Det var jo slik at 6 august passet rett inn i reiseplanene våre, så det var aldri noe tvil om at vi måtte få med oss den årlige markeringen av atombomben som ble sluppet her for nå 71 år siden.
Hele parkområdet som Bomb Dome’n ligger i har flere forskjellige statuer og minnesmerker fra de som mistet liver og de som var inne å hjalp.
Hovedsermonien for dagen er tenning av flere små lykter som settes ut på elven for da å minnes de enkelte som mistet livet (det er litt frem og tilbake på det eksakte tallet, men 133.000 menneskeliv er visst et tall da. Ikke alle som omkom direkte av eksplosjonen men i etterkant av skadene).
Flere slike boder som sto rundt på området langs elven, hvor man da kunne kjøpe sin egen lykt å skrive på den hilsen man ville – for så å sette den ut på elven når det startet klokken 18:00. Lyktene var 4 sidede å ble satt på toppen av to stykker tre som holdt dem flytende.
Vi hadde littegran tidspress på oss, for vi måtte rekke siste toget med plass tilbake til Shin Osaka 20:48, for så å komme oss på et lokaltog til Kyoto etter det – men vi fikk nå iallefall med oss første timen.
Det var noe veldig med folk selvføgelig, masse turister og enda flere lokale. Jeg så også en japaner i en US Air Force tskjorte… av alle dager å gå med den liksom ??. Vi fikk beket oss på noen skikkelig kremplasser med bena dingelnde over muren ned til elven, men ble med ett veldig usikkre å så veldig sikkre på at elven rant bort fra oss og ikke til oss.. så vi flyttet oss.. å da begynte elven å renne riktig vei igjen. Pokkers greier.
Det var et veldig flott syn og det var en helt spesiell ting å få med seg. Jeg vil tro at ettervert som det ble mørkt så kom også lysene inne i lyktene mere til sin rett og det nok var et enda mere imponerende skue.
Vi vet jo en del om Hiroshima bombingen fra før, så det er jo ikke helt fjernt for oss hvor mye ødeleggelse det var snakk om. Men man fikk jo en liten påminnelse når man besøkte museumet som lå på området. (vi var innom her før lykte sermonien). Her ser man bildene av brann og strålingskader, jern plater som er krøllet sammen som papir og rekkene med døde.
Bildet over, den orange kula der, viser da hvor bomben gikk av. Atombombe detonerer jo over bakken, 600 meter over for å være nøyaktig – og lager en “liten sol”. Temeratuer på opp mot 4000 grader blåses uttover i en fryktelig fryktelig hastighet. Dersom man ser de få husene som står igjen på bakken der så er det da altså slik at hele dette området var fullt av hus, men det ble rett å slett bare jevnet med jorden.
Kopi av bomben som ble sluppet
Museumet i seg selv var fint å få med seg, men det var noe avsiding mye mennesker der. Så man sto som sild i tønne og gikk egentlig bar ei en lang kø, men dette er vel også dagen og tidspunktet da dette museumet har mest besøkende. Inngangsprisen er på symbolske 20 NOK, alle under 18 år er gratis.
Nå er vi tilbake igjen i Kyoto etter en ny tur på shinkansen til Shin Osaka å så et smekk fullt lokaltog tilbake til leiligheten vår. I morgen blir det nok en litt senere start på dagen og kanskje et og annet tempel og muligens et manga museum ! (å så skal jeg se om jeg får jaktet ned noen mikrobryggeri pubber)
