På vei hjem til hotellet i Bangkok, veldig sent eller fryktelig tidelig – alltettersom hvordan man ser det. Så var gatene noe tommere en vanlig, jeg tror dette var sånn i 5-6 tiden en gang… Litt frem og tilbake med når steder må stenge å sånn, de holder vel oppe så lenge de vil såfremt politiet og myndighetene får sin bit. (det skal vistnok stenge klokken 02:00).
Uansett, på vei hjem til hotellet så står det folk å pusher pils til turistene. De har sånn kjølebag ting, å så er det 100 baht for en flaske heineken ellerno. De står bare å henger på fortauet, å så prøver de å stoppe så mange som mulig da. Jeg passerte de første 5-6 selgerne uten videre problem, men, det er jo så VARMT må vite. Å Man må jo passe på å ikke bli DEHYDRERT, så jeg tenkte at det kunne være greit med en liten pause halveis og da nyte en kald en på fortauet før siste strekket hjem.
Artig dame som jeg stoppet hos da, fortalte at hun bodde i utkanten av byen – hadde noen unger og familie å hun måtte liksom få solgt så mye hun kunne av dette for å få hjula til å gå rundt, det tviler jeg egentlig ikke så mye på. Pokkers mye fattige folk her, å det er kjipern. Jeg hadde ikke sjangs til å hjelpe til med så fryktelig mye mer en en øl eller til nød to, men fikk iallefall hjulpet til med å hanke inn såpass mye folk at hun måtte gå å hente stoler!
hehe, artig hun der altså :)…
Det som var litt kult her var at dette ble en temmelig bra gjeng, bare trivelige folk, så vi ble sittende å prate en god stund, slik at det ble ennå tidligere. Like verdensvant som en granbusk så presterte jeg å legge fra meg lommebok, begge mobilene og “hvis jeg mister meg selv så kjør meg til denne adressen”-lappen min, på trappene bak der – tidligere på kvelden. Dette hadde da hun fått med seg, så når jeg reiste meg for å gå så kom hun bort med alle tingene mine som hun da hadde lagt på et sikkert sted.. fordi, som hun sa “you where going to loose them” … Det er jo virkelig en helt utrolig kul ting å gjøre ? For det lå garantert en del månedeslønninger for henne i den lommeboken, samt en dyr iphone og en litt spaca MicroMax ting. Prøvde å gi henne noen kroner som takk, men hun skulle jaggu ikke ha det heller.
Rørende historie det der.