Next stop Montserrat

Vi begynte temmelig knirkefritt, det var ikke noe avgang før 12:30 fra San Juan så vi hadde bra med tid og møtte opp på flyplassen 2 timer før. So far so good. Så var det ut med 25$ dollar i innsjekking skranken – det er vel dette som kalles et sånnt “pivotal moment”. Uansett, inn i avgangshallen – vente vente vente – forsinket. forsinket.. å så – 5 minutter før det forsinkede flyet skulle ha tatt av, så kom kanseleringen. Seaborne Airlines beklaget så mye, å det var gratis plantain chips og annanas juice til allesammen.

Tingen er jo dette, at jeg har booket en sånn villa på Montserrat for evigheter siden, med basseng, for jeg vil bo i villa med basseng….på Montserrat. Å vi hakke mangene dagene der i utgangspunktet, samt at flyet skal ta oss til Antigua der vi skal ta ferge videre til Montserrat – å den fergen går ikke så veldig ofte. 

Ronny fyller ventetiden på San Juan Airport med en bringebær brus.

Etter en del frem og tilbake så satt vi igjen med muligheten for å bli sendt med fly, kanskje, til Martenique direkte – eller eventuelt finne en egen løsning. De hadde ingen andre fly til Antigua i det hele tatt..Så da iverksatte vi plan-b, (ikke for siste gang den dagen) – jeg står der jeg står og snakker med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse. Lang historie kort, Tom fant en LIAT desk og straffet Visa kortet sitt hardt, de hadde fly til Antigua, som gikk om snaue 1,5 timer. Vi andre to hadde innsjekket bagasje hos dem her døgeniktene i Seaborne – men den hyggelige damen lovte meg på tro å ære at dette overhodet ikke var noe problem. Å nei, dette skulle gå så bra – nå kunne hun jo bare retagge bagasjen, å så skulle de løpe som vinden over til Liat å få lagt det på flyet…. *hulk*…å vi sa “takk”.. *hulk*…. 

Heldigvis så var flyet til Liat også i mellomtiden blitt forsinket, så vi fikk nyte enda mere tid på den kaldeste flyplassen i Karibien.. uansett – vel fremme i Antigua, så var det bare å stille seg opp ved bagasjebåndet å vente på bagger og koffert med alt av klær, medesiner, solkrem, bose høytaler, laderen (bare laderen ja) til pc og alskens annet man drar med seg på tur.

Se Tom der, han har forstått detta vøtt – kun carry-on, ikkno innsjekket baggasje. 

Det kom jo selvfølgelig ingen bagasje, innerst inne så visste vi vel det. Så da begynte jo tiden å gå, for her borte er det laidback. Bort til treg mann for å fylle ut skjema, om de kunne ringe meg på internasjonalt mobilnummer ? Ja jøsses, det var jo INGEN problem, her skulle det følges opp og fikses. (hah!)

Kom oss da ut til slutt, å hev oss rett i taxi til fergekaien – vi hadde en god time eller halvannen til siste fergen gikk til Montserrat, å flere folk mente at det skulle gå helt fint. . Å det gjorde det også, vi kom frem til kaien og spradet rett ut – bort til damen i skranken og ba om 3 billetter – “dere tar visa ?”..”ikke det nei”. Right!. Tur/retur billett (vi hadde ikke lov til å kjøe en-veis billett, om man ikke har en flybillett ut fra Montserrat, så må man ha en retur ferge billett) kostet 107$ (amerikanske dollar dette da), så mye cash hadde ikke vi. What to do ? – jo! – man iverksetter plan-b, jeg står å prater med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse (samt fikse noe mat..og øl).

Billett skranken på fergekai, Antigua

Nå er det jo slik, at selv om man kan bruke amerikanske dollar her – så er det ikke det som er tingen, her er det EC$ som er tingen (Eastern Caribbean Dollar). Så når man står der i minibanken, klar til å kjøre avstraffelse nummer to av Visa kortet den dagen, å får beskjed om “Hvor mye EC$ vil du ha ?”, så er nok det første man tenker “hvor mye ER en EC$ egentlig??”. Ble en del løping på n’n gitt, men han er rette mann for jobben – definitivt den raskeste av oss med mindre vi snakker om fritt fall 🙂

Toll, customs, andre siden av bua til de som solgte billetter.

Så var det da videre til grensevaktene og toll og greier, skjema og papirer – nå er vi SÅ nære liksom, båten ligger rett på siden der. Å så, plutselig, så satt vi der da – vi klarte det! woho! 

Beer n’ fishfingers.

Så utrolig digg det er, å kunne sette seg ned i en foruroligende tom båt (hm) og sprette en kald øl, vel vitende om at nå er vi her, vi rakk alt og nå er det bare å lene seg tilbake å slappe av.

…men den gang ei.

Se for deg, om du vil, opplegget her. Lang brygge, i enden av bryggen så kommer du til noen som selger biletter- når du har kjøpt billetter så sendes du videre oppover til pass og toll folket, når du er ferdig der så står du 5 meter fra båten du har kjøpt billett til og som du nettopp har vist passet ditt for å komme ombord i, gangbroen er nede – lysene er på. Da går man inn da.. big mistake.. Vi fikk 5 minutter før det kom noen folk å kastet oss ut, vi måtte da forstå at vi ikke kunne sitte her. Så da var det å pakke samme alle tingene og papirene å gå av båten igjen. Men ikke kunne vi stå der heller, så vi gikk tilbake til billett skranke plassen, nei – ikke lov. Vi måte helt inn igjen til fastlandet, der måtte n’ bare sitte å vente til noen kom å sa fra at båten skulle gå. 

Men vi kom frem da, til slutt, og Mr. Pickett hentet oss som avtalt på fergekaien etter vi hadde levert papirer og stemplet ting på tollen i Montserrat. Så det ordner seg vøtt, men pokker lang dag asså.. Å nå sitter man her da, uten noenting, ingenting, jeg har klærne jeg går i og det er det. Ingen butikker åpner før mandag, så her er det bare å bruke klærne på begge sider 🙂

Tom mekket digg Engelsk-Italiensk Fusion måltid. (Corned beef og pasta)

Så nå får vi se, mandag åpner butikkene så da blir det vel iallefall no kles sjåpping, med mindre de baggene på magisk vis dukker opp – jeg er ikke sterk i troen. Men villa og basseng er på plass – da trenger man egentlig bare shorts uansett så.

Ja,, en ting til. Båten som kjørte oss fra Antigua til Montserrat var Norsk, skikkelig Norsk. Det var tidligere MS FJORDTROLL som nå hadde forlatt vestlandet i Norge til fordel for varmere farvann. Båten var ikke gjort om på noen måte, alle skilta var ennå på Norsk og vi forventet nesten å kunne kjøpe svele i kiosken,