Ikke lange turen i dag, opp til Cervantes er det bare drøye 20 mil. Men man kjenner det altså – de setene på BMW’n ekke like comfy som Road King’n til HD. Blir spennende når vi skal kjøre den ene dagsetappen på 600km – oh joy.
Bildet over er fra Lancelin, ikke så langt unna Cervantes. Vi fulgte tips fra dem her folka som har hjulpet oss med å sette opp turen – de har jo kjørt her noen tusen ganger før, så dem vet vel hva dem prater om.
Lancelin var fint det, lå ved kysten og så ut til å ha solid med fiskere. Hotellet vi spsiste lunsj på bekreftet dette, masse sjømat.
Ser du fiskebåten over der, ja?, ja så det var veldig mange fler ved siden av den da. Jeg farer ikke med jug -men man må jo veie litt frem og tilbake hvorvidt det er så fælt spennende med sånn fiskebåter da. Så igjen, så har jeg skrevet så mye om det at det liksom fordrer bilde bevis, men her får man bare stole på hverandre.. Muligens om dere zoomer inn med google maps, så kan dere finne dem selv.
Her igjen altså, de båtene ligger RETT TIL HØYRE der, akk!. Men uansett – strøken plass, blå himmel.
Luns stedet nerri der.
Dette stedet besøker man for de store sand dynene man ser i enden på bildet over, massive saker som strekker seg som tunger innover i landskapet – kritt hvite.
Frenme i Cervantes, på Pinnacle Motell
Pinnacels, ja det er derfor vi er her. Dette er stein søyle ting av limestone – visstnok bygget opp av tusenvis av skjell som er presset sammen for flere eon siden. Parken (6$), ligger rett utenfor Cervantes og er nok en av de få grunnene til at dette stedet har resturant og bensinstasjon.
Kult nok å ha fått med seg dette da. Tingen er jo da også å se dette ved solnedgang – så da ble det slik. Vi har jo i bakhodet dette med kengiser som er aktive ved morgengry og solnedgang. Å jaggu faen, rett ute av parken – jeg ante fred og ingen fare, så kom det en kenguru sprettende ut i veien. Jeg har blitt fortalt at jeg gikk klar av den med rett under en meter. Det var litt sånn miksede følelser nå den dukket opp. Først så fikk jeg en sånn “Oi, kenguru – så kult”, så et mikrosekund senere kom det en mer “Å faen, jeg er på kollisjonskurs med en kenguru!!!” Men det gikk altså bra, og resten av de 17km tilbake til hotellet gikk meget sakte 🙂
Det var noen fine bilder, pass dere for kenguruer de løper fort