Lang tur i dag igjen, snaue 55 mil i sol&varme. Fikk kommet oss avgårde i en helt ukristelig tid, klokken 8 ja. Og begynte å spise kilometer med en gang. Lange evinnelige rett frem strekker hele dagen, men terrenget ser også ut til å endre seg litt og vi begynner å se litt mere kuppert når vi nærmer oss Karratha.
Rød sand og minimalt med vegitasjon…å så varmt varmt varmt. I dag har vi vel også vært nærmest å gå tom for bensin. Nå har vi jo en ti liters kanne med oss for sikkerhets skyld, men allikavæl. Rullet inn på (jan det ha vært Nanutarra??) bensinstasjonen med måler som viste at jeg hadde 2 kilometer igjen å kjøre. Nå er jo ikke dem målerne helt 100% da, så jeg hadde vel en liter eller kanskje 2 igjen. Men stopper man midt ute i ingenting her så er rådyra gode altså.
Nærmere Karratha så begynner gruvedriften å bli domminerende, samt noen steinbrudd og gassverk. Ikke like mye tursime som litt lengre sør. Bildet nerrafor var vel to snaue timer fra Karratha – som du ser så er det skrevet på både engelsk og australsk. Det er vel sikkert en del tilreisende arbeidskraft her i området.
Litt kult bilde, fra langt ute i ingensteds. Skulle tatt det med en litt vassere kamera.
Noen timer før vi kom frem så var det lunsjstopp på roadhouse. Vi har engetlig bare sett slike i hele dag, totalt øde strekning. Å så 3-4 roadhouse med bensin og no mat spredd uttover 55 mil vei.
Denne plassen lå i absolutt midten av ingenting, den hørte til en “by” som er så liten at jeg ikke finner den på kartet. Det var en gruveby, altså det bodde vel bare folk der som hadde med gruvene å gjøre. Overalt så var det kun folk i slike gule vester som vi skulle se i hele byen også. Det er ingen som reiser på ferie her vøtt..
Se på den burgeren der a,,,mmmmm,,
Nei men altså uansett – vi er fremme i Karratha, sjekket inn på motel med både AC og kjøleskap så det er stor lykke. I morgen er det kun 22 mil til neste stopp – så det bør gå temmelig radig oppover.