Jeg har aldri rotet meg helt ut til sector 14 i Chandigarh, der universitetet ligger. Men i dag var jeg oallefall temmelig nære, etter tips fra sjåffisen så ble det tur ut til sec15.
Dette området ligger jo da fryktelig nære skoler og sånnt, så det er helt pakka med studenter. Fult av butikker og resturanter i hele området, så jeg må vel ta turen tilbake en helg når det er litt sol og lys. Nå for tiden er det egentlig bare surt og kaldt her i byen, etter sånn ca 18 tiden, så blirre bikjekaldt – skikkelig jakkevær. Januar har også fryktelig mye tåke, skikkelig tett tåke, så det kan bli temmelig surt.
Uansett så ligger det en bråte med små spiseplasser i denne sectoren, som da i all hovedsak serverer alle studentene som bor her. Derav så er det grisebillig og ting går fort-fort. Du kommer til dette området som er i hver sone (de fleste sectorene er bygget helt likt), å så er det da inn i bygget der – under tak altså – å så ligger det sikkert 10-15 små forskjellige serverings/resturant/gatekjøkken ting der tett i tett.
Felles bord, som er temmelig vanelig her, så man blir sittende sammen med andre å tygge. Egentlig så er det veldig trivelig, fin stemning å sånn 🙂
Det går veldig mye i kinamat, med noen lokale variasjoner. Men alle kokkene her skal vist være fra Nepal ble jeg fortalt – å jeg kjente igjen en del lukter og retter fra tidligere besøk i Pokhara, så det er vel sånn nepal/kina opplegg. (Nepalsk mat er jo mye nærmere kinesisk enn indisk om du spør meg).
Så, står det folk fra nepal ved grytene – ja da må det jo bli momo’s da, de var bare så sjukt gode de der (du får dem som vegeterian, kylling eller lam/får/sau). I tilegg så kjørte jeg på med et par solide vårruller, en bananshake og no fanta-aktig-brus-ting for å slukke flammene til den der røde chillisausen der. Sinnsvakt godt, totalt trur jeg det kom på 150 rupi – da snakker vi om ca 15 kr alt i alt altså.