Siden jeg har fått besøk fra gamlelandet så må vi jo ut å sett litt på væla. Palen er en runde opp mot Pragpur – så til Mcleod Ganj og så ned til Amritsar før man tar turen hjem til Chandigarh igjen. På vei til Pragpur så kom vi over et Sikh muesum som tar for seg hele historien til Sikhene som det er en del av i Punjab.
Museumet som ligger i Anandpur Sahib er temmelig nytt, sponset av regjeringen, inneholder det du trenger å vite om denne religionen. Definitivt verdt et besøk om du er interesert i religion eller ikke, historien til Sikhene er ikke veldig gammel – så her får du også en del informasjon om de forskjellige krigene som har herjet India…. Sikhene ble jo en del av dette, siden den siste guruen fikk det for seg at de burde ha en militæravdeling (kjempeplan!, akk!)
Enormt område, veldig forseggjort med både parkanlegg og hovedbygget som har museet/historie komplekset.
Kamera er ikke lov, så her sier Knut midlertidig farvell til sitt.
Telefoner å sånnt er lov da, så det går vel greit så lenge du ikke driver å blitser og styrer der inne. Jeg klarte dog å begrense meg litt.
Fikk utlevert slike audio greier, så kan man høre på litt bakgrunnshistorie mens man trasker rundt. Ikke så dumt det egentlig, får litt mer uttav det. Jeg hadde fra før lest meg opp på de forskjellige guruene som hører til Sikhene – så det gir jo litt ekstra selvfølgelig. Man vet litt om navnene, rekkefølgene og prinsippene. (Veldig lettleste greier dette med sikhene, det er jo ikke akkurat skrevet i år 2000 før kristus)
Siri poserer med en Cola på kiosken utenfor anlegget.
Vi var temmelig heldig med dag og tidspunkt, det var nesten ikke folk der. Været er også helt perfekt, med type god norsk sommer.
Her er det jo ingen gamle bygninger eller annet slikt, dette er en plass du går for å lære om Sikh religionen. Adgangen er gratis, det var iallefall slik når vi var der. Å så er det jo slik at siden hele dette området er såpass knyttet opp mot Sikhene, så er det litt greit å ha dette med seg når man skal se på flere av de andre gamle fortene og templene. Så vet man liksom litt om historien bak alle navnene og krigene, gamle bøker og trær som guruer hvilte under – som senre ble pilgrims steder..å sånne ting.
