Vakt/guide fyren på den botaniskenhagen i Puerto Viejo, elendig bilde – elendig kamera.
Mr Legalize
Costa Rica, botanikk spesial
Kanke bare sitte å se på havet vøtt, må jo få med seg litt også. Jeg og Jordheim er jo ihuga botanikk intereserte så når vi så det faktisk var en botanisk hage rett borti her så var det ferdig prata! (Det var også det ENESTE som hadde åpent på søndag…men dog… Planter vøtt, fælt interesant)
Inngang fra hovedveien, til fots må vite – vi har ikke høstet like mye ros for det miljøvennlige sykkelvalget vårt som jeg trudde. :D, kroppen svarte ikke posetivt på dem her tråkke tingene hell..
Ja, hva kosta det å komme inn her a?, skal vi si 3$ ? Noe sånn.. Det er basicly en regnskog der en gjeng botanikkere, bottanikkere, holder litt styring (haha!) og også dyrker frem litt sånn krydderplanter og meddesin planter. Vi blir møtt av en trivelig fyr i “legaliser maiuhana” t-skjorte. Penger skifter hender (nytt favoritt utrykk det, hvor mange ganger har jeg brukt det i bloggen? Svar riktig og vinn en panamahatt), vi får kart og en “lykke til”. Ut i skogen, regnskogen, det er det med regnskog – fælt fuktig. I dag sa mariuhana mannen at vi hadde 100% luftfuktighet. Svetten rant.
Bildet over er huset til folket som jobba her, ser idyllisk ut – men så er det dette med varme & fukt da. Ingenting blir tørt aldri.
Bildet over er de der to fra muppetshow vøtt, de som har den der manamana sangen. De sto HELT stille å prøvde å gli inn i ommgivelsene – gjennomskua!
Bildet over er jeg temmelig sikker på er en krysantium.
Enda en krysantium her ja.. Flotte 🙂
Turen rundt hagen/skogen tar en god time, som nevnt fuktig og veldig gjørmete. Sklir rundt mens man svetter og styrer – masse lyder og stort sett grønnt tak. Veldig kul tin å få med seg – traske rundt i jungelen.
Bildet over er forresten et gummitre, de hadde slike gule små sklt som fortalte hva de forskjellige sakene var.
Enda en nydelig krysantium på bildet under.
Planter kan roughly deles inn i to kategorier, kan de spises? Kan de røkes? Bildet under her var ikke merket med dødningshode og er derav spiselig.
Rød frukt på bildet under, vanskelig å lese lapp, vi valgte å ikke spuse denne. Litt fegis, men bedre safe than sorry da altså.
Ser noe digg ut da.
Bildet under viser en krysantium busk, flotte farger!
Pepper, denne kjente vi igjen uten problem, jeg spiste et par – verifisert pepper!!. Dette er fersk da, de høstes og tørkes før dem shippes til Norge.
Bildet under, krysantium i full blomst!
Det er helt umulig å få til perspektivene på dem her enorme trærne, strakk seg himmelhøy med enorme stammer.
Jeg har litt flere bilder, men det tar for mye tid å laste opp. Var faktisk en veldig fin tur. Regnskogen strekker seg helt ned til havet, dette var vel ca 100 meter inn i landet bare.
På slutten av turen møtte vi mr mariuhana igjen. Han fortalte å viste litt, vi fikk smake juice fra en opprinnelig brasiliansk frukt.. Aldri smakt før, skikkelig gøtt. Så kom han med det jeg med en gang mente var en klump hasj til hver av oss. Men han mente da fast bestemt at dette var sjokolade som var laget hos dem…smakte forsåvidt også sjokkis. 🙂
Posted with BlogsyMikrobryggeri Puerto Viejo
Jeg og Lars fant mikrobryggeri rett ved stranden, noen amerikanere som hadde starta.
Det minste glasset du ser bilde av er en type mjød laget på sukkerrør i stede for honning. Denne holdt 16%, derav de små glassene.
Så testet vi en brown ale og en litt dårlig karbonert pale. Digge allesammen da, å det gikk kjappt til huet også – Jeg og Lars hadde skkurat vandret rundt i regnskogen i evigheter på en sånn botanisk hage tur.
Puerto Viejo, botanikk spesial, kommer snart til en blogg nære deg!
Playa Negra, Costa Rica
Nabo'n
Sjekket inn på Perla Negra Resort, som ikke er resort. Jeg var borte for å hent tre øl, men fikk beskjed om at de teknisk sett ikke hadde bar…de venter på sprit/øl lissens, oh..the pain, men de er veldig service innstilt – så de satt seg i bilen å kjørte bort til butikken å shoppa noen sixpack og en boks Pringles (må eta også) til oss.
Fikk bra terasser endelig, å pool – det var digg!
Sykkel leie
Da ha vi endelig fiksa oss sykkler her nede, ikke mange kubikkene men det fløtter seg bra asså!
Tilogmed en liten gjennomgang når vi fikk dem å greier, om vi visste hvordan bremsene å sånn fungerte? Ja, for det blir nok et problem skal du se, at vi får såpass mye fart at vi må til å nødbremse. Jeg og Lars tilbakela 4,2 kilometer på de beistene her – pr nå så er det Lars som innehar både leder og klatretrøya. Men jeg kommer til å se på mulighet for doping, så kommer sterkere tilbake!
Ariel, you bastard!
Da erre bai bai Bocas, kjøpte en slik 27$ pakke med bil og båt hele veien til Puerto Viejo i Costa Rica. Dette var veldig ordna greier så det ut som, møt opp rett før 12 på havnen å så er det smooth sailing til CR.
På bildet over hadde vi ventet i 50 minutter, vi sjekket med Ariel (you bastard!) om hva som skjedde – men “I am waiting to” sa n’ så da varre greit da. Haha. Men sånn er det her da, det er del av sjarmen ikkesant.. Å det er fint det “laidback stemning”, men for en utrolig grei ting å skjule seg bak når man ikke får gjort noenting med noenting…det er sjarmen vøtt.. Det tar 30 minutter å fåregning, det er sjarmen. Jaja!
Ariel (you bastard!) hadde tatt kviteringen vår for å sjekke noe båt greier, etter det var Ariel (you bastard!) borte. Men vi kom oss på båten da – litt usikkre på hvem vi skulle treffe på andre siden..vi hadde jo ikke noe papirer lengre siden det neket stakk.
Fin overfart, tar vel en 20-25 minutter fra Bocas til Almirante med båt. På vei inn er det mere fattigdom og søppel, folk bor på pælehus langs kysten og søppelet samler seg opp overalt.
På andre siden sto det en bil, og en fyr, vi jadde ikke fått noen papirer eller noe annet. Nei da var det vanskelig gitt, måtte betale igjen. Ringe Ariel (you bastard!), nei han fikk de mystisk ikke tak i gitt..haha! Ok, 15 dollar pr pers til og bil opp til grensen til CR. Noooe skeptisk til den turen, men vi blekke rana eller drept..men skrudd, det hadde vi blitt da.
Jens og Lars på Panama siden, før overfarten her til fots så måtte vi innom passkontrollplassen, stempel i pass alt ok. Det skrives en del om at man må ha med seg returbiletter å sånn å vise frem, det trengte ikke vi. Dem her sjåffis bandittene spør om du har dette også å prøver å skremme deg til å kjøpe en returbilett av deg før da..trengs ikke altså. Heller ikke nødvendig å vise frem vaksine kort, iallefall ikke den veien.
Gammal jernbane bro man gikk over, dette markerte grensen mellom Panama og CR.
Selfie i ingenmannsland,
Fremme i Costa Rica, Sixaola…røde bilen man skimter der frakter oss videre en liten time til Puerto Viejo. Det var passkontroll og stempling på andre siden også, gikk temmelig kjappt å greit. Ja, stemmer, på Panama siden, rett før broen må man inn å kjøpe et klistremerke til passet. 3 dollar, det er lite info om dette så om ingen forteller det til deg så kan du egentlig bare gå over, da får man issue på vei tilbake visstnok.
Ariel if you read this, you bastard!, we will be back!
Bocas, litt bilder å greier
Jess, da prøver vi igjen. Jeg har skrevet dette to ganger nå – vi er et stykke unna Panama men det har jggu ikke vært noe internett å oppdrive på Bocas Del Toro. Men nå ser det ut til å gå litt mere unna her, men man kan ikke ligge på latsiden for strømmen har gått og jeg har kun 25% batteri igjen.
Bocas er i all hovedsak bygget opp av fruktfirmaet Chiquita, de startet her nede på slutten av 1800 / begynnelsen av 1900 tallet. Bygningene her nede er vel stort sett fra da, noen nye strøk maling men ikke mye mer, mye fargerikt da som seg hør og bør i karibiske områder.
Hovedgaten gjennom byen, kanskje 2 kilometer?, full av resturanter, pubber og diverse turistsjapper med kjøleskapsmagneter eller en gjeng som skal selge deg turer til de forsljellige øyene omkring her. Dykking, snorkling, osv.
Gatene er fulle av surfere og badegjester, snittalderen ligger vel på en 24-25 år – i all hovedsak backpackere. Også temmelig tett med folk som selger hasj, mariuhana og jenter. “Ey maaan, weed? Girls?”..”come maan, weed and girls eh?”. På samme måte som Thailand dette da, “massaaaaaage?.” Så erdet en del surfe sjapper her da, litt sånn generisk plass.
Byen, eller hele øygruppa faktisk, kan skilte med hele en – 1 – minibank som ligger rett oppe i gata her. Dette da kombinert med at 99% av foretakene her ikke tarimot Visa eller Mastercar, krysser av flere punkter i “jasså du vil starte eget land?” manualen som styresmaktene her nede kjøpte billig for en del år siden. Køen utenfor den minibanken er som et samfunn i seg selv, folk kan stå i timesvis.
Landjandeøen på bildet over her.
Med en minibank og 20 millioner backpackere så har dem slått skikkelig på stortromma når det kommer til vaskeri, her har vi klart å lokalisere to stk. Vi kan ikke vaske på hotellet siden de må spare vann sier dem, eller, brøler dem for å overdøve regnet som har HAMRET NED I SNART 3 DAGER!
Der ser det ut til at keg ikke får lov til å laste opp flere bilder lengre…skal vi seee..
Jo! Guds lykke! Se her er bilde av Jens – vi vasker klær! Trengtes det etter flere dager på tur i varme og fuktighet.
Nå er det avgang fra øya, neste stopp Costa Rica!