På vei til jobben i dag så kom vi rett på en trafikkulykke, det er jo ikke akkurat super-uvanelig det men dette er første gangen jeg har sett noen ta livet av en ku. I løpet av to tre minutter var det fullt av folk på plass, de la ut steiner i veien for å omdirigere trafikk og folk løp til med vann som kuen kunne drikke.
Kuer er jo skikkelig, solid, hellige her nede – og i Punjab så kødder du ikke med kuene. I dette tilfellet så var det jo absolutt ingen tvil om at denne her snart skulle beite på de evigrønne markene i himmelen, eller da eventuelt gjenfødes som mellomleder eller popstjerne i Canada. Hvem vet…
Uansett – den hadde det ikke bra stakkar, lå å sparket svakt med det ene benet og hadde det vel temmelig kjipt. Nå er det jo slik at her skulle man vel bare hentet en kniv å put-it-out-of-its-missery, men det er ingen som kommer til å gjøre dette. Så denne må ligge og sparke til den er ferdig…
Vi var der vel 1 minutt etter det skjedde, så vi så bilen og sjåføren som hadde truffet den…eller henne da. Han så litt shaky ut, Bilen hans hadde fått en solid smell også, ikkesant – treffer du en ku i 50 kmt, så smeller det. En annen bil hadde også stoppet, og etter litt oversetting så ble jeg fortalt at han egentlig bare sto å fortalte den andre at han måtte komme seg bort så fort som overhodet mulig…hvilket han gjorde.
Kuer – slik jeg har forstått det – er ikke eid av noen, stort sett. De er ville og fri til å gjøre hva dem vil, noe de også gjør. Det finnes også kuer som er eid, men da er dem merket og gjerne holdt litt mere kontroll på, dem andre roamer rundt i landsbyer og fikser mat og nyter oppmerksomhet. Jeg ser det stadig vekk på vei til jobben på morgenen, biler stopper opp langs veien og løper ut med mat til dem, dette da sikkert noe som bringer hell og lykke.