Våkna opp grytidlig av en sms, fortsatt trøtt !.. “Rulle klokken 10” konseptet er innkjørt over flere år å fungerer utmerket – men jeg tror at jeg skal klare å introdusere “Rulle klokken 11” med litt hard lobby virksomhet.
I dag (lørdag 15 juni) er vi nødt til å dra unna noen kilometer, vi skal jo til New York og vi beveger oss ennå i tildels feil retning. Så en ambisiøs plan om å ta strekningen Oxnard til Santa Cruz – via highw 1 – blir tatt opp til avstemning og godkjent.
Highway 1 går tildels sammen med 101 store deler av veien, så det er litt frem og tilbake for å finne rette avkjøringer etc – men det er stort sett ingen problem å finne frem, det er jo kun snakk om å holde seg langs kysten. Så lenge det er måker i nærheten så kan det ikke være så veldig feil.
Første stopp og frokost blir i Santa Barbera, en typisk spansk preget turistby med lange strender og masser av restauranter.
Været er som man ser så som så – overskyet og tildels jakke-vær, men ikke kaldt…ENNÅ!
The Pier, Santa Barbera:
Flott pier med flere restauranter og suvenir sjapper (kjøleskaps magnet!), så kunne man også stå på tuppen der å fiske å greier. flott plass – men amerikanera har selvfølgelig brukt mesteparten av den til parkeringsplass. Slik at man skal slippe å spasere over de ca hundre meterne da.. 🙂 .. utrolige greier, selv med en gedigen park plass rett ved strnaden, så skal dem kjøre helt ut ja… Vi gikk da..
Etter frokost og spasertur i Santa Barbera så vendte vi snuten nordover, Santa Cruz var ennå oppnåelig. Været var også ok – som sagt overskyet men ikke direkte kaldt,,,ennå!… men bra kjørevær da. Vi bestemte oss for å hoppe over den delen av Highw1 som går via Lompoc, å heller holde oss på 101 frem til San Luis Obispo hvor vi kunne ta av til highw1 igjen.
Det er jo egentlig dette som er strekningen for Highway1, fra San Luis/Moroor Bay til San Francisco. Her går veien helt inntil kysten og utsikten er helt utrolig, GoPro kameraet mitt gikk tom for strøm etter Morro Bay – det var litt sånn pokker, men fikk da knipset litt bilder. Her er litt kyst og noen sjøløver.:
Nå begynte det å bli kjølig, halstørkle og tykkere hansker måtte på – men det var da ennå noe sol bak skyene der en plass. Vi tok fatt på noen lengre etapper for å spise noen mil. Highway one inn til Big Sur (som nå hadde blitt det nye målet) er en av de flotteste motorsykkelveiene jeg har kjørt på. Det er jo derfom man også treffer masse med andre på tur hele tiden, veiene er fulle av krappe svinger (å da snakker vi “europa-krappe” ikke “usa-krappe”) og fartsgrensen er overaskende høy.
Vi kjørte et par timers etapper opp langs kysten og koste oss fælt 😀 .. På en stopp et stykke før Big Sur – etter sola hadde forsvunnet bak fjellene – så var det offisielt “jævelig kaldt”. Fingrene var istapper (iallefall mine – jeg vet ikke med de andre gutta), legger og lår begynte å bli numne og tskjorte under jakka var overhodet ikke nok..mørkt begynte det også å bli. Men i Big Sur så blir det motell og middag.
Big Sur:
Alt var fullt i Big Sur, så mens vi sto å blåste frostrøyk ut av munnen (yep!) så bestemte vi oss for å pushe på til Monterey som var ca 30 miles unna. På bildet over her så ser det sikkert ikke så mørkt ut, men dette var det siste dagslyset vi så. Jeg fikk på meg 2 tskjorter ekstra samt en skjorte utenpå det – så det hjalp noe fryktelig. Men uansett hysterisk kaldt..
Siste kilometerne inn til Monterey gikk i stummende mørke på til dels svingete veier ut fra Big Sur. Kjørte hovedsaklig kun etter refleksene i veibanen og hele greia fikk en sånn “data spill” effekt ettervert. Jeg hadde også et sideprosjekt med å finne en fiks måte å få dette hals/miunn tørklet/bandana tingen – til å dekke nesen, det gikk sånn passe dårlig.
Men det vakke bare fælt 🙂 ..sent i skumringen der så var det noe lys som brøt gjennom skyene ute i havet og man fikk en utrolig flott utsikt over den massive kystlinjen. Veldig fin tur – men det var helt tullete kaldt på slutten der.