Her er en videosnutt fra Little Bay Beach på Montserrat. Helt opp ved båtene der ligger fergekaia der MS Fjordtroll, nå kjent som Carib Sun, legger til. (fergen mellom Antigua og Montserrat)
Next stop Montserrat
Da er det slutt på dagene i San Juan, nyttår er feiret og penger er brukt – nå er det videre sørover på vei til Martenique og seilbåt. Men før vi kommer dit så skal vi innom Antigua og Montserrat. Grunnen til at jeg skal til Montserrat er ene og alene på grunn av Beach Boys sin sang Kokomo, fra Cocktail filmen. Her nevnes det i fleng:
Aruba
The Bahamas
Bermuda
Florida Keys
Jamaica
Key Largo, Florida
Martinique
Montego Bay, Jamaica
Montserrat
Port-au-Prince, Haiti
Så da er jo målet å få krysset av alle de plassene de synger om der da, er jo viktig å ikke reise helt uten mål å mening. (Kokomo er ikke en plass nei, til nød er det et resort). Jeg mangler en del, men har begge Jamaica linjene og begge Florida linjene så med litt flaks nå så skal Martinique og Montserrat krysses av de å.
Vi begynte temmelig knirkefritt, det var ikke noe avgang før 12:30 fra San Juan så vi hadde bra med tid og møtte opp på flyplassen 2 timer før. So far so good. Så var det ut med 25$ dollar i innsjekking skranken – det er vel dette som kalles et sånnt “pivotal moment”. Uansett, inn i avgangshallen – vente vente vente – forsinket. forsinket.. å så – 5 minutter før det forsinkede flyet skulle ha tatt av, så kom kanseleringen. Seaborne Airlines beklaget så mye, å det var gratis plantain chips og annanas juice til allesammen.
Tingen er jo dette, at jeg har booket en sånn villa på Montserrat for evigheter siden, med basseng, for jeg vil bo i villa med basseng….på Montserrat. Å vi hakke mangene dagene der i utgangspunktet, samt at flyet skal ta oss til Antigua der vi skal ta ferge videre til Montserrat – å den fergen går ikke så veldig ofte.
Ronny fyller ventetiden på San Juan Airport med en bringebær brus.
Etter en del frem og tilbake så satt vi igjen med muligheten for å bli sendt med fly, kanskje, til Martenique direkte – eller eventuelt finne en egen løsning. De hadde ingen andre fly til Antigua i det hele tatt..Så da iverksatte vi plan-b, (ikke for siste gang den dagen) – jeg står der jeg står og snakker med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse. Lang historie kort, Tom fant en LIAT desk og straffet Visa kortet sitt hardt, de hadde fly til Antigua, som gikk om snaue 1,5 timer. Vi andre to hadde innsjekket bagasje hos dem her døgeniktene i Seaborne – men den hyggelige damen lovte meg på tro å ære at dette overhodet ikke var noe problem. Å nei, dette skulle gå så bra – nå kunne hun jo bare retagge bagasjen, å så skulle de løpe som vinden over til Liat å få lagt det på flyet…. *hulk*…å vi sa “takk”.. *hulk*….
Heldigvis så var flyet til Liat også i mellomtiden blitt forsinket, så vi fikk nyte enda mere tid på den kaldeste flyplassen i Karibien.. uansett – vel fremme i Antigua, så var det bare å stille seg opp ved bagasjebåndet å vente på bagger og koffert med alt av klær, medesiner, solkrem, bose høytaler, laderen (bare laderen ja) til pc og alskens annet man drar med seg på tur.
Se Tom der, han har forstått detta vøtt – kun carry-on, ikkno innsjekket baggasje.
Det kom jo selvfølgelig ingen bagasje, innerst inne så visste vi vel det. Så da begynte jo tiden å gå, for her borte er det laidback. Bort til treg mann for å fylle ut skjema, om de kunne ringe meg på internasjonalt mobilnummer ? Ja jøsses, det var jo INGEN problem, her skulle det følges opp og fikses. (hah!)
Kom oss da ut til slutt, å hev oss rett i taxi til fergekaien – vi hadde en god time eller halvannen til siste fergen gikk til Montserrat, å flere folk mente at det skulle gå helt fint. . Å det gjorde det også, vi kom frem til kaien og spradet rett ut – bort til damen i skranken og ba om 3 billetter – “dere tar visa ?”..”ikke det nei”. Right!. Tur/retur billett (vi hadde ikke lov til å kjøe en-veis billett, om man ikke har en flybillett ut fra Montserrat, så må man ha en retur ferge billett) kostet 107$ (amerikanske dollar dette da), så mye cash hadde ikke vi. What to do ? – jo! – man iverksetter plan-b, jeg står å prater med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse (samt fikse noe mat..og øl).
Billett skranken på fergekai, Antigua
Nå er det jo slik, at selv om man kan bruke amerikanske dollar her – så er det ikke det som er tingen, her er det EC$ som er tingen (Eastern Caribbean Dollar). Så når man står der i minibanken, klar til å kjøre avstraffelse nummer to av Visa kortet den dagen, å får beskjed om “Hvor mye EC$ vil du ha ?”, så er nok det første man tenker “hvor mye ER en EC$ egentlig??”. Ble en del løping på n’n gitt, men han er rette mann for jobben – definitivt den raskeste av oss med mindre vi snakker om fritt fall 🙂
Toll, customs, andre siden av bua til de som solgte billetter.
Så var det da videre til grensevaktene og toll og greier, skjema og papirer – nå er vi SÅ nære liksom, båten ligger rett på siden der. Å så, plutselig, så satt vi der da – vi klarte det! woho!
Beer n’ fishfingers.
Så utrolig digg det er, å kunne sette seg ned i en foruroligende tom båt (hm) og sprette en kald øl, vel vitende om at nå er vi her, vi rakk alt og nå er det bare å lene seg tilbake å slappe av.
…men den gang ei.
Se for deg, om du vil, opplegget her. Lang brygge, i enden av bryggen så kommer du til noen som selger biletter- når du har kjøpt billetter så sendes du videre oppover til pass og toll folket, når du er ferdig der så står du 5 meter fra båten du har kjøpt billett til og som du nettopp har vist passet ditt for å komme ombord i, gangbroen er nede – lysene er på. Da går man inn da.. big mistake.. Vi fikk 5 minutter før det kom noen folk å kastet oss ut, vi måtte da forstå at vi ikke kunne sitte her. Så da var det å pakke samme alle tingene og papirene å gå av båten igjen. Men ikke kunne vi stå der heller, så vi gikk tilbake til billett skranke plassen, nei – ikke lov. Vi måte helt inn igjen til fastlandet, der måtte n’ bare sitte å vente til noen kom å sa fra at båten skulle gå.
Men vi kom frem da, til slutt, og Mr. Pickett hentet oss som avtalt på fergekaien etter vi hadde levert papirer og stemplet ting på tollen i Montserrat. Så det ordner seg vøtt, men pokker lang dag asså.. Å nå sitter man her da, uten noenting, ingenting, jeg har klærne jeg går i og det er det. Ingen butikker åpner før mandag, så her er det bare å bruke klærne på begge sider 🙂
Tom mekket digg Engelsk-Italiensk Fusion måltid. (Corned beef og pasta)
Så nå får vi se, mandag åpner butikkene så da blir det vel iallefall no kles sjåpping, med mindre de baggene på magisk vis dukker opp – jeg er ikke sterk i troen. Men villa og basseng er på plass – da trenger man egentlig bare shorts uansett så.
Ja,, en ting til. Båten som kjørte oss fra Antigua til Montserrat var Norsk, skikkelig Norsk. Det var tidligere MS FJORDTROLL som nå hadde forlatt vestlandet i Norge til fordel for varmere farvann. Båten var ikke gjort om på noen måte, alle skilta var ennå på Norsk og vi forventet nesten å kunne kjøpe svele i kiosken,
Nyttår i San Juan
Nyttårsmiddag på Oceanos, utrolig flott sted – digg mat, fryktelig flott utsikt 😀
Men uansett, middag er middag – det er jo denne nyttårsfesten som er tingen. Å her varre utført research å greier – valget falt på Carib Hilton NewYears Party (Wonderland ellerno) 2015. Snaue 100$ for billetten, å så gratis fingermat og drikke hele kvelden.
Du milde satan hvor mye folk dem hadde klart å presse inn i de lokalene. Det var helt avsindig mye folk, så igjen – alle typer folk da. Alt fra gamle ektepar til siste fagbrevs oppgaven til San Juan’s kosmetiske kiruger.
Heldigvis var musikken håpløs da, det var 5 forskjellige dj’s som vistnok skulle spille forskjellig musikk. Det hørtes helt likt ut for meg – ikke ANTYDNING til gitarer. Å trur dere at det var no kø i baren a ? hah!. lord allmighty. Men vi visst jo litt hva vi gikk til da, det var jo annonsert. Å selv om rammen ikke var bra, så var vi jo med flotte folk – så da erre liksom ikke så farlig da. Vi fikk til og med fyllt opp 9 glass med cava i absolutt siste liten også, så vi fikk skålt og feiret det nye året som det skal gjøres. .. så varre fyrverkeri. Her lar jeg bare bildet under snakke for seg.
00:15 var vi ute fra techno helvette, på vei til nye eventyr. Å da er det bare en ting å gjøre, finne seg et dugende parkerings hus! Vi vandret vileløst rundt i området – i regnet – men fant ingenting. Vi fikk praiet en slik golfbil som de brukte til å kjøre rundt gjester med – jaggu om ikke han kjørte oss til enda en garasje, å slapp oss av hos Rico (eller varre Raul?). Han visste råd, og lot oss henge på pauserommet til …garasjefolket ? ,,, samtidig som han prøvde å finne taxi til oss. Trivlige folk her asså.
Bildet under her, som jeg tror er et av de beste bildene jeg noen sinne har tatt (?), viser akkurat hvor gøy vi hadde det. 🙂 Stemningen steg 1000 hakk så fort vi var borte fra techno-rap-verden.
Se det bildet a ? Det skal jaggu rammes inn og henges på vegg.
Resten av bildene må vi hoppe over trur jeg. Men kort fortalt så fikk vi taxi til gamlebyen etter en stund, Issa mistet ballongen sin, Frederik fanget den igjen. Ronny slapp balongen fri på baren, og ballongen ble kastet ut av vaktene. Jellyshots… folk fra Canada.. masse pisspreik og no mat der på slutten en gang.
Aldri, aldri mer jellyshots.
Nyttårsaften formidag
Da er jet lag’n borte etter noen harde dager med akutte nå-er-vi-på-ferie behov, nå erre bare noen timer til nyttårsfeiringen begynner. Men vi hadde dagen til å traske rundt da, å se på ting..lete etter kjøleskapsmagneter å sånn. Dem hakke San Juan magneter her – bare puerto rico. Hva er dealen med det a ?
Bilde over der, 2 stk på jobb i kaffe kiosken på torget rett ved hotellet vårt. Greit at man har god tid å kan roe ned, men erre mulig. Herregud det går tregt – det skal prates å diskuteres til det kjedsommelige. Alt går tregt i karibien, utenom gang farten da – den er akkurat passe.. for meg. 🙂
Panorama bilde fra vest siden av old San Juan
Due pensjonat
Hele gamlebyen har enveiskjørte gater, som regel konstant fulle av biler..men da ikke her altså.. Smale fortau også, så hele veisystemet blir en sånn trafikkert gågate ting.
Volvo 940 a gitt, i strøken stand. Med tyske skilt !? , da mener du det.
Mannen på bildet under, så vi når vi sto 30 minutter i kø for en kaffe. Det var noen greier med han her duden, ei dame som drakk kaffe med oss fortalte at det visstnok fantes en sang dedikert til han.. en kjent sang.. “mannen som selger duftende blomster” ellerno, finner den IKKE på spotify. Nei, det er mulig det ikke er en sang, men at HAN pleide å synge. Ja – før i tiden (det var en eldre dame vi snakket med må vite) – før i tiden så gikk folk som solgte ting rundt å sang i gatene. “eg heitar olav stedje, og eg selgar blommar, kom å hent blommar” ellerno sånn. Å han var visst veldig kjent for dette. jess.. noe sånn. Vi ble jo uansett OVER OSS AV BEGEISTRING når vi kom over dette veggmaleriet av han også,.
Torget vårt der da, det var her blomsterselger/sangeren hang ut.
Masse kermaikk og fliser til salgs, å det går mye i dem på bildet der. Som er maleri av dører, “the doors of old san juan”.
Det er i det hele tatt veldig mye artisan handicraft butikker her, alskens saker. Samt de vanlige tskjorte og solbrille buttieken. (har kun sett en eneste Starbucks og Burger King, de ønkser nok minimalt med kjede sjapper i gamlebyen)
Ronny ved fortet på vest siden av gamlebyen. Påbegynt på 1400 tallet og ferdigstillt 1500 tallet. Sett en del klassike kanonkule anngrep fra både amerikanske og engelske styrker.
Omrdet rundt borgen var før beplantet med palmer og hadde parkeringsplasser. Nå er det satt tilbake i oprinnelig stand som en stor åpen plass – drevet av parkvesenet.
Politisykkel
Bilde fra muren på vestsiden, svært fort.
Se det der, det er nesten som han bare skulle falt ned for å lære seg en lekse.
Originale kanonkuler, i jern, de hadde også bly og sten kuler.
Fra toppen av fortet.
Fortet er helt i enden av plenen der, med kirkegård på høyresiden. Der kom vi ikke inn, så ikke ut til å være åpent for allmennheten.
