og parasoller, ungene har akebrett som dem kjører ned sandynene med og folk koser seg fælt :). Det var en temmelig stilig plass, skikkelig ørken med helt fin hvit sand så langt øyet kunne se. Hadde noen av dem her motellene hatt skikkelig internett forbindelse så skulle vi fått ut noen bilder – håper vi får dette til ettervert.

Etter parkbesøk så valgte vi å hoppe over las cruces å heller ta noen kilometer ekstra til Deming slik at vi lå bedre an til en ny nasjonal park dagen etterpå. Vi var fremme lit utpå kvelden, ingen internett her heller så vidt jeg kan huske 🙂

Lubbock!

Startet dagen med kjøretur til kirkegården hvor Buddy Holly ligger. Vi snakket jo om å ta denne turen for noen år siden når vi kjærte usa på tvers, men da ville det blitt en for stor omvei. Men nå er vi her da, her fikk vi lagt ut et bilde for noen dager side – å som man kan se så er det ikke snakk om samme ekstravagansen til Elvis, en enkel stein i bakken ved siden av det vi tipper er hans foreldre. Er vel galt å si at det var “artig å ha vært der”, men det er nå en gang en “ting” da. Så…. Done that.

Videre ut fra Lubbock såla vi oss på highway380 mot New Mexico. Her var det tomt og flatt…helt flatt. Det går snor rett i kilometer på kilometer, slike strekk på motorsykkel er grusomt kjedelig i lengden å vi var temmelig happy for ac og tak på den turen. Vi merket også dette en del når vi kjørte sykkel, det kan bli litt mye rett-frem, det er selvfølgelig mye flott landskap å sånn,,men, man går litt i metning til slutt.

Rett over grensen til new mexico så var det ikke større endringer en at fartsgrensen droppet til 55mph, dette må vi til slutt bare velge å se bort fra dersom vi skulle komme frem. Jeg trur ikke det ble delt ut prikker på denne turen, for det var vanskelig å gjøre noe feil.. Nå er jeg på dag 12 og ennå har jeg ikke fått en prikk, i motsetning til Lars og Tom som sanker inn flere pr dag dem kjører. Det er jo litt børen man må bære når man er såpass dyktig sjåfør…jaja…Mulig jeg skal ta en gal avkjørsel en gang for å bli med i klubben. (ennå meg som skriver her ja 🙂 ) hehe..

Uansett UFO hovedstaden i USA, Roswell NM. Her gikk det i all hovedsak i UFO, grønne menn og flygende talerkner overalt. Tskjorte og kjøleskapsmagnet – check! .. Alien Ale – check!, Alien red wine, check! 🙂

Vi hadde fikset oss motell rett over gaten til en av de få barene det var litt liv på i byen, så ….ja. Det gikk som det måtte gå det, ble en matbit og noen pils. Vi fikk kapret jukeboksen som seg hør å bør, å ble sittende å prate med noen av de lokale. Vi fant forresten Volbeat på jukeboksen her, vi har også hørt den på radio av og til, ser ut som danskene er på vei til å bryte gjennom i statene.

Det ble sent, det ble stengt og løpeturen over 6 felts veien gikk bra!

Nå er vi blitt skikkelig bakpå med blogging her, så nå må det taes et skippertak. Det har vært litt tricky også, for internett forbindelsen på stedene vi har overnattet på har vært helt elendige.

Vi tok ut fra Marble Falls standard tid, straka vegen mot Round Rock. Syklene må leveres til 12:00, det gikk forsåvidt greit – kun en drøy times kjøring inn til Central Harley Davidson. Det ble litt billigere en før å leie, denne gangen så hentet å leverte vi på samme plass. Hukæsker ikke helt nøyaktig men det kom på rett over 800$ med alt innkludert, Tom sin var noe billigere da men jeg husker ikke..600 kansje?

Vi hadde årna oss med leiebil rett i nærheten å fikk lempet inn alt stashet i en klassisk amerikansk muskelbil (toyta rav 4) :). Ennå litt merket av en hard kveld/natt i San Antonio så ble det ikke allverdens kjøring. Vi tok ut kursen mot Lubbock for en av turens kulturelle innslag, graven til Buddy Holly.

Våknet opp i Zapata, ikke stort mer å ta seg til en å komme seg ut på veien. Vi ruller som vanelig klokken 10:00, selv om det har vært ytringer om klokken 09:00, dette er da blitt møtt med forslag om 11:00… Så, 10 it is :). På veien gikk det i samme som i dagen før, sommerfugler! Klasket i panne å nese, kræsjet i kne å spredde guffe over ansikt. Heldgvis ga dette seg litt utpå dagen nå vi kom oss lengre inn i landet.

Målet for dagen var San Antonio, her har vi vært et par ganger før å vi visste hva vi gikk til. Turen opp gikk bra, blir stopp for å drikke vann og få på no solkrem – her kjøres det mye i tskjorte så man blir fort brent. Vi fulgte highway16 hele veien inn, å fant oss et hotell i gåavstand til byen.

San Antonio er en flott by, de har denne her river walk tingen sin som er full av resturanter og barer. Vi gikk for hard rock cafe som ligger midt i river walk. Det var vel også her det ble tatt noen avgjørende veivalg for resten av kvelden, ble en liten øl og så 2-3 mojitos hver…bluss!. Nede langs elven ligger det også en slik irsk plass, så etter middag så måtte vi innom der for en whiskey…å da var det vel egentlig gjort :). Det ble som seg hør å bør også en tur innom coyote ugly, å her kom vi i prat med masse hyggelige folk. Vi forsvarte norges ære i håndbak, iallefall for en liten stund… Her trur jeg vi sitter på usedvanelig mye bra billed materiale, så fort dette er gått gjennom sensuren så blir det lagt ut… Det ble sent å det ble stengt, vi kom oss tilbake til hotellet…tydligvis. Kul kveld! .. (det var vistnok politifolk vi hadde festa med, dem hadde konferanse ellerno.)

Dagen derpå var ikke helt topp, her valgte vi faktisk å rulle klokken 12!. Interstaten ut av san antonio var full av biler å lyder,,det var en del fælt da. Men så fort vi kom oss ut av byen så hadde vi en av de flotteste kjøredagene på turen med tanke på veiene. Vi tok innover mot Startzville og fulgte rundt innsjøen før vi fortsatte mot Wimberly. Så til Dripping Springs og Bee Cave før vi la oss på highway71 inn mot Marble falls. Dette var en utrolig fin rute for motorsykkelkjøring og annbefales på det varmeste!…sikkert enda mer stas om man ikke har vært ute til 02 natten før 🙂

Pizza hut fikset middag, å så var det soving til den store gullmedaljen.

Vi har tre forskjellige sykkler, men det er nå slik at verken Lars eller jeg har vindskjerm. Dette skapte et akutt problem den første dagen siden vi begge kjørte med vanelige solbriller. Så fort man passerte 50mph så ville dem solbrillene av, okke som, så vi måtte sitte med en hånd på brillene for å holde dem på plass. Nå er dette problemet løst med nye briller med strikk, men….

Sommerfugler! Herre min gud for sommerfugler det er i denne delen av landet, det vrimmler. Dette da i kombinasjon med manglende vindskjerm gjør at man utvikler en sjette sans for våre fargerike bevingete venner. De er jo ikke store, men treffer du en i 60mph så kan jeg love deg det smeller så tårene renner. Man prøver forsiktig å dukke unna det verste men det er nytteløst, bukser og sko er fulle av gul brun gugge.
Så er det også noen litt mindre kompakte sorte greier, de har en egen evne til å sikte seg inn på nese regionen. Både jeg og Lars har hatt et par solide treff med dem svina der :). De som er litt større treffer feks kneet, å sender en dusj av guffe opp i trynet. Noen lurer seg inn på siden av hjelmen, å man hører et kraftig bzzzz før det blir stille… Er den borte? Er den under hjelmen nå? 🙂

Dette var nå uansett bare en issue i all hovedsak langs mexico grensen, lengre inn i landet så er det minimalt. Sykklene i seg selv er meget bra å kjøre, å så er det litt stas med stereo da, holder oss til classic rock stasjonene. 🙂