Posted on

Litt fra Exmouth

Sjekket inn på motell i Karratha nå i dag, det har vært noen mil siden sist delvis grunnet råtten internett forbindelse. Denne Micromax telefonen jeg pleier å bruke som access punkt vil ikke spille heller, den nekter å gi meg 4G hastigheter. Så jeg har dyttet Telstra kortet inn i pc’n, å den gidder man jo ikke dra frem ved en hver stopp.

Når man da endelig kommer frem til dagens mål, og møter utsikten fra rommet slik som bildet over. Så forsvinner nok siste rest av motivasjon også.
Bildet over er forresten fra Exmouth, det var byen vi kjørte til etter Coral Bay, ikke lange kjøreturen ca 15 mil nordover. Den turen gikk ikke via North-West Costal Highway (Highway1) i det hele tatt, vi fulgte mindre vei direkte opp. Kjapp tur, det er veldig mye rett-frem og dersom det er noe annet, så er det helt slake svinger der de ber deg sette ned farten til 80 eller 90 kmt.
Sånn resort hotell dette, med dyr øl i dyre resturanter. Men så var det jo også fryktelig behagelig da, tidligere på dagen så stor jeg som sagt å pusset tennene i saltvann.

Exmouth ligger helt i nord enden av denne odden (svær odde da) som stikker ut fra fastlandet. Her så det ut til å gå mye i fisk å sånn – i tillegg til turisme. Hotellet vårt lå rett ved havnen der båtene dro ut på morgenen for å jakte torsk..eller, snapper er visst tingen her. Alskens typer med snapper.
Sportsfisker på bildet nedenfor tipper jeg, grådig lange fiskestanger.

Inngangen til havnen i Exmouth var skikkelig konstruert for å gi ly for uvært. Ikke noe sånn helt utenom det vanelige det da, men det de hadde gjort her var å fortsette å grave. Så det gikk kanaler langt inn til boligområdet ved siden av og bak hotellet. Nesten bygget opp slik som man ville gjort med veier til hus, men her var det altså kanaler. Så hvert hus fikk sin egen brygge og båtplass. Så ut til at det ikke var billigste stedet å bo i byen da.

Her må jeg jukse litt også, låne fra google. For bildet jeg tok av dem her kanalene ble jaggu ikke bra. Så passer vel flyfoto bedre for å vise også da. Hotellet vårt lå da ved stranden der på høyresiden – gammelt bilde dette, så det var ikke så mye som var bygget ennå.
Vi hadde to dager her, så da fikk vi brukt en dag innom nasjonalparken også. Exmouth ligger på østsiden, å parkveien gikk, eller det gikk jo ikke – den går der fortsatt, ned på vestsiden. Kystlinjen i Australia er helt strøken, men går mye i det samme da; sand og strand.
Vlamingh Head Lighthouse, et av de få stende vi kom oss litt opp i høyden.:

La til dette bildet mye for min egen del, ting som må googles! AIS og AMSA

Litt bilder fra kysten nedover:

Flotte veier, asfalt hele veien ned til det bildet man ser rett over som er slik en gorge – kløft, dal, ravine ting. Vi hadde en gåtur inn en slik en tidligere på dagen også – driver å ser om jeg kan få ut en video av det etterhvert. Kjøringen med sykkel neddover her var fin også – det gikk ikke bare rett frem, ble iallefall litt svinger og greier.
Nå får vi sjå om filkopiering snart er ferdig, så kan jeg vippe ut litt bilder fra denne trasketuren vår inn i denne ravine/kløft tingen.
Posted on

Backpacking vs Man

Jeg fikk ikke tatt noen bilder av dette backpacking stedet, for det utartet seg litt i går. Vi opererer jo med konstant fredag, men i vanlig tidsregning så var det vel lørdag i går. Å derav en stor hurradag for folket på Club Backpacker.

Det skal de ha da, de hadde et greit område rundt bassenget, med bar og billiardbord å sånn.:

Det ble en sen kvled, jeg byttet bort sykkelen min med et fly – sang irske protest sanger med irene å godsnakket med de engelske for å glatte over. SAAAAAM MISSILIES.. IN THE SKYYYYY!
Når dem stengte ned her så bar det rett til stranden, heldigvis holdt jeg meg langt unna båter denne gangen. Ingen skader skjedd.

Men helt ok plass, tingen er jo bare at dette er det absolutt billigste alternativet som finnes før telt. Det vanelige problemet med at det ikke er varmtvann i dusjen var her byttet ut med at det ikke fantes kaldt vann i dusjen. Det var også bare saltvann i kranene. Så på morgenen i dag, med en litt tyngre fest ennå friskt i minnet, så var det ut å pusse tenner i lunket saltvann. Jesus hadde sine lidelser i påsken, men det har jaggu vi hatt også altså.

Ja – jeg vet ikke om alle har sett denne videoen til Primal Scream – Country Girl, om ikke så foreslår jeg at du kommer de gpå youtube å sjekker den. Uansett så fikk vi oppleve live versjonen av den jenta i går. Det var iallefall det første jeg tenkte når jeg så a’, Fikk kun ett bilde desverre – når hun prøver å fiske opp stolen hun nettopp pælma i pool’n. What do you do ? .. Im a baker!! sa hun, tenkte ikke noe mer på det før vi var innom bakeren dagen etterpå for frokost – hun hadde nok ikke beste dag på jobben,

Ikke mye kjøring i denne byen, det ble tid til laxing på rommet og en liten tur på stranden.

Posted on

Første langtur og Coral Bay

På fredag, i går da, så hadde vi turens første langstrekk. Rett over 58 mil fra Monkey Mia til Coral Bay, fælt langt. Vi måtte først ta turen tilbake til Overlander ved highway 1 før vi kunne forsette på hovedveien nordover, her var det også bensinfylling til randen – går man tom utti her så blir det fort et lite prosjekt uttav det.

Det er skikkelig øde, ikke tegn til begyggelse eller noenting – men det er noe trafikk da, så det er jo litt kjekt i tilfelle noe skulle skje.

Lite å fortelle om turen egentlig, vi lå på ca 120 kmt hele veien – i 40-43 grader. Det er en rar følelse å lukke visiret på hjelmen helt igjen å så oppleve av det faktisk blir “kjøligere” en å kjøre med det halvåpent. Samtidig så kjører vi også med jakker og bukser allesammen, men det går faktisk greit – det er kun når vi stopper at vi må vrenge av oss jakkene ihf. Hjelper en del med å beskytte fra solen også, for den brenner temmelig hardt.
Bensinfylling og turens dårligste lunjs i Carnarvon.
Litt sånn maurtuer som begynner å poppe opp langs veien nå også, det skal visst komme flere av dem lengre nord.
Fremme på Nigaloo Club Backpackers, Coral Bay, rett etter 16:00. Dette er jo da som navnet sier – en backpacker tyoe plass, så standarden er vel ikke den helt store. Vi har 3 dobbeltrom hver – uten dusj/dass og til Remis store fortvilselse, ingen kjøleskap. Litt AC problemer var det også – samt at jeg fikk en ferdigsovet seng som desperat trengte nye sengetrekk. Årna seg da – vi fikk tilogmed en gratis øl hver i baren siden vi hadde hatt litt issues. Sinnsykt hyggelige folk som driver denne plassen da.
Vi var jo dehydrerte som fy etter den lenga turen, så et par øl måtte til. Fosters, Victori Bitter og Melbourne Bitter, Emu Bitter – samme øl – forskjellige bokser.
Skal hive ut litt bilder av denne plassen etterpå, høydepunktene må vel sies å være fellesdusjene som ikke har kaldvann men lunket saltvann (jepp – det er ikke ferskvann i dusjen) – hysterisk skittne tepper og muligheten for å høre på naboen som kvitter seg med gårsdagens kebab mens du selv pusser tennene. 

Posted on

MC kjøring i Francois Peron National Park

En liten videosnutt fra meg og Remi sin test av sand kjøring, litt trening her og kanskje litt lettere sykkler så skulle dette gått unna. Vi kom oss som nevnt ikke så veldig langt inn, kun til denne saue ranchen. Etter det så var det dypere sand og mindre vei – så der hadde vi nok ikke hatt sjangs.

Varmt da – det er det jo hele tiden. Sikkert masse ulumskheter ute i ørkenen der også. Hang advarsels skilt før vi kjørte inn i parken som fortalte om alle de farlige dyrene.

Posted on

Litt bilder fra Monkey Mian og Denham

Fremme ved Monkey Mia Resort godt utpå ettermiddagen, dette er vel et av de bedre stedene vi skal bo på iløpet av turen, bare vent å se på billedspesialen fra Nigaloo Club Backpacker om en dag eller to – det vakke helt samme standaren gætt. Men her annkom vi til palmer og strandbar, selvfølgelig stengt resturant – men det begynner vi å bli vant til.. Australia, stengt, sånn er det.
En bråte med emu’er som trasket rundt på området, og tildels på veiene rundt Monkey Mia. Det hang skilt inne på hotellområdet som sat at: Dersom du skulle komme i krangel med en emu, og den bestemte seg for å begynne å bli voldelig – så ville da denne emuen bli “destroyed”. Terminert, eller ødelagt – den ville altså bli skutt tipper jeg. Nå tviler jeg på at Emu’n forstod det skiltet, men det er vel blitt lært dem ved å statuere eksempel vil jeg tru. Fredelige fuggler da – de ble også servert i resturanten borti gata.

Enda en emu over og under der, emu overalt.

Utpå kvelden måtte vi teste de lokale delikatessene, dette var noe de kallte “mojito”. Ble noen av dem…

3 more mojitos mate!

Lett frokost dagen derpå, mojito er jo veldig mettende – sikkert derfor man ikke hadde mer matlyst.

Vi hadde hver vår leilighet rett ved stranden, med egen uteplass og greier. Fantes overhodet ikke wifi dekning der da, dette var fordi leilighetene var “hurricane prrof”. Så – det erjo bra DET da.

Bildet under, utsikt fra rommet. Ikke galt det..

Monkey Mia er jo ikke en by, det er bunn å grun en nasjonalpark med et hotell. Ca 2 mil unna så ligger Denham som da er byen folket bor i når dem ikke – tipper jeg – jobber i turistnæringen. Bensinstasjoner og 15 minibanker som ikke funker – samt 15-20 resturanter som er åpne mellom 17:00 og 17:25 hver dag for middags servering. 

Vi fuler egentlig så fort vi ser en benser, det er jo ikke stort problem her ute mot Monkey Mia og Denham – men lengre inn i landet så er det langt mellom dem. Så vi fikk kjøpt oss en 10 liters dunk på butikken her – så har vi til når vi står fast i ørkenen lengre nord.

Denham coastline..(coastline høres litt mer snasent ut enn kystlinje lizzom)

Ved inngagen til Francois Peron, national park. 3-4 kilomter utenfor Denham. Jeg har sett dette på andre parker også, de er ubemannet, å så har dem slike skur som dette der man registrerer seg selv. 6 dollar for å komme inn – men vi skulle nok lest å sjekket litt i forkant her. 

Veiene var sand – fin sand, så det å dra sykkler på godt over 200 kilo innover her var ikke lett. Det var noe asfalt/stein dekke i bunnen – men der det tittet opp av sanden av og til så var det jo igejn såpeglatt. Så det gikk ikke fort innover, var et par situasjoner der man vel egentlig skulle ligget med nesa dypt nede i sanden, men heldigvis så gikk det bra da.

Noen kilometer inn i parken så kom man frem til første stopp som var en gammel saue ranch – saue stasjon trading place stop thing. Her innså vel jeg og Remi (ja for nå var det kun to) at vi ikke kom lengre. Her sto folket i 4hjuls trekkerne sine å slapp luft ut av dekkene for å klare veiene videre innover. Vi måtte bare innse at det var huit men ikke lengre.
Men, man fikk da sett en utmerket saue ting da.

Øde som fy, i gamle dager så var det bare sauer her – samt noen helt få arbeidere. Så, da, ja, man kan vel bare TENKE seg situasjonene som utspillte seg her etter noen flasker av den lokale hjemmebrenten. “In the dessert no one kan hear you baah” – Old sheep saying, anno 1748.

Realtivt stort område midt i ørkenen, sikkert bygget her på grunn av tilgang til grunnvannet. Liten grønn oase i midten av ingenting.

Remi i myggnett, jeg har kjøpt jeg også. Det er bortimot umulig å traske rundt på dem her stedene uten noe slikt. Det er så sykt mye fluer. Å så ser det jo så utrolig kult ut også da!

baah! BAAH!… hold still!.. haha, neida altså – eller jodda altså, sauebødenr vøtt 😀 
Jeg har en liten videosnutt fra kjøreturen inn her også, skal få mekket til noen klipp å legge ut. Men det går såpass sakte at det nesten er flaut – ingen av oss har jo noe veldig erfaring med kjøring på slikt underlag. Vi mener vel at trikset er å holde farten oppe – men det er store tunge sykkler, så tipper den over i stor sand dyne så er det ikke bare bare å løfte den opp heller.

Posted on

Monkey Mia, delfin titting

Tingen med Monkey Mia er dem her delfinene som kommer helt inn til stranden for å få mat. Det var visstnok en marinebiolog (sikkert en marinebiolog) eller en park ansatt som begynte å mate delfinene, å så ble det en ting uttav det. Delfinene, smarte dyr vøtt, plukket sikkert fort opp rutinen for gratis mat og kommer nå daglig inn til stranden for å få fisk av de rare menneskene.

Når man leser litt om dette stedet så får men jo en ide om dette med å se delfiner på nært hold. Å det er jo , flott det, men det var vel så som så egentlig.

Man får beskjed om at delfinene kommer inn ca 7:45 på morgenen, å når man kommer der så har dem sperret et tau over stranden å man må opp på en platform å stå i kø (du ser den platformen bak der). Der får man sikkerhets informasjon om mating av delfiner – samt beskjed om at det kun er 2-3 personer som faktisk får lov til å mate dem.
Så er det ned i vannkanten, og den ellers åpne stranden der man kan traske som man vil (dersom man bor på resortet der da, som har tatt litt eierskap i hele området) får man beskjed om hvor langt ut man kan gå – samt at man må stå på rekke slik at alle kan se. Det er kameraer og videokameraer ad mass, go pro kamera på stang for å komme over folkemassene….naah. Sikkert stas for ungene, men er du over 5 år gammel så er det bare over hypa svada.

Men altså – herregud – stedet var flott det. Men denne delfin tingen var tullete, skal legge ut litt bilder fra plassen ettervert. Det ble både øl og mojitos utpå kvelden vi annkom – å det var jo det som var tingen, for dette bildet over er jo fra 07:45 på morgenen, etter de nevnte øl og mojitos..og gt. Så man la jo ned en liten effort i å komme seg opp.. å så varre så mye folk a gitt ! 😀 

Posted on

Back online og stromapolites

Da er jeg “endelig” på nett igjen, de fleste stedene vi har vært innom har vært helt episk elendige på wifi. Nå er det jo ikke så hysterisk viktig å være på nett hele tiden, men man er jo litt vant til det. Jeg begynte med et Vodafone sim kort som jeg kjøpte i Perth, håpløse greier med elendig dekning (funket ok i Perth da, men ikke når man kom ut av byen). Nå gjorde jeg det som ble annbefalt fra dag 1, kjøpte Telstra sim kort, å nå ser det ut til at jeg kommer til å nyte 4G hastigheter resten av turen. bank i bordet)

Men, nå som jeg først er online så tenkte jeg å legge ut litt bilder fra “the stromatolites” ved Hamlin Pool rett ved “inngangen” til Shark Bay. Dette området er på verdensarv listen og hele kysten er full av diverse greier å greier. Men dem her stromapolites tingene er hoved greia da. Vi kom jo opp highway 1 fra Monkey Mia, å så tok vi av til venstre rett etter Overlander – som i all hovedsak er en bensin stasjon. Hamlin Pool ligger bare noe drøye kilometer opp veien.

Noen av de, eller DE, eldste livsformene på jorden. Flere millioner år gammle og omtales gjerne som levende fossiler. Så det er vel dem vi stammer fra, tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar som vokser å gror nerri der ennå.
Vannet her er visst helt sjukt salt, dobbelt så salt som “vanelig” saltvann. Så det er lite annet liv som kan kødde til forholdene for stromapolitene – som da er bakterie-alge greier som vokser og gror. Det eneste vi så av annet liv var noen helt små fisk som svømte mellom dem. Ja å så fluer da, helt grusomt mye fluer – man forstår ikke hvor mye fluer det kan være før man har opplevd detta.

Flott område, ingen dollar for å komme inn – å så bygget en helt enkel gangvei ut i havet der man kunne ta en runde ut på for å se.

Posted on

På veien, fra Kalberri mot Monkey Mi

Litt kjappt sammenklippet videosnutt med noen kilometer vei ut fra Kalberri, på vei mot Monkey Mia. Været har vært helt strøkent hele veien, og vi kan ligge jevnt i 110-120 Kmt. Men man må som nevnt holde litt utkikk langs veiene, det er masser av skilt som advarer mot kenguruer og andre dyr. 

Heldigvis så holder de fleste dyrene seg borte fra veien og solen midt på dagen, å det er størst fare for å treffe på noen når solen begynner å gå ned.