I morgen er det videre til Antigua igjen, å forhåpentligvis bagasjen vår. Nå fikk jeg heldigvis jaktet ned en klesbutikk i dag og kjøpt meg en ekstra shorts og tskjorte (alle butikkene på øya ser ut til å drives av Indere). Men det skal bli godt å se baggen min igjen altså. Jeg har ringt til det som finnes av flyplass folk, og er lovet at den gikk med fly i dag til Antigua – å der skal den ligge til vi kommer å henter den.
Men Montserrat ja, grævlig kjekke øy dette da. Snaue 5000 innbyggere sier mr Picket at det er, fleste fastboende samt en del av-og-på langtids ferierende. De kaller øyen the emerald island, da den ligner en del på den Irske kystlinjen – kommer noen bilder nedi her ettervert.
Det er absolutt, på ingen måte, lov til å gå videre fra her. Verboten!
Det aller meste av øya er fraflyttet og avstengt for allmennheten, dette da etter et større vulkanutbrudd på øya mot slutten av 90 tallet. Vulkanen begynte rolig og forsiktig, så rolig og forsiktig vulkaner kan da, å jobbet seg ettervert frem med aske og annet nedfall til å dekke mesteparten av sørlige halvdel av øya. Dette er da helt ubeboelig og avstengt, som dere ser på bildet over her så er det stengt i forskjellige soner – den siste da en slik no-go sone.
Bilde fra kystlinjene av Montserrat, noe den har drøye 40km av. De fleste av strendene er som på bildet over, altså sort vulkansand – men de har en liten hvit sandstrand helt nord vest på øya, det er tatt ved Margarita Beach – Margarita Bay. Så her er det ingen strandbar eller andre ting, bare et par fiskere og en haug med avfall som er skyllt i land.
Utsiktsbilde, ser da mot nord, flyplasen kan skimtes helt i enden der.
Det båser hardt på toppene…særlig etter de siste floppene.
Vi har lånt oss bil da, eller det vil si – den fulgte med villaen som jeg fant på nettet her for evigheter siden. Villaen har 3 soverom, to etasjer, svær stue, stort kjøkken og to bad og noen diverse rom for vaskemaskiner å sånn. (475$USD for 3 netter, deler man den summen på 3 personer så er det temmelig grei pris altså.)
The Car
The Stue
The Pool
The Terasse
Huset ligger nede ved Salem, da er vi på den sørligste beboelige delene av øyen på vestsiden. Så har vi hatt turer rundt på den svingete småveiene helt sør inn i sone B, som nå er lov til å ferdes å bo i, samt neste sone (som jeg ikke klarer å komme på i forbifarten). Samt hele veien opp nord å ned på østsiden inntil samme sonen. Det er jo slik at de åpner de her sonene år etter år, å nå er det snakk om å åpne nok en ny sone ila 3 år dersom vulkanen holder seg rolig.
Vi var jo som sagt inntill denne avstengte sonen både på øst og vest siden, på østsiden er det bra utsikt og man ser virkelig hvordan vulkan asken har lagt seg uttover. På vestsiden, så kjører man inn i en sone som man kan ferdes i, men ikke bo i – her er det helt spøkelsesby og store hus har bare grodd igjen. Her ser man også over på den svære bebyggelsen som ble slukt av asken, der er det totalt avstengt.
Bildet viser øst siden av Montserrat, der vulkansk aske har dradd med seg det som er. Området er stengt med bom ca 100 meter opp veien man ser til høyre der. Det er vasnjelig å se på bildet, men det står et tårn midt utpå askehavet der, som bortimot eneste bevis på at det har bodd folk her før.
Tom mistet balansen å falt utfor, kjipern – men vi fordeler tinga hans nå og det ser ut som jeg stikker av med mobilen og 4 par sokker, det er jo positivt.
Kjøringen her er standard øykjøring, det er bare å la det stå til å holde flyten i trafikken. Det begrenser seg jo også hvor fort man egentlig kan kjøre, for det er svingete å bakkette (?). Noen bakker er fryktelig bratte, å de som har vært innom denne bloggen før – vet jo at vi ikke snakker om grader og prosenter ref bakker og bilkjøring lengre. Det ripper opp i for mye fælt, hehe. Men grådig bratte bakker her altså, liten SUV er tingen da vi aldri hadde klart de turene vi har hatt med en vanlig bil.
Her, på bildet over og de under, så er vi i den sonen som er OK å kjøre i – helt inntil denne stengte sonen. Her ser vi rett inn på Plymouth, den tidligere hovedstaden som ble totalt utslettet (19 mennesker drept) på midten av 90 tallet. Det er jo i slike tilfeller man skulle hatt et skikkelig kamera, for det er et helt utroli syn å se inn i en såpass svær by, totalt ubebodd og fyllt av aske.
Denne “mellom sonen” vi kjørte i var smekkfull av svære hus som bare hadde grodd igjen. Det må ha vært et rart syn her for 10-15 år siden, når ennå plenene var klippet og portene ikke rustet bort. Her sto bare alt som det har blitt forlatt, så om du vil gå inn i et hus så er det bare å kjøre på.Om det er lov vet jeg ikke, det er vel sikkert noen som ennå eier dette. Men de fleste venter vel på at forskere og vitenskapsmenn skal erklære dette området beboelig igjen om ca 3 år.
Ja, Sone V heter det her. Det må da være selve sonen som dekker Plymouth, gamle hovedstaden. Det er snakk om at man kan kontakte noe statlige geier, å så leie en person som kan ta deg inn her å se deg rundt – det er jo ikke bare aske men også masse lava som har dekket mye av byen – skal være ett bissart syn. Men desverre så hadde vi for liten tid til dette denne gangen, neste gang!
Nedenfor der så ser du vulkanen rett i sør, bildet er tatt fra Montserrat Volcano Observatory som liger rett innenfor Salem området. Nais plass – de har et utsiktspunkt da og så kan du legge ned 10 sånne østkaribiske dollar (ca 3 ish USD) og se en 25 minutter film om utbruddene fra 90 tallet. De har også et meget begrenset utvalg av kjøleskapsmagneter og grelle tskjorter.
Foruten masse kjøring og vulkantitting, så har vi jo sett mye annet da. Skulle gjerne hatt et par dager til, men det gåkke – man får ta turen tilbake igjen en annen gang.
Politidamen i Salem, Montserrat. Her var det ikke OK å kjøre bil på Norsk sertifikat, så man fikk utstedt et midlertidig Monsterratisk sertifikat for kun bil… 20 USD. (der, da hadde man en inbygger til i jobb! 🙂 ) ,, hun var gravid da, for de som liker å vite alt. Kommer ikke frem på bildet så bra, men det er jo en rar ting for meg å juge om…..eller er det ?
Røde Kors trenger ny rød og hvitmaling.
Bilde fra en tilfeldig gate, i en bakke, det meste ligger i bakker.
Carrs Bay Gun battery, det ekke sjangs om jeg finner noenting om hva slags historisk mening dette har. Men nå sitter jeg på en episk elending internett linje da,,men hallo.. kanon er kanon.
For de helt spesielt intereserte, så slutter veien på østsiden av øya på en søppelplass.
Massevis av esel, å enda mere esel greier på asfalten.
Vulkansk sand fra Margarita Beach
Banken, og minibanken. Rødekors har kontor i toppetasjen der.
Tom, leverer igjen. Denne gang et samarbeidsprosjekt – pizza med bacon, pølse og div chilli stuff.
Det er utrolig kjekt å ha en sånn villa, med kjøkken å greier – det er jo penger spart over lengre tid siden man slipper å gå ut å spise hver eneste dag. Men igjen, vi er her såpass kort at det er rett i grenseland når det veies opp mot oppvask å sånnt.. Er ikke helt sikker på hvor mye vi egentlig skal vaske å rydde når vi forlater denne i det hele tatt.
Montserrat var veldig flott, vi var innom det vi kunne på så kort tid. Blant annet Richmond Hill lookout, som du ser på bildet over her. Det var noe ingenting – selve bygget der var vel et musseum før i tiden. Nå står det bare der forlatt, ikke finnes det noen mulighet til å komme seg på taket heller ingen vinduer på toppen. Ubrukelig kloss dette her da, men området rundt denne gir deg tilgang til alle de fraflyttede boligene samt utsikt mot den begravede gamle hovedstaden.
Garibaldi Hill, denne gir deg en 360 graders utsikt over øya, det er det bildet av meg der med håret til alle kanter – det er tatt der. Veldig flott plass, veldig bratt, anbefales. Så var vi også innom Jack Boy Hill, men her trudde vi det var stengt, for det var porter der – dem skulle man da bare ha gått rett gjennom, da ville man kunne sett med kikkert ned på østsiden av den begravede halvdelen av øya. Her rota vi litt, å derav så endte vi opp på søppelfyllingen, den var sånn helt ok – ikke mer.
Så var vi i tilegg også oppe den veien som du ser fra flyplassen, jeg vet jaggu ikke hva den heter. Den var superbratt – det er noe av det bratteste jeg har kjørt bil opp. For å bruke et kraftutrykk fra sørlandet.. DU Å DA DEN VA BRATT !. Skikkelig bratt altså, men finner ikke navnet på den – det er den veien som går lengst nord på google maps – om du trekker en linje øst-vest fra rendevouz bech og over øya, så treffer du den veien.
Men det var ikke noe utiskt der. Med mindre du var skikkelig gira på å klatre i radiotårn da. 🙂
Nå skal jeg la pc’n stå å jobb i natt, å så håper jeg den klarer å laste opp noen videor ettervert som jeg kan legge ut.
I morgen så gå eneste fergen til Antigua klokken 06:30, den må vi med på, å vel fremme i Antigua så håper vi at vi kan reise opp på flyplassen å hente bagasjen vår. Det hadde vært utrolig gjevt asså, Bose’n savnes allermest. De har nå uansett fortlat meg at bagasjen skulle flyes inn i dag fra San Juan, så vi får bre krysse fingra å se hva morgendagen bringer.
