Month: March 2016

Dette er et av de mest berømte templene dedikert til Guru Nanak, han som startet Sikh religionen, det var skikkelig køddent å komme seg hit på grunn av epsik dårlige veier. Vi snakke rom enorme hull og grus og sand – bare noen få kilometer tok evighet og jeg kan ikke fatte å begripe hvorfor jeg ikke punkterte.

Men det var uansett fint verdt det, å for Jaswant som er sikh så var nok dette ekstra kult. På bildet over her er det knytting av hodeskjerf som må på før man kommer inn. Inne i selve tempelet der folk kneler for å vise respekt å be er det ikke lov til å ta bilder desverre, men det sitter basicly en fyr i midten av rommet å snakker eller lærer. Men går ned på kne og berører gulvet forran han å så går man rundt den litt forhøyde platformen han sitter på. Jeg kneler ikke på slike ting.. men det er veldig flott å få med seg.

Per eier hodeskjerf stilen

Utenfor inngangen til tempelet. Det var veldig digg å få luftet bena litt også. De var sånn passe kokt etter flere timers kjøring.

Bildet under her er sko parkeringen, sko og sokker av – å så leveres de i veggen på siden av der.

Mens vi var der så fikk vi også ble med på lunger, hellig mat. Dette er gratis for alle besøkende til tempelet og fungerer med at vi sitter på gulvet på lang lang rekke å får utdelt lefse og i dette tilfellet en brun saus med bønner og poteter.

Vi rullet ut herifra 17:30 tiden, å solen hadde begynt å gå ned. Det siste vi har lyst til er å kjøre rundt i mørke – men nå innså vi jo fort at det var akkurat det vi kom til å måtte gjøre…å veiene ble ikke noe bedre.

Ruten i går gikk fra Jim Corbet/Ramnagar hvor vi tok veien til venstre rett i byen der mot Bail Parao. Inn til Haldwani, hvor vi hadde hard-core-intens bykjøring, før vi fant broen over elven som tok oss direkte ned til Sitarganj. I Sitarganj så hev vi oss på en vei som egentlig ikke er en vei, den er så ille at google maps nekter å bruke den som rute, episk ræva. (vei 125 inn til Kathima).. Grunnen til dette valget er at grunleggeren av Sikh religionen har sitt fødested og tempel her, Nanakmata, så da fikk vi inn et besøk der også før vi fartet videre innover mot Nepalgrensen i snart stummende mørke.

Banbase er grensebyen til den Nepalske byen Bhimdatta, og her svidde vi av mange mange timer i alskens skjema og papirarbeide. Vi skulle jo over med biler og sykkler, å dette da alt for sent på kvelden slik at ting hadde begynt å stenge, klokka var vel 23:00 når vi slapp baggen ned i resepsjonen.

Nå er det frokosttid i Bhimdatta, det var kjærkomment for det var ikke så mye som en snickers å oppdrive når vi kom frem. Her snakker vi skur og bål på utsiden, folk som vasker klær i små dammer etc. Etter frokost er det forhåpentligvis kun en liten halvtime på politistasjonen for å få et klistremerke på skiltene til sykkel og bil.