Posted on

Panama Kanalen

Likeså den vetle Tigeren og den vetle Bjørnen så kom vi oss til Paanaama til slutt, å om det er en ting man må gjøre når man først er her så er det jo å få med seg dette massive byggverket som er Panama Kanalen.
Panama Kanalen fyller 100 år i år, eller – i 2014 strengt tatt. Så det vil si at den ble ferdigstillt i..skal vi se, to i mente, å så trekke fra kvaderatroten..12 i mente. Ja, ferdigstillet en gang sent på 1600 tallet da tipper jeg. Slettes ikke verst. Frem til de bygget Hoover dammen i USA så var dette menneskehetes største byggverk, om man tar allt stålet som er brukt her så vil man kunne bygge 3,6 Eifeltårn.

Tradisjon tro så fulgte vi innstrukser fra Panama Canal Tours (det er kun to båter som kjører dem her turene, men det er massevis av byråer som selger turene. Så jeg vet ikke akkurat hva selve båt firmaet heter), å møtte opp til avtalt tid – som man gjør. Vær der 08:15 sa dem, så Nordmenn som vi er var vi der selvfølgelig 07:45. Dette burde vi vel egentlig ha lært nå, men det var jo selvfølgelig ingenting som skjedde 08:15… Ca 09:30 så rullet vi avgårde i buss.
Ja, for tingen er jo at vi egentlig skulle hatt en sånn full-transit tur, å dem går kun på lørdager. Men nå hadde denne båten noe issues med noe teknisk, så de kjørte kun halv-transit fra Gambon og ut til Stillehavet. Dette da til den nette pris av 180$ !!! Pr pers. , så vi snakket ca 1500 kr for hver av oss, det er jo hysterisk dyrt egentlig,
Uansett, 09:30 så var det avgårde på en ca 50 minutters busstur opp i landet og innover kanal land. Vel fremme så, jadda, måtte vi vente en stund før vi kunne gå i båten. Men når vi fårst fikk komme oss opp på dekk så innså vi jo at det ikke bare var en buss med folk som skulle på, det var masse masse bussser med folk. Blant annet en buss med Japanere, det er jo et fryktelig artig folkeslag å se på felles utflukt da.

Bildet over viser en slik båt vi var på, smekk full av folk, men det var ikke helt krise da siden vi satt ute på dekk..gikk helt fint å bevege seg litt rundt å sånn.

Vi hadde greie plasser da, satt bak – eller, er det ikke akter det heter a? Temmelig sikker på at dette er styrbord side.

Jens med Panama Kanalen i bakgrunnen.

Det er jo ikke allverdens å se på egentlig. Det er en grådig stor kanal, å det er jo det, men det kommer en del mastadoner av noen skip forbi avogtil. Vi var jo også velsignet med å sitte rett under en høytaler, slik at vi fikk med oss guiden som fortalte og forklarte hele turen. Først på engelsk, så på spansk og så hadde de jaggu en dame som tok noen runder på tysk også. Rett under høyteleren vi satt da altså.

Flere slike slepebåter som gikk i skytteltrafikk mellom båtene. Lettmanøvrerbare saker, snudde på en femøring, om noen husker hva en femøring er lengre da? Snudde på en femmer er det vel på tide at vi begynner å si.

Bildet over viser oss på vei inn i første slusen. På denne turen så skal vi kun ned, så her er det vha gravitasjoen. Det gikk overaskende fort i dem her slusene, bare på noen få minutter så var vi senket ned flere meter – noe jeg da har valgt å illustrere med følgende bildeserie.

Det er masser av fugler ved utløpet til Panama Kanalen, dette er fordi at der kommer det jo ved siste sluse ut noen enorme mengder med ferskvann. Fisken ser ikke dette komme og avgår med en hurtig død, derav skapes tidenes koldtbord for forskjellig fugler.
Ja fugler, det er noen veldig mengdre med pelikaner her hele området er vel stort sett dominert av dem.

Selve slusene, dørene, er ikke skiftet. De er de samme som ble satt inn der for 100 år siden.

Som dere ser var vi igjen fryktelig heldige med været.

Langs alle de forskjellige slusene så går det jernbanevogner som trekker de største skipa gjennom. Så er det litt sånn diverse maskiner for vedlikehold å fiksing.

Han i bua over her tror jeg er han som trykker på knappen. Vann ut, vann inn.

Ut av de siste slusene før stillehavet har de et eget bygg der folk kan komme å se båtene som skal gjennom. Det høres kanskje ut som en rar ting å stå å se på, men det er altså temmelig fasinerende greier å se dem her beista bli hevet og senket.

Nå driver dem å bygger en ny sluse, ferdig om to år, den skal bli så stor at du kan legge ned hele Empire State Building i den – innkludert antennen på toppen. Massive greier det altså. Slik det er nå så blir skip bygget for å passe inn i kanalen, så større kanal blir da større båter.
Det er så mye tekniske spesifikasjoner på dette, det går på hvor mye vann som pumpes – denne naturlige innsjøen man kommer til å så denne falske innsjøen. Vann som pumpes opp i innsjøen slik at den rett å slett ikke skal bli tom. Her må man nesten bare slå seg løs på google å lese, jeg husker ikke alt. Men det gikk noen helt syke mengder vann med i løpet av en dag – om jeg ikke husker feil gikk det like mye vann gjennom systemet på en dag som New York bruker på et helt år.
Så er det jo mye økonomi også, nå forstod jeg dem dro inn 6 millioner dollar pr da, når de nye slusene åpner så skal dem kunne dra inn ytterlige 2 mill dollar pr da. Det er Panama ‘landet’ som eier slusene, etter at USA overførte dem i 1999. Man kan jo håpe da, at de klarer å dytte litt penger inn i landet og fikse opp i en temmelig drøy mengde fattige, elendig søppel håndtering og en korrupt offentlig sektor. Jeg trukke det, her sitter det nok en gjeng å tjener penger, å så bygger de en skole i ny å ne for å toe sine hender..så det.

Bildet over, Stillehavet, dette er en veldig fin tur egentlig. Den koster litt, det er det eneste, det er ikke allverdens som skjer en dem her slusene og så har man litt regnskog og noe annlegsarbeide på bredden. Men temmelig behagelig å drive nerrover i noen timer å se hva som er hva.

Posted on

Nei, skal vi ikke bare kjøre a' ?

Bai bai Costa Rica, det var gjevt – noe regn med allt i allt gjevt. Nå var det dette med å tråkle seg tilbake til Panama City da. Her er det mye forskjellige måte å gjøre det på, det er flyplasser veldig nære i CR og også i Gnuciola (ellerno sånn) rett over grensen i Panama.
Sjekket litt frem og tilabake da, det var ikke mye fly å oppdrive og vi hadde allerede en løs avtale med AVIS bilutleie i Gunchinola… Bil vøtt, vi har kjørt langt før – Panamerican highway, det er jo bare den ene veien i hele landet. Hvor ille kan det være? Folka på hotellet fortalte historier om 8 timers kjøring, 4 felt..gull&grønne skoger.

Folka på Perla Negra Resort (det er ikke et resort, det er såvidt et hotell) skulle hjelpe oss med bil til grensen. Så jeg var nede i god tid å spesifiserte, sa spesielt ifra, om at vi måtte ha bil til 09:00.. “Si!”. Det er et land i sirup, alt går tregt, å selv når vi sa ifra veldig nøye – så måtte vi vente 45 minutter ekstra på denna bil/buss tingen. Dette var fordi “the driver had to do something else first” haha!

Over broa igjen, denne gangen – når vi stemplet pass på Panama siden, så måtte de se flybilettene våre ut av landet. Så enda bra jeg hadde beholdt dem i baggen – ellers så må man ut med 20$ til dem her transport folka som henger rundt området.
Bildet nedenfor er av elven som skiller Panama fra Costa Rica.

Right, så tok vi taxi videre fra andre siden til Gunchilona – her ligger det også flyplass, men ingen ledige biletter så vi bestemte oss for å bare hente ut den bilen vi hadde delvis booket hos AVIS å kjøre på. Klokken hadde passert 13 nå, så det begynte å bli litt liten tid. Det er jo en times forskjell mellom CR og Panama, så klokken stilles en time frem når du er over elven.

Penger skifter hender.. Å vi er lykkelige, en så lenge, leiere.

En Ford etteller annet, hvit, rekke tverrstilt 9’er. Jeg vet ikke… Den brukte bensin og hadde AC, spør Lars å Jens om detaljer her, det eneste jeg vet er at det ikke var en 8’er for det hørte jeg dem prata om. Bildet over viser fornøyd Lars nå med bil…men…. Hvor er Jens blitt av?

Der er Jens vøtt!
Da er vi alle da, ut på tur, vi rullet ut av Chaugululu 13:15.

Vi kan dele opp turen i tre veityper, første del gikk fra Chigunululu til PanAmerican highway, her er det vanelig landevei over fjella. Vi er litt usikkre på hvor høyt oppe vi var på det høyeste, men det må ha vært et stykke for det var grådig bratt. Bildet over er fra området før vi begynte å kjøre ned til denne panamerican hovedveien.
På toppen her så passerte vi også the continental divide. Dette må jeg google, ikke helt sikker på hva det betyr. Men dette nevnes også ifb med Panama kanalen, de graver gjennom continental divide..

Det er den første biten ja, så har man del to som da er det flrste 13 -tretten- mila på hovedveien vi kom inn på. Her var det konstant veiarbeide alle 13 mil.. Å da mener jeg absolutt hele strekningen på 13 mil. Lars som tok dette strekket, og det var en jammerdal av lastebiler og køer, forbikjøringer og arbeidslys som fungerte som motlys for bilister. Det var tidlig her vi innså at vi aldri i verden kom til å klare dette på 8 timer.

Det gikk fælt trått, og etter 19:00 så er det mørk som natta her nede. Sota vinduer gjorde det ikke bedre, i vår frustrasjon og oppgitthet hadde vi allerede her for lengs begynte å tolke fartsgrenser på en mer hensiktsmessig fornuftig måte.

Det er ikke mye bilder fra denne turen, men minnene sitter bra fast for oss alle. Det var tredjemann som tok rattet og skulle hamre oss inn til Panama By fra Santiago – fra Santiago så er veien veldig bra da, 4 felt, 80km fartsgrense…greier å greier)
Her får man heller bare be om å få dette gjenfortalt av noen av de som var tilstede. Å så er det sikkert noen som har et temmelig bra bilde av hva som skjedde.. Men altså, for å ta kortversjonen.
Etter at vi “valgte” å ikke stoppe på første fartskontroll, så sørget den andre kontrollen for å oppdatere oss på hva den første kontrollen ikke hadde hatt sjangs til å fortelle oss. La oss si at den første kontrollen hadde målt oss til “hundre-og-helvette”, hvorpå den andre kontrollen bare hadde målt oss til “hundre-og-overhodet-ikke-ok-dette-heller-gutter”.
Her ble det litt action, for det var vel ikke så mye tvil om at det hadde gått noe fort. Å kanskje ikke så lite “noe” heller. Dette med at vi ikke stoppet på første kontrollen, selv om de visst hadde stått å veivet med noen røde pinner (det var så mye veiving med slike pinner, vi hadde hatt fullt av dem ifb med veiarbeide strekning), hjalp jo heller ikke noe videre.
Det ble skjennepreken på espanjåll, og lagt ned mye arbeide i å formiddle til oss at bilen ville bli tauet og vi måtte hente den i morgen samtidig som at sjåføren da også kunne betale sin bot. Dette var ikke ok, muy bad. Det varte å rakk, å det så vel rett å slett ut som detta var kjørt. Vi måtte fikse taxi og da komme tilbake i morgen å hente bil.. Nå hadde vi pratet en del med fyren da, å når vi begynte å plukke ut en bag å spørre om han kunne hjelpe med taxi, så kom blokka frem.. “100$”… “You okay?”.
Den satt langt inne gitt, ja – det var så veldig ok for oss dette. Herregud det var deilig å få en grei utvei på dette. Sjåffisen fikk igjen pass og sertifikat….og…
Penger skifter hender (100 dollar inne i håndfalte, thank you officer, akkurat som på film vøtt). Å vi var på veien igjen etter 30 minutter. Men temmelig close call da.
Fartsgrensen ble holdt hele veien inn i Panama, fremme i 01:00 tiden. Positive da var jo at gatene var så tomme at det var lett å tråkle seg frem til hotellet.

Posted on

Jaguar Rescue Center, Costa Rica

 
I dag var planen å komme oss til Jaguar Rescue Center, ca 6,5 kilometer ned stranda her. Plassen er ranket som nr1 av ting man må få med seg i Puerto Viejo – så vi la våre liv i hendene til en sånn taxi dude å tok turen.

Det var bra med turister her, samler seg litt opp siden de kun kjører to puljervmed omvisning pr dag. Kosta 20 dollar pr pers, turen tar ca 1,5 timer å så kan man vandre litt rundt etterpå om man vil.

Fuglen over her hilste med en “Hola!”, så den hadde nok vært der en stund.
Her snakker vi frivillig arbeide, alle bilettvpengene gikk til dyrene de hadde der. Dette er en plass der de tar inn skadde dyr, eller dyr som er blitt utsatt for alskens fæligheter ofte ifb med ulovelig salg som kjæledyr. Så det er mye brukkne vinger, brukket ben og 4 ugler med øye infeksjoner…ugler (her nede iallefall) er visst spesielt utsatt for problemer med øyene sa damen…ja, å da må man nesten fortelle litt om hun jenta som viste oss rundt, for det var stas.

Guiden vår under her, hun til høyre.

Meksikansk jente dette, fælt sjarmerende med en ikke helt perfekt engelsk. Hun sa også dette da, om det var noe vi ikke forstod så måtte vi spørre. Det ble forsåvidt ikke noe problem, det som hun derimot ikke sa på forhånd var hennes utfordringer med “å o” lyder – dette kom konsekvent ut som ” u “.. Så, her er det bare å stålsette seg.

En del fugler, birds – ingen o/å lyd der, so far so good. De hadde en del forskjellige typer, som sagt så hadde de en del ugler – men det er nå mest stas med dem her fargefulle pappegøye tingene for oss da.

Masser av slanger, snakes – igjen, ingen o / å lyd. Hun likte forresten slanger, det sa hun sikkert 4 ganger. Dem her hadde dem i glassbur da selvfølgelig, om jeg fikk dette med meg riktig så er bildet under av en giftig viper. Det er fryktelig mye slanger i Costa Rica, flere hundre forskjellige arter, kun 22 av artene er giftige…kun..ja.

Dem her slangene, viperne, som er giftige kan man kjenne igjen på den noe trekant fasongen på hodet. For andre slanger så er det dette med farge komboer, rød mot gul med sirkler helt rundt – løp som fy. Grønt med halvmåner i turkis plukk den opp og ikke vær redd. Er som å plukke sopp selv, bare ikke gjør det.
Slange burene i bildet under. Heldigvis var mye av dette delvis under tak, slik at man hadde en plass å henge når det kom en regnskur – å dem er det jo tett med her nede.
Bildet under, ape barn ca 5 til 7 mnd gamle. Å her også, hun hadde ikke kommet til det vanskelige dyret ennå. Så det var ikke noe problem å forstå henne når hun uttalte monkey.
Jaggu var det ikke en krysantium blomst her å..(jeg staver visst det navnet feil hele tiden, men kanke endre på det nå liksom)

Så kom vi til dovendyrene, eller som de heter på engelsk “sloths”……sloths..

Her gikk vår guide bare rett på, kastet seg utti det. Jeg skal gjenngi noen gullkorn.
“Yes, so now we are entering the sluts garden”
“Over here we have the old sluts, (haha!! Hold meg!!), and over there we have the young sluts”
“Sometimes the sluts will hide in the threes”
Det kom som perler på en snor, vanskelig å holde seg allvorlig etter en stund. Men det ble bedre, å gud, det ble bedre.
“Can anyone tell me what they think is the biggest danger for sluts?”
“…cars?”
“Yes, that is right – lots of sluts will get run over by cars. Since they allso like to grab on and hang from anything a lot of sluts will get electrocuted…….and of course ducks.”
“………..ducks?”
“Ducks!”
Her hadde noen knukket koden og skjøt inn forsiktig.
“You are saying dogs?”
“Yes!, ducks”
Hahaha!, ja trur jeg dauer. Ser for meg en gjeng sluts som blir jaget gjennom skogen av killer duck…quack quack quack!!

Bildet over her er det treet der the sluts av og til ville klatre opp å gjemme seg. Kan ikke vært noe behagelig for det treet var fullt av pigger.

Mye forskjellige dyr, krokodiller blant annet.

Flott hageområde, det er lagt ned en del jobb her for å få det til å se bra ut. Hakket vassere en denne botaniske hagen vi så på.

Ja, her er et bilde av dette dovendyret, sloth/slut. De kunne vist bli opp mot 20 år gamle, og er umulige å se forskjell på hunn og hann annet en på flekkene i pelsen på ryggen. De har ikke fingre, men sånn litt lange klør ting..finnes to og tre finger dovendyr. ( there is both two and three finger sluts…ikkesant. Det blir jo bare. Bedre å bedre 🙂 )

Stilige dyr det der..

Vel verdt turen, og et fint avbrekk fra strand og øl. Jobben de gjør her er jo kjempeflott den, det belager seg som sagt på frivillig arbeide og man hadde folk fra alle nasjoner innom for å jobbe noen uker eller måneder. Så de som er sjukt glade i dyrs vel og velferd har en plass å henge, dyrene får spjelket vinder og ben og de andre av oss kan komme på nært hold av dem her dovendyrene da feks.
De har også et større område litt lenger borte som de bruker for å sette ut dyr i sine naturlige ommgivelser igjen.. Vi snakker jo ikke om truede dyrearter eller noe sånn her, så det er litt sånn legevakta for dyr. Masse jenter i sene tenår tidlig tjueår som jobbet her for å si det sånn. Ikke mange av dem som eier alligator belte, if you get my drift 🙂
Tar votter og vinter å få laste opp bilder her, så jeg får legge ut litt flere ettervert som jeg får nett. Nå er det strax avgang til Panama igjen. Våre venner på hotellet her mener vi kan chartre et eget fly til Panama City for 400$, vi får se. Jeg tipper vel det blir leiebil bortover, har en løs booking med AVIS rett over grensa her, tror vi.