Venter på fjerdemann som lander i Fort de France nu!. Marina du Marin er vel ca 30 min taxitur sør for hovedstaden på Martinikk. Båten vår ligger ute til høyre der en plass, sammen med fullt av millonbåter, masse masse katamaraner.
Litt bedre bilde av Marina du Marin
Mønstrer på båt, Marin Martinique
Da er vi klare for seiling, nå er det bunkring av mat, vann og øl. Sjekker ut fra Frankrike i morgen, å så erre mot St Lucia.
Sendt fra min iPhone
Krim, biografi, historie og…
Noe spesielle kategorier i den lokale bokbutikken i Antigua.
Tilbake til Antigua
Vi hadde som nevnt en tidlig båt tilbake til Antigua fra Montserrat, 06:30 på morgenen. Her var det like greit å møte opp tidlig igjen, for det er noen veldig omstendige insjekk rutiner og generelt kaos.Billetter hadde vi heldigvis allerede kjøpt, så da er det først bort til en disk for å stemple den, å så få to nye stubbs som skal vises frem ved boarding. Etter det så er det å krysse over til passkontroll for mere stempling og greier – før man da kan gå gjennom sikkerhetskontrollen som er delt inn i en kø for folk med kofferter og en for de som kun ha hådbagasje.Alt dette på et lite område, der køen overlapper hverandre og et generelt kaos hersker, ingen info eller skilt (lite skilt altså, finnes ikke skilt)
Vi kom oss på gamle MS Fjordtroll – Carib Sun – til slutt, og brukte vel snaue 1,5 timer inn til St. Johns i Antigua.
Det er som med fly, når du kommer inn til et nytt land så må du fylle ut denne standard avlange lappen med navn og nummer – sifra om du har med våpen eller appelsiner å sånn. Å man vil jo gjerne tru at siden man nå først har 1,5 time på båt, så bruker man 5 minutter til å fylle dette ut. Men det ser ut til å høre til untakene, så ved ankomst til Antigua så gikk det jaggu over timen bare på å få stemplet passet og komme seg i land.
Vi hadde fikset oss hotell rett ved marinen her, så heldigvis bare gangavstand til hotellet. Men så igjen, så fikk vi oppleve det verste av turisme som finnes på veien bort dit, Det er jo her cruise båtene legger til også, denne dagen var det 3 stk av dem. Å det er da lagt opp slik at turistene blir shyflet (er det et ord?) i land på lang rekke rett inn i et taxfree handlehelvette, med steeldrumspillende taxi-pushende maniske sug-så-mye-penger-uttav-dem-som-mulig folk. Å det er jo forsåvidt greit det, for all del, om lokalbefolkningen tjener penger på dette så er det bare bra. Men aldri i verden om jeg noensinne, ever, skal være med på noe slik tur selv.., rompetaskefolk fra hades som skal suge inn den lokale kulturen på 12 timer….måtte de brenne allesammen!
Bildet over/under er før/etter bilde. Orange tskjorte folkkene mobiliserer i 07:30 tiden p morgenen, å når de buffet spisende hordene slippes løs så er det opplevelser som skal selges og taxi og steeldrum som skal selges. Fullt trøkk.. Det sto en dame midt inni her som balanserte en annanas på haka.. ?? Folk tok bilder sammen med henne.. hun balanserte en annans på haka.
Men nok sutring om det, det er sikkert masse ålreite folk på de båtene også..revisorer og lærere å sånn.
Fint hotell var det også, Heritage Hotell, Dette er en bilde av stolen på rommet mitt…..grønn ish..
Vi kjører jo bittelitt stresstur nedover mot Martenikk, så det blir bare gode to dager i St Johns på oss. Men litt har vi fått med oss da, blant annet Fort James som ligger 12USD med taxi ut fra bysentrum. Det var jaggu ikke mye å rope hurra for det da, det ser ikke ut til at ting blir tatt så fryktelig mye vare på. Nedslitt og fælt, søppel og generelt veldig shabby greier – med de hadde noen kanoner da. Kanoner er jo alltid tøft.
Bygningene var fryktelig nedslitt og det var nok en plass der folk gikk både for piknikk, ta noen pils og generelt samkvem. Ingen søppelkasser noe sted.
Tom sjekker ut mulige nye lokaler for Amundsen
Rett å slett ikke verdt besøket, det er nesten rart at de reklmaerer for det i det hele tatt. På flyplassen så henger det et bilde av dette stedet, men da fra en veldig flott vinkel – bildet under er ikke med for å si det slik.
Det som var skikkelig fett var resturanten eller baren som lå rett ved siden av, Russels, den var helt strøken. Det samme var den lille stranden som lå rett nedenfor, utrolig flott liten strand – men det var ikke bygget noen trapper eller ryddet bort noe slik at man kunne komme seg greit ned da. Måtte tråkle seg gjennom rusk & rask. Det er litt rart at dem ikke ser hva dem har her, det er så lite som skal til for å få dette til å bli helt utrolig flott – å da drar dem vel flere turister også.
Rom flaska over der var noe helt nytt, aldri smakt noe slikt før. Var litt sånn whiskey preg på den. Vi hadde forresten veddemål med jentene over der, om hvor vi kom fra. De slet maks, å vi siktet oss inn på en gratis runde med øl – men så ble vi vel litt vel snille på hint.. så de stakk av med 100XCD.
Bilder fra stranden som ligger rett under Russels.
Rett ved siden av her ligger hovedstranden, Fort James Beach, flott den også da, der lå det noen strandbarer og greier også. Men denne her ved Russles var jo helt strøken.
Vi fikk teste noe fra en gammel krukke, no bringebær mango sprit greier. Spesse greier det, men smakte ikke så ille da. Så nok verre ut en det var.
Hyggeligste resturanten i St Johns på Antigua – noen kvartaler unna turistområdet. Vi var innom to dager, sist hadde vi med egen fisk som Ronny hadde kjøpt på markedet – som hun grillet for oss og serverte med no lokal makaronipai og ris og bønner. Sjukt digg.
I går hadde hun visstnok hatt besøk av en journalist, som også hadde reagert på hvorfor hun ikke fantes på verken tripadvisor eller google. Det var vel noe hun aldri hadde tenkt på, det er egentlig like bra – så holder den kanskje litt på autentisiteten sin før hordene setter inn. Suga Beez – beste resturant i byen. (hadde egenprodusert banan og gulrot kake også)
Postkontoret kom vi oss på å greier, spennende ja.. bilder har vi også.
Det var en koffert som skulle hjem med posten, vi får se hvem som kommer først til Norge – oss eller kofferten.
Litt bilder fra Antigua, St Johns.
Ble bare to dager her også, nå sitter jeg i transit på flyplassen i St Lucia å vente rpå fly til Martinique. Det var jaggu såvidt vi fikk lande her, sirklet over flyplassen etter at piloten hadde informert oss om at de ikke kunne lande siden ingen kunne finne brannbilen som de er pålagt å ha på alle flyplasser. Isåfall måtte vi ha landet på Barbados.. men brannbilen ble funnet 🙂 ..så nå er det venting.
Bagasje på plass igjen
Vi ankom Antigua grytidlig i dag, i går hadde jeg informet flyplass duden her at de absolutt ikke måtte sende gabasjen noen sted – da vi var der tidlig for å hente. Men den gang ei.
Taxi fra St johns til flyplass, 29 XCD$ en vei, det skal Gouda dekke håper jeg.
Bagasjen hadde jo selvfølgelig gått rett i Monserrat på morgenen i dag, å hadde sikkert landet der samtidig som vi gikk på båten andre veien.
Ringeklokken til høyre der er bare til pynt, trukke den er koblet til en gang.
Men etter litt frem og tilbake da (gleder meg til å se telefon regningen), så fikk vi ordnet med retur. Å der sto den vøtt, hadde vært på skikkelig langtur, med “hurry hurry” lapp å greier å greier. Full av skittentøy som har stått å gjæret i 3-4 dager, samt Bose’n da.
Happy happy !
Ned fra utsiktstoppen helt nord, Montserrat
Montserrat på drøye to dager.
I morgen er det videre til Antigua igjen, å forhåpentligvis bagasjen vår. Nå fikk jeg heldigvis jaktet ned en klesbutikk i dag og kjøpt meg en ekstra shorts og tskjorte (alle butikkene på øya ser ut til å drives av Indere). Men det skal bli godt å se baggen min igjen altså. Jeg har ringt til det som finnes av flyplass folk, og er lovet at den gikk med fly i dag til Antigua – å der skal den ligge til vi kommer å henter den.
The Car
Men Montserrat ja, grævlig kjekke øy dette da. Snaue 5000 innbyggere sier mr Picket at det er, fleste fastboende samt en del av-og-på langtids ferierende. De kaller øyen the emerald island, da den ligner en del på den Irske kystlinjen – kommer noen bilder nedi her ettervert.
Det er absolutt, på ingen måte, lov til å gå videre fra her. Verboten!
Det aller meste av øya er fraflyttet og avstengt for allmennheten, dette da etter et større vulkanutbrudd på øya mot slutten av 90 tallet. Vulkanen begynte rolig og forsiktig, så rolig og forsiktig vulkaner kan da, å jobbet seg ettervert frem med aske og annet nedfall til å dekke mesteparten av sørlige halvdel av øya. Dette er da helt ubeboelig og avstengt, som dere ser på bildet over her så er det stengt i forskjellige soner – den siste da en slik no-go sone.
Bilde fra kystlinjene av Montserrat, noe den har drøye 40km av. De fleste av strendene er som på bildet over, altså sort vulkansand – men de har en liten hvit sandstrand helt nord vest på øya, det er tatt ved Margarita Beach – Margarita Bay. Så her er det ingen strandbar eller andre ting, bare et par fiskere og en haug med avfall som er skyllt i land.
Utsiktsbilde, ser da mot nord, flyplasen kan skimtes helt i enden der.
Det båser hardt på toppene…særlig etter de siste floppene.
Vi har lånt oss bil da, eller det vil si – den fulgte med villaen som jeg fant på nettet her for evigheter siden. Villaen har 3 soverom, to etasjer, svær stue, stort kjøkken og to bad og noen diverse rom for vaskemaskiner å sånn. (475$USD for 3 netter, deler man den summen på 3 personer så er det temmelig grei pris altså.)
The Car
The Stue
The Pool
The Terasse
Huset ligger nede ved Salem, da er vi på den sørligste beboelige delene av øyen på vestsiden. Så har vi hatt turer rundt på den svingete småveiene helt sør inn i sone B, som nå er lov til å ferdes å bo i, samt neste sone (som jeg ikke klarer å komme på i forbifarten). Samt hele veien opp nord å ned på østsiden inntil samme sonen. Det er jo slik at de åpner de her sonene år etter år, å nå er det snakk om å åpne nok en ny sone ila 3 år dersom vulkanen holder seg rolig.
Vi var jo som sagt inntill denne avstengte sonen både på øst og vest siden, på østsiden er det bra utsikt og man ser virkelig hvordan vulkan asken har lagt seg uttover. På vestsiden, så kjører man inn i en sone som man kan ferdes i, men ikke bo i – her er det helt spøkelsesby og store hus har bare grodd igjen. Her ser man også over på den svære bebyggelsen som ble slukt av asken, der er det totalt avstengt.
Bildet viser øst siden av Montserrat, der vulkansk aske har dradd med seg det som er. Området er stengt med bom ca 100 meter opp veien man ser til høyre der. Det er vasnjelig å se på bildet, men det står et tårn midt utpå askehavet der, som bortimot eneste bevis på at det har bodd folk her før.
Tom mistet balansen å falt utfor, kjipern – men vi fordeler tinga hans nå og det ser ut som jeg stikker av med mobilen og 4 par sokker, det er jo positivt.
Kjøringen her er standard øykjøring, det er bare å la det stå til å holde flyten i trafikken. Det begrenser seg jo også hvor fort man egentlig kan kjøre, for det er svingete å bakkette (?). Noen bakker er fryktelig bratte, å de som har vært innom denne bloggen før – vet jo at vi ikke snakker om grader og prosenter ref bakker og bilkjøring lengre. Det ripper opp i for mye fælt, hehe. Men grådig bratte bakker her altså, liten SUV er tingen da vi aldri hadde klart de turene vi har hatt med en vanlig bil.
Her, på bildet over og de under, så er vi i den sonen som er OK å kjøre i – helt inntil denne stengte sonen. Her ser vi rett inn på Plymouth, den tidligere hovedstaden som ble totalt utslettet (19 mennesker drept) på midten av 90 tallet. Det er jo i slike tilfeller man skulle hatt et skikkelig kamera, for det er et helt utroli syn å se inn i en såpass svær by, totalt ubebodd og fyllt av aske.
Denne “mellom sonen” vi kjørte i var smekkfull av svære hus som bare hadde grodd igjen. Det må ha vært et rart syn her for 10-15 år siden, når ennå plenene var klippet og portene ikke rustet bort. Her sto bare alt som det har blitt forlatt, så om du vil gå inn i et hus så er det bare å kjøre på.Om det er lov vet jeg ikke, det er vel sikkert noen som ennå eier dette. Men de fleste venter vel på at forskere og vitenskapsmenn skal erklære dette området beboelig igjen om ca 3 år.
Ja, Sone V heter det her. Det må da være selve sonen som dekker Plymouth, gamle hovedstaden. Det er snakk om at man kan kontakte noe statlige geier, å så leie en person som kan ta deg inn her å se deg rundt – det er jo ikke bare aske men også masse lava som har dekket mye av byen – skal være ett bissart syn. Men desverre så hadde vi for liten tid til dette denne gangen, neste gang!
Nedenfor der så ser du vulkanen rett i sør, bildet er tatt fra Montserrat Volcano Observatory som liger rett innenfor Salem området. Nais plass – de har et utsiktspunkt da og så kan du legge ned 10 sånne østkaribiske dollar (ca 3 ish USD) og se en 25 minutter film om utbruddene fra 90 tallet. De har også et meget begrenset utvalg av kjøleskapsmagneter og grelle tskjorter.
Foruten masse kjøring og vulkantitting, så har vi jo sett mye annet da. Skulle gjerne hatt et par dager til, men det gåkke – man får ta turen tilbake igjen en annen gang.
Politidamen i Salem, Montserrat. Her var det ikke OK å kjøre bil på Norsk sertifikat, så man fikk utstedt et midlertidig Monsterratisk sertifikat for kun bil… 20 USD. (der, da hadde man en inbygger til i jobb! 🙂 ) ,, hun var gravid da, for de som liker å vite alt. Kommer ikke frem på bildet så bra, men det er jo en rar ting for meg å juge om…..eller er det ?
Røde Kors trenger ny rød og hvitmaling.
Bilde fra en tilfeldig gate, i en bakke, det meste ligger i bakker.
Carrs Bay Gun battery, det ekke sjangs om jeg finner noenting om hva slags historisk mening dette har. Men nå sitter jeg på en episk elending internett linje da,,men hallo.. kanon er kanon.
For de helt spesielt intereserte, så slutter veien på østsiden av øya på en søppelplass.
Massevis av esel, å enda mere esel greier på asfalten.
Vulkansk sand fra Margarita Beach
Banken, og minibanken. Rødekors har kontor i toppetasjen der.
Tom, leverer igjen. Denne gang et samarbeidsprosjekt – pizza med bacon, pølse og div chilli stuff.
Det er utrolig kjekt å ha en sånn villa, med kjøkken å greier – det er jo penger spart over lengre tid siden man slipper å gå ut å spise hver eneste dag. Men igjen, vi er her såpass kort at det er rett i grenseland når det veies opp mot oppvask å sånnt.. Er ikke helt sikker på hvor mye vi egentlig skal vaske å rydde når vi forlater denne i det hele tatt.
Montserrat var veldig flott, vi var innom det vi kunne på så kort tid. Blant annet Richmond Hill lookout, som du ser på bildet over her. Det var noe ingenting – selve bygget der var vel et musseum før i tiden. Nå står det bare der forlatt, ikke finnes det noen mulighet til å komme seg på taket heller ingen vinduer på toppen. Ubrukelig kloss dette her da, men området rundt denne gir deg tilgang til alle de fraflyttede boligene samt utsikt mot den begravede gamle hovedstaden.
Garibaldi Hill, denne gir deg en 360 graders utsikt over øya, det er det bildet av meg der med håret til alle kanter – det er tatt der. Veldig flott plass, veldig bratt, anbefales. Så var vi også innom Jack Boy Hill, men her trudde vi det var stengt, for det var porter der – dem skulle man da bare ha gått rett gjennom, da ville man kunne sett med kikkert ned på østsiden av den begravede halvdelen av øya. Her rota vi litt, å derav så endte vi opp på søppelfyllingen, den var sånn helt ok – ikke mer.
Så var vi i tilegg også oppe den veien som du ser fra flyplassen, jeg vet jaggu ikke hva den heter. Den var superbratt – det er noe av det bratteste jeg har kjørt bil opp. For å bruke et kraftutrykk fra sørlandet.. DU Å DA DEN VA BRATT !. Skikkelig bratt altså, men finner ikke navnet på den – det er den veien som går lengst nord på google maps – om du trekker en linje øst-vest fra rendevouz bech og over øya, så treffer du den veien.
Men det var ikke noe utiskt der. Med mindre du var skikkelig gira på å klatre i radiotårn da. 🙂
Nå skal jeg la pc’n stå å jobb i natt, å så håper jeg den klarer å laste opp noen videor ettervert som jeg kan legge ut.
I morgen så gå eneste fergen til Antigua klokken 06:30, den må vi med på, å vel fremme i Antigua så håper vi at vi kan reise opp på flyplassen å hente bagasjen vår. Det hadde vært utrolig gjevt asså, Bose’n savnes allermest. De har nå uansett fortlat meg at bagasjen skulle flyes inn i dag fra San Juan, så vi får bre krysse fingra å se hva morgendagen bringer.