Parma
Var ute i Parma på kvelden og spiste middag, dette var helt avsindig digg. Ur gammel parmesan og seffølgelig parma skinke siden man nå er i Parma. Jeg fikk også testet lambrusco for første gang, som da er en noe sprudlende rødvin. Jeg skal tilbake til Parma for kun å spise her igjen…. Fullt av amerikanere på de andre bordene, rart – for det er mest tyskere her til vanelig.
Sørover
Jeg må være fremme på Sicilia til 16:00 sharp på lørdan, så nå må jeg snart begynne å ta unna noen kilometer. Det er dem her passa da, de tar jo tid for en lav tung harley – og noen få mil tar evigheter. Når jeg endelig kom meg ut fra hotellet i St Moritz (nice hotell asså) så var jo klokka blitt 11.
Jeg kunne ta enten nr 27 og 3 eller 29 og SS38 ned fra fjellene og inn i Italia. Jeg gikk for nr 27 som så greiest ut, ned til Chiavenna (Italia). Der gikk jeg rett på Maloja passet så jeg på et av de første veiskiltene. Jeg var jo allerede på ca 1800 meters høyde, så jeg planla vel egentlig å stoppe å hive på en genser – men jeg kunne ikke fatte å begripe hvor det passet eventuelt skulle gå mere oppover i høyden.
Man ser det ikke så veldig godt, men på bildet over der så er det en svær mur høyt oppe i fjellet.. skal jeg opp der liksom ?
Se den utsikten der, Perfekt kjørevær og veier, ikke var det trafikk heller og jeg var nesten alene på veiene.
Her var det da lys i tunellen, jeg skulle jo selvfølgelig nedover og ikke oppover, veien snirkler seg ned til den Italienske grensen som ligger ca 1100 meter lavere en utgangspunktet.
Tempen som var ca 10 grader når jeg kjørte fra hotellet, krøp kjappt opp mot 20 jo lenger ned jeg kom og det begynte faktisk å bli litt sånn…..varmt.
Denne gangen så fikk jeg filmet veien ned, men nå finner jeg ikke igjen riktig usb kabel – så nå får jeg ikke videofilene ut av kameraet. motgang motgang motgang. Men stas var det lell, passerte grensen til Italia bittelitt for høyt over fartsgrensen ( dem hadde jo lagt grensa rett bak en sving å greier). Grensen ligger på ca 700 meter og følger dalen med tilhørende elv nedover til galskapen som er Italia.
Dem kjører som noen svin dem her Italienerne, så det gikk stille og rolig mot autostradaen. Det må nevnes, veien fra Chiavenna til Lecco i Italia (SS36) var helt episk elendige – de får en norsk bortglemt asfaltflekk på høyfjellet til å virke som tysk motorvei. Makan til ujevn vei skal man lete lenge etter, det var skilta om det hele veien også – 50-60% av strekket gikk i tuneller så man så ikke så bra heller. Måtte nesten bare se om baklysa på bilen forran hoppa litt, å så bare stålsette seg mens dempere bunna og fører bannet.
Etter å ha loket rundt å kjørt en hel del feil i Lecco, samt en matbit i Italias svar på Alnabru, så fikk jeg rotet meg ut på/mot AutoStrada’n til Parma. Jeg ble tutet en del på i Lecco, når jeg prøvde å finne veien – jeg “signaliserte” til en fører at jeg hadde hørt signalet hans. Det likte han ikke!, Kommer det en ensom mc fører med et stort norsk flagg på hjelmen, så må da folk skjønne tegningen liksom. Men stort sett så er folk flinke til å slippe inn og bremse opp når de ser at det er en mann med et udefinert oppdrag forran dem.
Autostrada til Parma gikk som en lek, 4 filer og full fart, og jaggu lå ikke hotellet bortimot på samme vei som jeg kjørte av på. medgang medgang medgang.
Sjekk den snasne lampa på hotellrommet mitt a ? Jeg kanke mye om farger å kunst å sånn, men turkis, gul og rosa – det er en vinner. Jeg må se om jeg kan få festet den med noen strikk på sekken ellerno.. om ikke til meg selv, så vil det jo være en ypperlig gave !
Til St Moritz
Etter Lichtenstein så gikk veien videre mot St Moritz, med sånn passe grei memorering av veinummer og stedsnavn så gikk det greit. Er jo skiltet og greier, men jeg begyner vel å se litt – litt – fordelen med GPS.
Jeg kjørte jo bare jeg så jeg tenkte jo ikke så veldig over dette med at jeg kanskje måtte over noen pass. Men jeg fikk litt bange anelser når jeg svingte av Thusis, da begynte det å gå oppover gitt. Å kaldt ble det.. å mere kaldt ble det.. å det var snø, masse snø, og jeg kjørte i tskjorte å jakke.
Det som er forbanna dumt, er at jeg ikke har noen bilder av når jeg gikk over dette passet (det er da på 2280 moh mener jeg å huske, skikkelig høyfjell å bikkjekaldt). For på siste biten av klatringen opp der så begynte jaggu motoren å dø på sykkelen. Dette har skjedd før men den har vært feilfri etter service.. Så jeg måtte passe på å holde turtallet oppe hele tiden og turte rett å slett ikke stoppe for å hente frem kamera – for da kunne jeg jo fort blitt stående der.
Men det var helt sjuukt flott da, blå himmel og sol. Bildet under her er fra veien ned fra passet, så nede i byunnen der noen kilometer til venstre så ligger St. Moritz.
Jeg skal ut fra St Moritz nå, så jeg må få tatt litt bilder å video på vei ut og ned. Når jeg kom til hotellet i går så ble det første dusj på 2-3 dager og så 10-11 timer på øyet.
Lørrach til Vaduz
Jeg hadde en sånn pass ukul velt inn på toget i Hamburg, det gikk jo forsåvidt bra med sykkelen men jeg kjenner at kroppen nok fikk seg en litem smell. Venstre ankel feller så nå inn i rekken av det-er-noe-som-ikke-er-helt-bra-der sammen med høyre kne (etter denne famøse båt turen i Duluth i fjor). Noen blåmerker varre vel også blitt, men igjen, verst gikk det med stoltheten. Heldigvis var jeg første sykkelen på, så alle motorsykklistene bak meg kunne fortelle hvordan de opplevde fallet. Gjengangeren gikk mye på at støtten min ikke hadde gått helt ned..flott.
Europa og Sveits kart,
Jeg mener jeg må kjøre sånn ca 28 mil pr dag for å komme meg til Sicilia til lørdag ettermiddag, så turen fra Lørrach i går var innafor det med 33 mil. Nå tok jeg en liten avstikker på vei nedover til Lichtenstein, Vaduz. Nytt land, ny kjøleskapsmanet – utmerket utvalg av kjøleskapsmagneter og gjøkur. Kanke ta med gjøkur på sykkelen, sekke bra ut.
Vaduz Castle på bildet under, ikke åpent for allmenheten – prinsen av Lichetnstein bor her. Det meste av åsen opp til slottet så vel ut til å være bebodd av familien.
Utrolig utsikt utover dalen.
Veien fra Vaduz sentrum opp til slottet var liten og svingete, veldig idyllsik, men det var en del stein i veien på flere steder.
Det var overhodet ikke lov til å ta bilder av gjøkurene, Men det gjorde jeg alikavell for jeg er såpass vill og gal.
Vaduz var en trivelig småby med ei handlegate og masse av turister. Fryktelig mange Indere, det kom et helt busslass med dem. Samt masse kinesere som gikk helt amokk med kamera og tok bilde av alt,
Man ser slottet igjen oppe i høyre hjørne der.
Kjørte i all hovedsak motorvei fra Lørrach til Vaduz, flotte veier nedover og flott vær. Var vel stort sett 3’rn jeg holdt meg på.
Fremme i Lørrach
Sendt fra min iPhoneDer kommer sykkelen også! Fælt tidlig detta, 08:00 ish.
Autozug til Lørrach
Da sitter jeg på toget sørover, på DB Autozug – i egen sovekupe, for det trengs. Her er det unger som bjeffer og bikkjer som hyler. Det var en drøy ventedsg i Hamburg, men nå er vi avgårde til slutt. Fremme i Lørrach ca 7:30. Jeg fikk en velt på sykkelen da, hadde akkurat stoppet sykkelen på toget, så gled jeg tilbake littegrann samtidig som støtten ikke var helt happy.. Veltet sidelengs så det smalt.. Ingen brukne ben, men en øl knuste, det var fælt :(.. Verst var det vel med stoltheten og kløtch håndtsket, resten ser ok ut!
Vente vente vente
Førstemann i køen iallefall !