Da var vi fremme i Mcleod, som i all hovedsak er tibetansk, eller tibetsk, alt ettersom. Det er her Dalai Lama har tilholds sted i eksil fra sitt hjemland. Hele Tibet konflikten er litt tricky, for selv om Kina har tatt dette landet så var det nok aldri sånn at folket i Tibet levde livets glade dager når dem her laman’e styrte landet. Så igjen er jo ikke akkurat Kina et hurraland når vi snakker om menneskerettigheter heller, så noen blir skrudd – usikker på hvem, men jeg tviler det er noen av lederne på hvilken som helst side.
Grusomt kaldt her oppe, når vi ankom så haglet/snødde det. Skikkelig drittvær, munkene så ikke ut til å være innenfor komfortsonen sin iallefall..
Noe av det første vi gjorde var nettopp å ta turen til tempelet til Dalai Lama (han er i California nå ser jeg på web siden hans). Ved inngangen så henger en forblåst plakta som viser navn og alder på de som har gitt sitt liv for frihetskampen. Må vel nesten ta litt forbehold her, men i all hovedsak er vel dette da en oversikt på de som har helt en kanne bensin over seg selv og satt fyr….å flere av dem var veldig unge. Jeg vet ikke jeg, det har sikkert vært et helvette i det landet, men er det virkelig verdt å sette fyr på seg selv? Statsleder som også er religiøs leder – som regel ingen bra kombo. Om dem får det som dem vil så vil jo da landet bli uavhengig, å så havne under ledelsen av en religiøs galning (Dalai Lama’n ja). Så er det da snakk om at den nye lamaen har begynt med reformer for å fikse opp i dette, nja, ok, joa. Så igjen, sikkert bedre enn å være under Kina…..
Kina har visst forresten begynt å fylle opp Tibet med Kinesere, de “lokker” dem inn med flere goder – den ene er at de får lov til å avvike fra denne regelen om 1 barn pr familie. Så det er vel liten tvil om at de prøver å Kinesiere Tibet. Usikker – men jeg går for en “Free Tibet!” enn så lenge.
Den neste Lamaen er kidnappet av Kina, eller som Kina sier: frigjort…alt ettersom. Han er vel 24-25 år i dag, og ingen har ennå funnet ham. På et tidspunkt var han den yngste politiske fangen i verden, eller frigjorte politiske fagen i verden……alt..ettersom.
Hit men ikke lengre, rett opp smuget til høyre der treffer du noen vakter og metalldetektorer. Her er det ikke snakk om en slapp laidback sjekk om du har med deg hagle. Her må alt – alt – av elektronikk og flere andre ting legges bort før du får lov til å gå inn. Så jeg klarte ikke smugle inn telefonen min engang. Skulle veldig gjerne tatt bilde av området inne, med alle munkene som løp frem og tilbake eller salen der Dalai Lama holder seansene sine, men det er ikke lov.
Inngangen til tempelet:
Men det var litt kult da å besøke her, det er jo litt swung over dette med Tibet og Dalai Lama. Å i all praksis så er det jo her eksil regjeringen til Tibet sitter. Men det var overaskende lite, å enkelt, ikke noen fryktelig svære greier. Inne i selve tempelet så var det en liten forhøyet stol der han pleier å sitte når han snakker til sine, å så kunne man legge fra seg donasjoner og gaver. I tilegg til penger var det stabel med sjokoladekjeks og andre søtsaker – blant annet så var det noen som hadde satt fra seg en boks red bull, det passet liksom ikke helt inn.
Som man ser av bildet over så var det heller ikke noe ekstravagansa ved inngangen, desverre som så mange andre steder i India så var det en del plast og søppel. Men altså – for all del – man må jo nesten ta turen innom her når man først er i byen.
