Endelig fremme i Broome

666 km (ja! 666 km) i sviende varme – LANG dag, men nå fremme i Broome. Bilder og oppdatering i morgen, for det skjedde litt i dag altså. Stikkord: sykkel-i-hull-med-velt.politi og tom-for-olje. Så – action action action. Men alle i kjempeform, nå erre avslapping og debrief!

Fremme i Port Headland

Bare 22 mil på sykkelen i dag, så temmelig rutine. Sjekket inn på Portheadland Hospitality inn her nå, ac’n på full styrke og minibaren raidet.

Noen bilder fra turen opp mot Port Headland:

Masse masse rett-frem kjøring i dag også, 39-40 grader – Eller, vi er ikke helt enige der, for alle sykklene viser litt forskjellig. Men snittet av alle målere er ca 39-40 på det varmeste da.

Bildet over er av en “ku”, de er ikke farlige med mindre man tirrer dem. Vi holdt oss på sikker avstand, har lest masse om hva slags ødeleggelse dem her dyra kan forårsake når dem går amokk.

Kan e pissa her ? (den er vel fryktelig intern da, men dog). 🙂
Fikk jaggu filmet litt i dag også, dette da vel og merke med iPhone i fart. 15 kilometer fri sikt og ingen biler – da kan man våge seg til det vøtt.
Videoen under her er Remi på vei over slettene inn mot Port Headland, å så i videoen under der igjen ser man Tom på samme strekningen.
Port Headland ser ut til å være omringet av gruvedrift og generell industri. Hotellet ligger nærmere stranden da, så her ser det ut til å være litt mere turistete forhold. Går visstnok noen solide godstog utifra denne byen, hovedsaklig med jernmalm – men det ser også ut som dem driver stort med saltproduksjon. Ser ikke ut til å gå noen jernbane  linjer nær hotellet da – der hadde vi jo en del issues i fjor. Kjekt å få en god natt søvn her i dag, for i morra er det 62 mil kjøring inn mot Broome.

The trailerhood

Morgenstund i Karratha, kaffe og internett. Satser på å rulleavgårde om en times tid til Port Headland. Ikke så lang tur i dag, ca 22 mil nord-vest.

Kaffekopp i solen, sammen med 20-30 fluer.

Noen vei bilder mot Karratha

Lang tur i dag igjen, snaue 55 mil i sol&varme. Fikk kommet oss avgårde i en helt ukristelig tid, klokken 8 ja. Og begynte å spise kilometer med en gang. Lange evinnelige rett frem strekker hele dagen, men terrenget ser også ut til å endre seg litt og vi begynner å se litt mere kuppert når vi nærmer oss Karratha.

Rød sand og minimalt med vegitasjon…å så varmt varmt varmt. I dag har vi vel også vært nærmest å gå tom for bensin. Nå har vi jo en ti liters kanne med oss for sikkerhets skyld, men allikavæl. Rullet inn på (jan det ha vært Nanutarra??) bensinstasjonen med måler som viste at jeg hadde 2 kilometer igjen å kjøre. Nå er jo ikke dem målerne helt 100% da, så jeg hadde vel en liter eller kanskje 2 igjen. Men stopper man midt ute i ingenting her så er rådyra gode altså.

Nærmere Karratha så begynner gruvedriften å bli domminerende, samt noen steinbrudd og gassverk. Ikke like mye tursime som litt lengre sør. Bildet nerrafor var vel to snaue timer fra Karratha – som du ser så er det skrevet på både engelsk og australsk. Det er vel sikkert en del tilreisende arbeidskraft her i området.

Litt kult bilde, fra langt ute i ingensteds. Skulle tatt det med en litt vassere kamera.

Noen timer før vi kom frem så var det lunsjstopp på roadhouse. Vi har engetlig bare sett slike i hele dag, totalt øde strekning. Å så 3-4 roadhouse med bensin og no mat spredd uttover 55 mil vei.

Denne plassen lå i absolutt midten av ingenting, den hørte til en “by” som er så liten at jeg ikke finner den på kartet. Det var en gruveby, altså det bodde vel bare folk der som hadde med gruvene å gjøre. Overalt så var det kun folk i slike gule vester som vi skulle se i hele byen også. Det er ingen som reiser på ferie her vøtt..

Se på den burgeren der a,,,mmmmm,, 
Nei men altså uansett – vi er fremme i Karratha, sjekket inn på motel med både AC og kjøleskap så det er stor lykke. I morgen er det kun 22 mil til neste stopp – så det bør gå temmelig radig oppover.

Mini Grand Canyon

Veldig mini grand canyone, men dette er da et av dem helt sikkert uttørke elvene fra hine håre dager. Svær kløft som skjører seg lang inn i landskapet fra kysten rett sør for Exmouth (Yardie Creek Nasjonalpark område).

Parkerte sykklene å tok ut i sommervarmen, uten vann og solkrem selvfølgelig. Vikinger vøtt.

Det kommer sikkert ikke så greit frem i bildet over, hvor varmt det egentlig var. Men jeg kan si at her passer det å bruke beskrivelsen “jævelig varmt”. Hysterisk lunt.. Bildet over er det siste jeg fikk tatt med kameraet på mobilene, for den ble overopphetet og ville ikke fungere lengre. Jeg for min del hadde valgt sort anntrekk denne dagen og flere av mine funksjoner begynte også å bli svekket jo lengre inn jeg kom.

Det så ut til at gopro kameraet mitt funket greit da, står å kopierer nu!, så.

##legg inn video her##

Remi var like bak meg og har fortalt om en kenguru han jaget rundt nede i smeltedigelen her. Jeg så ingen kengisser men det var utrolig med fugleliv. Det er litt rart, for ellers så er det ikke så allverdens med lyder langs veiene eller nede ved strendene. Men her inne var det et skikkelig leven, litt kool.

Det var en slags sti innover dalen, merket med slike store hvite pinner som var naglet fast til noen steiner. Bildet over her er når jeg er på vei ut og opp, kameraet hadde fått kjølt seg ned også. Som du ser så at det overhodet ingen store hvite pinner her…..heldigvis så fant vi en bak busken til høyre der. Motorsykkelsko, ingen vann og ingen solkrem – kjempeplan! Gikk så fint atte.