En kollega på jobben giftet seg her på lørdan, så da måtte man jo nesten ta turen nedover for å gratulere å sånn. Bareilly ligger ca 5 timer kjøring fra Delhi, sør-øst – vistnok ikke det beste nabolaget i India. UP som staten heter, Utra Pradesh (ellerno) sliter med et generelt dårlig rykte sier dem.
Fremme i god tid i forveien, det skulle vel starte i 5 tiden – men såpass oppegående er man jo, at man vet at det egentlig betyr 9 tiden her nede. Kan si fryktelig mye fint om Indere, men punktlighet er ikke det første man tenker på liksom. For meg så det ut som de hadde en del igjen før de var klare.
Bildet nedenfor her er den plassen der selve bryllupet finner sted. Dette starter godt utpå kvelden/natta, og kan pågå i mange mange timer. Det er bønn og diverse ritualer som man må gjennom.
Hele dette området i byen var egentlig kun en stor bryllups-arangements plass, slike resorts som dem kaller det. Stedet vi skulle være på hadde to bryllup denne dagen, og de to nabo stedene var i full gang dem å. Big business dette her.
Sparsh Lawns, basicly et svært område som ble rigget til med sitteplasser, spiseplasser og scene med DJ.
Jeg har en video, men jeg lurer på om Blogger mener denne videoen er for stor. Jobber med saken. Forresten så har jeg nå gått over til “Blogsy” for å skrive dette her, veldig kjekk app til ipad. Ser ut som jeg kan sette på noe sånn autokorrektur feilrettings greier, men systemet ser ikke ut til å forstå gramatikken min…:)
Brudgommen ankommer med sin familie og venner, de har da gått fra hans hus til festen. Fullt trøkk med musikk og dans, det er dette jeg har video av..må se om jeg får komprimert den ellerno. Før de kommer inn på gifte-seg-plassen, så er det en del tradisjonelle ting som skjer. Søstre å mødre er oppe i vognen med noen lys og greier – påfører han noe i annsiktet. Så er det kompiser og brødre som er oppe med penger og generelle lykkeønskinger på det som da er hans siste dag som enehersker over sitt eget liv..før kula lenkes til hans leggg. Tornekronen settes på og han fremtidsutsikter blir en evig grå tåke av annsvar og forpliktelser. Som en kompis ofte siterer fra en eller annen film: “.. Being married is nice, if you can stand the pain.” Hehe. Neida! Flotte greier dette her altså 🙂
Sikkerheten er på topp, det er vist vanelig med en vakt med gønner i dette området. Er han riktig heldig kan jo bryllupsfølget skremme opp en flokk med ryper feks. Da blir det fest i heimen – med mindre man er vegeterianer da, for da har det jo ikke så mye å si fra eller til.
Småfugl jakt er nok stort sett ikke så utbredt i India vil jeg tru….. Uansett!
Et håpløst dårlig bilde av denne vogna:
Dette var kanskje bedre, så da burde jeg kunne slette det som er over her. Men denne Blogsy appen altså..
Så er det opp på scenen der folk kommer opp for å ta bilde og gi sine lykkeønskinger. Jeg var oppe jeg også, men følte ikke situasjonen tilsa at jeg kunne kjøre en selfie der oppe. Jeg skilte meg nok ut som det var, så jeg får se om det kommer ut noen offesielle bilder ettervert. Bruden er ikke her ennå, hun kommer litt utpå kvelden når de første rundene med folk har roa seg litt.
Brudgommen, bildet nedenfor. (Ja, det sier vel egentlig litt seg selv at det er bildet nedenfor forsåvidt)
Her er vel bruden kommet også, lang kø med folk som skal opp å hilse på og få tatt bilde. Hele hilse/foto seansen tok vel en to tre timer. Hele tiden mens DJ pumpet ut musikk.
Serveres mat og forfriskninger hele tiden (dette var vegetarbryllup, alkoholfritt), så når det snart-gifte paret endelig får satt seg ned til middag så begynner folk å trekke hjemmover. Vi ble bedt til bords også, sammen med familie og venner. Tradisjon tro så gir brud og brudgom hverandre en bit mat hver.
Når dette er unnagjort så er det en liten pause før de trekker inn i salen der selve giftemålet finner sted. Her er det da mye mindre mennesker, da de fleste er gått hjem. Familie og noen venner blir igjen, forstod det slik at de kom igang med dette ca 01 på natta, å så var dem ferdige etter 3-4 timer. Dette er da “express” versjonen, og så var det på n’ igjen på morgenkvisten etter en liten pause. Tar man hele sermonien i et strekk kan det gå opp mot 7 timer.
Jeg var innom denne sermonien også, men fikk meg liksom ikke helt til å ta bilder av det heller. Det ble litt sånn veldig “turist aktig” ting å gjøre.
Men bra bryllup altså, selv om det var en solid kjøretur nerrover og ikke minst hjemmover igjen.
Posted with Blogsy