Nå står ikke verden til påske!

Jeg var ønsket nede på stasjonen.

 Stasjonen:

Det var vel allerede da en gryende mistanke om at dette kunne ha noe med denne registreringen min å gjøre. Jeg har jo forgjeves prøvd å registrere meg som en sånn permanent resident av denna byen. Jeg har oppdatert dem med utallige dokumenter, sittet i køer og blitt forklart ting på hindi (nod and smile…nod and smile). Jodda! Kom å hent…registration..nede på stasjonen. Wow!, er det altså sånn det ender? Etter snaue 6 måneder så har dem bestemt seg for å bare godkjenne søknadene mine siden jeg har boikottet dem i evigheter?

Neida

Om jeg kom ned så måtte jeg ha med meg enda mer papir, jesus kristus, erre mulig. Jeg har ikke helt oversikten, men det begynner å bli en anseelig mengde papirer på meg der nede nå. Men det store problemet er jo dette med at dem ikke fester noe lit til min noe fancy addresse. Saken er jo slik – leiekontrakten på huset står i firmaets navn, greit, det er signert av en dude på jobben (eller, han er ikke på jobben lengre siden han…..la oss si at han sa opp). Dog så står det i seksjon 8 paragraf 435.b, fragglenes brev til korinterne, at jeg er den som bor der…selv om det ikke er min signatur.

Det holder ikke…

Så har jeg fått jobben her nede til å lage ENDA et brev, stemplet, signert og innrammet, som igjen spesifiserer…i meget klare ord, at JA, jeg er meg – jeg er ingen annen, jeg er her og jeg har tak over hodet. Da med refferanse til leiekontrakt med mitt navn inne i seksjon 8 der en plass.

Men det holder ikke..

Så nå gikk jeg til huseieren, som er sånn skikkelig advokat. Sånn advokat som folk vet navnet til. Så jeg forklarte dette til han, å da gikk det ikke lenge før han produserte et nytt brev…som igjen, spesifiserte at jeg helt klart er meg, jeg har sågar en jobb der jeg ennå er meg (sannhet med modifikasjoner) og ikke minst at jeg faktisk bor der jeg bo – som da også spesifisert i tonnevis av andre dokumenter,

Forskjellen her, er jo at dette brevet signerte han samtidig som han stemplet det med sitt advokat stempel. By all gods, dette så jo helt sjukt lovende ut. Ikke nok med at dokumentet tok for seg alt det tekniske, han hadde jaggu lagt ved to linjer om min person i meget hyggelig ordlag. (Jeg skal spare på det brevet å ramme det inn)

 Fyren med maskingeværet utenfor politistasjonen.

Så right, ned til snuten. Forbi fyren med maskingeværet, så gjennom metalldetektoren som piper hele tiden men som ikke har vakt. Straka vegen til “utlendinger som trenger hjelp” disken,.. Å 5 (5!) minutter senere så var jeg ute igjen….. Med Chandigarh residency police verification big important paper med stempel å signaturer. Wow! 😀

Utlendinger-som-trenger-hjelp-disken:

Inn dødra der, masse papir i stabel, der er mappa mi. Prøvde å ta et bilde inne på kontoret der, men det blekke bra. Uansett, ikke store planer om å komme tilbake hit.

 Jeg måtte kappe vekk en de av det dokumentet her, litt for mye person nummer og passnummer å greier å greier. Men jeg måtte altså oppgi min fars navn som dere ser. Det er ingen spørsmål om mor/kone det er kun manns navn som gjelder her nede ser det ut til. Å av en eller annen grunn så har jeg fått sorte øyner, det kan nok stemme – for den dagen jeg satt med de skjemaene så var det nok temmelig sort blikk.

Så i dag er jeg offesielt innbygger i byen, trur jaggu det ryker en flaske vin i kveld 😀

Epilog:

Det viste seg at dette prosjektet her hadde skapt fryktelig mye jobb for politiet. Fordi dem ikke før langt ut i prosessen hadde innsett at jeg har business visum. Så – by the book – så hadde dem egentlig ikke trengt alle papirene. (HAHA!…*hulk*). Men tingen her, er jo at med dette papiret kan jeg kjøpe motorsykkel og få den registrert med skilter å greier å greier. 10-15 laken så får du en temmelig kul enfield…så i morra er det ut å se på sykkel 🙂

Nå sier dem jo da at jeg trenger førerkort for å kjøpe dette, men jeg har jo førerkort som funker her nede uansett. Det var visst bare noen skjema som måtte fylles ut…… Jeg går bare utifra at det kommer til å gå smidig…smooth sailing..