Posted on

Meny

Hva tenker man på liksom ? Når man setter inn et slikt bilde i en resturant meny ? 😀

Fra Backpackers, sector9, chandigarh

Posted on

Verdens høyeste cricket bane.

I Chail, Himachal Pradesh, så ligger verdens høyeste cricket bane. Den ligger på ca 2400 moh omgitt av furuskog, og er i dag i all hovedsak i bruk av militærskolen som hoder til her.

I åsene rundt banen er det ikke så veldig tett bebygget, å de som bor der ser ut til å holde seg til fruktdyrking. Men det er vel andre ting som også dyrkes lengre inn i fjellene der – borte fra allmannsvei.

Flott utsikt, dette da med denne cricketbanen i ryggen.

Selve banen er altså gitt til staten/militæret og brukes ifb med skolen de har der oppe. Det er ingen offesielle cricket kamper som spilles her lengre, å det er vel ikke den helt store turistmagnetene heller. Men – verdens høyeste er verdens høyeste, så vi måtte jo ta turen når vi var i nabolaget.

Det er ikke lov til å gå inn på banen, men så igjen så er det vel ikke så allverdens mye å se der inne da – men for spesielt intereserte så har man selvfølgelig bilder da!

Det er dyttet inn diverse treningsgreier her, det var også sånne ting som de alltid løper i på filmer, Når de skal ta opptaksprøven til CIA å sånn.. marines.. hoppe over vegg og rulle under piggtrå. sånn bane ting..

Bildet over er et historisk tre, det sto ikke mer en det.. Historic Tree.. ok.

Dette er borderline kunstfotografi. 😀

Been there, done that!..check!

Posted on

Tjall i India !

Det heter ikke Tjall, men det høres sånn ut – Chail. Et lite sted oppe i fjellene ca 5 mil fra Shimla i staten Himachal Pradesh, ca 2200 moh. Det er et sted man besøker for å se på palasset til en gæren konge som het Bhupinder.

Bhupinder vøtt, han er det masse historier om. Han høres ut som en spess fyr, dem sier han hadde 365 koner – så her snakker vi nok om en skikkelig energibunt. Jeg har blir fortalt en del historier flere ganger, å en av de bedre er når n’ kjøpte seg Rolls Royce.

Det er litt sånn mis-match om hva som skjedde. Den ene historien forteller at Bhup’ her var på beøk hos noen engelske aristrokater/kongelige og ble fortalt at han ikke var skikkelig konge, fordi han ikke hadde så gjeve kjøretøy som dem.

Den andre versjonen går på at han ved et tilfelle besøkte utslags stedet for Rolls Royce, og når han forespurte detaljer på topp modellen – kjappt ble fortalt at dette var noe ikke han hadde råd til uansett. Å man skakke fornærme en Indisk konge vøtt’. Så han kjøpte 3-4 rolls’ toppmodeller – fikk dem shippet hjem, der kappet han taket av dem å brukte dem til å transportere mat til dyrene og fjerning av avfall på gården. haha. Veldig bra.

En annen historie om han her, han hadde sett seg ut ei jente da – men må du ikke tru at hun overhodet ikke var interesert. Så hun fikk på en eller annen måte sagt nei til denne fyren, men dont get mad – get even, som dem sier. Så han hadde visstnok fått tak i en skulptør, så han handlet sporentreks inn større kvanta med med marmor og ba kunstneren sette igang. Så da fikk han satt opp en statue av demme dama da på torget i byen….naken. hehe, ja det var sikkert fælt for a’ dette – men, hehe. ja. 🙂
Så, han var ikke helt i det gode selskab i Shimla – der engelskmenna holdt hoff. Han fikk vel egentlig beskjed om å holde seg unna. Så han bygget seg dette palasset i Chail – bildet under.

Chail Palace:
Flott svært bygg på toppen av Chail, svær hage med egne tennisbaner og flere mindre hus til tjenerskapet og alle konene sikkert. Vrimmler av apekatter her nå, rolige krabater – ikke så aggresive som de ved monkey temple i Shimla. En kjent Indisk film ble spillt inn her også, 3 Idioter heter den, har ikke sett den – men det må jeg vel gjøre nå.. Vi var også 3 stykker på denne turen, så 🙂

De to rommene man ser på toppen i front her var de dyreste, ca 17.000 rupi pr natt, men det er vel mere å betrakte som leiligheter en rom. Stedet var fullbooket, så jeg måte ta til takke med et vanelig rom som ligger på ca 4000 rupi pr natt. Standaren er helt ok – å så er det jo litt sånn added value med tanke på stedet man bor.
Utsikt fra rommet, masse apekatter da – men fikk ikke med en eneste en på dette bildet. Viktig å lukke vinduene når man skulle sove.

Seng, hard som stein.

Peis og bord, trivelig rom.
Det er her man er, det er ingen by man kan traske rundt i. Men stedet er så fint at det ikke er problem å svi av et par dager her. Billiard rom, bar og en helt kul resturant. 
Baren:
Noen bilder fra området rundt “palasset”:
Man kunne leie frittstående hytter også, så-dær standard.

Party hytta på enden av stien, for utdrikkingslag. Så veldig sliten ut innvendig.

Det gikk lange stier innover i skogen. Nesten som å gå i skogen hjemme i Norge, likt men annerledes da. 

Ikke helt ulikt Norge da ? 

Skikkelig behagelig sommervær her også, som en god norsk sommer. 25 grader pluss – frisk luft.

Vi tok turen mot Log Huts

Tennis banen, tommelen min er også med i bildet.
Bilde tatt fra enden på plenen mot hovedhuset, man kan skimte skinnene til mini-jernbanen for barn til venstre der. Dette området er åpent for alle, ikke bare gjester av hotellet, koster 100 rupi for adgang, da kan man også traske rundt inne på hotellet.

Kafe’n på plenen, steng inntil videre – så ikke ut som dem hadde planer om å åpne den med det første.

Utsikt fra siden av hotellet, straka vegen ned. Desverre var det litt overskyet når vi var der, som det ofte er uansett, ellers så kan man se snøtoppene innover himmalaya i horisonten der.

Live and let live.

Apekatter, fullt av dem.
Inngangen til området, 2-300 meter kjøretur innover der så kom man til hovedhuset.
Selve hotellet/hovedbygget bærer preg av en del slitasje, men alt i alt temmelig bra. Det er nok i all hovedsak indiske turiser som kommer her, men ifølge eieren er det alltid innom noen utlendinger iløpet av høysesongen. I resepsjonen så kan man også kjøpe diverse suvernier greier, her går det da mye i sjal, tepper og metallfigurer som viser forskjellige mytiske figurer.
Kjempefint bilde av resturanten, ikke kjempe utvalg. Men dem hadde da omelett iallefall. Men du finner feks ingen vin her, det er hovedsaklig matchet mot indiske turister.

Ref plakat under så er da dette da produkter fra “tribes india”, så de skal da ikke stå å pushe kina-import å slik. Mye fine ting, det store er vel da feks dem her yak-ull teppene som er temmelig flotte. ca 3000 rupi for 200×80 cm. Ble noe shopping her, jeg skal jo snart hjem så jeg må jo dra med meg litt gaver å sånn da.

Men altså, flott sted – annbefales å ta en tur her for et par dager. Sitt i hagen med en pils og test ut litt lokalmat i resturanten. Ja – jeg SIER det, men jeg gjorde det ikke selv da, ble vel mest spising fra continental menyen. I nærheten av dette stedet finner man også verdens høyeste cricket bane, skal vippe ut noen bilder av den senere. 

Posted on

Sadhupul, India

For å komme seg til Chail så må man forlate vei 22 og svinge av ved Kandaghat, veldig viktig å ikke falle for fristelsen til å svinge av rett etter Solan for veien der er ikke bra. Uansett så er det ikke mange kilometer å kjøre da, men det tar tid – veien her er enda smalere en hovedveien opp til Shimla.

Det er skikkelig grønt og frodig når man kommer oppover i fjellene, dette bildet her er vel på ca 1600 meter – og det er hovedsaklig slik hele tiden oppover. Når man bikker 2000 så begynner man å se mer og mer “furu” å sånnt da. 
Men altså, sånn ca halveis til Chail så treffer man Sadhupul, en bitteliten plass som tikker og går på grunn av at det er en perfekt plass for en pause på turen lengre opp. Ordet “pul” i Sadhu-pul, er hindi for “bro” forresten, så det er her man kan krysse over elven Aasan.
Calcutta steel, 1904.
Bra med bro da, men tingen her – på dette stedet er litt sært. For her er det tradisjon å ta en stopp for noe å drikke og en matbit. Å så kan man sitte midt ute i elven på stoler som er satt opp der. Tenk deg hvor lett det er å selge dette til turister da ? For man får jo automatisk litt bilder i hodet, asurbllått vann som sildrer nedover dalen, fisk som hopper og servitører som løper til og fra med kaffe og kaker.. nuvell.
Dette her bla litt for mye å ta unna uten å komme med en og annen slengbemerkning. For det er jo ingen tvil, de sitter i en elv av søppel. Ikke sjangs om jeg setter bena mine i den elven der, skjer ikke.

Se bildet over der, tenk om de hadde tatt det stedet over elven og satt på et lag med maling og satt ut noen bord. Kanskje murt opp en liten plass forran der. Eller iallefall – fått noen til å ta unna det grøvste av mennesklig avfall. Det ser jo faen ta ikke ut

Elven vil jo til tider stige mye mer en dette, å det er ingen tvil om at det vil samle seg opp en del drit her. Men hvorfor i alle dager er det ingen som gjør noe med dette ? Nå henger det vel sammen med at folk stort sett ikke ser ut til å bry seg.. de har jo et mye mer avslappet forhold til forsøppling her nede.

Det er ingen søppelkasser her, så igjen om det hadde vært det – så er det ingen som tømmer de søppelkassene. Folk gikk opp og ned stien og bare kastet fra seg på bakken. Herregud for en håpløs greie. Man kan jo selvfølgelig ikke få gjort så mye med selve vannet her – men området rundt kunne jo vært så utrolig mye finere om de bare plukket opp litt drit. akk!
Rar plass det der… Men, jeg fikk sett noe nytt da. Det er ikke ofte man ser harley’er her, det går i Honda eller Roayal enfield. Men her var det to stykker som hadde parkert den nye Harleyen.. Jeg kunne jo googlet å sjekket dette litt, det har jeg ikke gjort, men jeg mener dette er Harley Street (750 cc). Denne driver de å pusher ut på det indiske markedet nå, den skal vist også være produsert her nede.
Litt kul sykkel egentlig, med reim – ikke kjede, det ser man bortimot aldri her. Priser har jeg blitt fortalt ligger på ca 4,2 lakh. (Lakh er hundretusen. Så 1 lakh rupi er 100.000 rupi, for norske kroner kan man i dag bare trekke fra en null.) Så denne her sykkelen ligger på ca 42.000 Kr, ny..

Fikk ikke noe skikkelig bilde av det, men den hadde screaming eagle potte, så denne var nok noe dyrere en standard modellen her nede. Men flott sykkel da, med en av de største motorene – man ser en og annen 550 cc fra Royal Enfield av og til, men somregel er det 350′ hele veien.
Posted on

Helgetur opp i fjellene, Kasoli

Site helgen i India på en stund nå, så jeg syntes vel jeg burde få med meg et nytt sted – og så virket det også digg å komme opp i høyden litt, det ligger å vaker rett under 40 grader i Chandigarh nå.

Vi følger samme veien opp i fjellene som når vi skal til Shimla, flotte veier forsåvidt.. Men det vrimmler jo av folk og fe – og ingen bryr seg videre om de ligger i venstre eller høyre fil. Bildet over her er sjåffisen på vei inn for å betale “bil-avgift-skatt-ting” for Himachal Pradesh (staten det liksom, tenk nordland eller finnmark – uten sammenlikning forøvrig). Trur jaggu han måtte ut med 600 rupi, samt at han fikk tilsnakk for ikke å være i uniform..det er ingen som bruker uniform, det er bare noe dem sier for å få mere penger.

Liten kiosk har dem også her, så vi passasjerer kan kjøpe noe mens de krangler i den andre hytten om ting å tang.

Denne stasjonen er rett ved der fjellene begynner, etter dette så går det kun oppover. Vi var heldige med været heldigvis, turen oppover her er jo kjempeflott. Ja, den er flott sånn naturmessig da og så ser man jo apekatter og små landsbyer å sånn…

Men herre min gud som dem kjører, det er for oss “utenfra” helt ubegripelig. Det virker som dem har et dødsønske, det kjøres forbi i svinger og flere ganger er man tre biler i bredden. Det tutes og vinkes samtidig som apekatter, kuer og folk virrer rundt..men dem får det liksom til å funke da. Men uansett, selv etter masse kjøring her nede, så sitter jeg hele tiden å tenker “er det nå det skal skje, er det dett som blir slutten?”. Sikkert litt overdramatisert når man sitter der i fremsetet, det går jo ikke i mye mer en 50kmt..

Kasoli, veien opp til hoved markedet.:

Bildet under her, fra ett eller annet sted på veien. Synes bare det er så kult med dem her jentene som pakker seg inn i sånn sjal når dem kjører motorsykkel – de ser litt sånn “nå skal vi stikke ned å rane banken, og etterpå så skal vi på spa”-ut.

Uansett, Kasoli eller Kasauli – ikke samme sted som Kasol, for det er et annet sted. Dette stedet er bare to..ok?. Ligger på ca 2000 meters høyde ifb med en permanent militær base. Ca 5000 inbygger tipper jeg på. Engelskmennen hamret denne byen sammen en gang på midten av 1800 tallet og man kan ennå se de typiske engelske bygningene her. Noe man kan i de aller fleste såkalte hillstations.

Slik som bildet over, typisk gammel engelsk – skiller seg jo solid ut fra nyere “arkitektur”. Fant tilogmed en liten uteservering rett nedenfor bygget i bildet over der, trivelig plass. De serverte shepards pie, dog..shepard og shepard.. Jeg vet ikke hva dem putter i den her nede. Testet ikke, tok en øl og gikk videre…ingen ølutvalg da, men behagelige stoler..eller, det vakke behagelige stoler, men det var noe skygge der iallefall…en stund
Guds hus, her kan du gå inn å snakke med Jesus og gjengen om du vil. Syndenes forlatelse og så videre, det skal dem ha de her katolikkene – en gjeng med fighetere som lempet opp sten på sten for å bygge kirker i hele verden. Men, det var vel fort hinduer som bygget dette her, tviler på at hatt&kappe folket gjorde mye mer en å rope ordre… Flott kirke da. 🙂

Det var jo Johannes som skrev dette, han mener Jesus sa det. Jeg leser det som at Johannes forteller oss, at han (Jesus) sa TIL Johannes at HAN (Johannes altså) er veie, sannheten og livet. Mulig de to ryddet opp i dette seg i mellom, men for oss leserne så blir det vanskelig……. Johannes kan jo også begynne å virke noe høy på seg selv. Men, vi snakker om ufaglærte møbelsnekkere og ferskvanns fiskere her, så det er kanskje ikke så farlig. Uansett – er du fortapt, så kan helt sikker både Johannes og Jesus hjelpe deg.

Kasoli var skikkelig laidback og fredelig. kanskje en av mine favoritt hillstations i dette området til nå. Et par kafer og noen få butikker i denne markeds gate. Ikke store plassen, men gikk gjennom byen å så litt i løpet av en time. Men det var lite mas, her var det faktisk ikke en eneste tigger som kom frem. De som hadde butikkene satt å så på folk og pratet seg imellom. Nå tåler man jo både noen tiggere og en masete selger da, men her nede kan det ta helt av, så når man kom her å fikk gå helt i fred – så var det litt kjekt,

Det var to slike markeds gater, bildet over er fra heritage market – du ser nesten slutten på det i bildet. Det andre var Tibet marked..det er ingen vits å gå her for shopping av souvenier eller andre typiske india-ting. Bare ræl i alle butikkene, plastikk og kina import. Tibetmarkedet solgte i all hovedsak spiderman og bob marley tskjorter.
Men var litt mat sjapper og en og annen liten plass man munne sitte for en kaffe da. Slik som bildet under, digg mat det der altså.

Hunden på bildet her var jeg helt sikker på var død, men den vakke det….så.. Ja.. Men ble bra bilde da, jeg kaller det “Temmelig utslått bikkje”, ikke like bra swung som den oprinnelige tittelen “Dead Dog”.

Den lokale diverse butikken.

Litt bilder fra gatene og husene i Kasoli. Det er en rolig plass, det det nok ikke skjer så allverdens mye. Det at militæret har en permanent base her gjør vel også at det er temmelig sikkert og ordnede forhold. Byen ligger noen timers kjøring fra Chandigarh, vi brukte rett under 4 timer opp her – men det var mye på grunn av at det var spesielt mye trafikk. Som regel så kjører du fra Chandigarh opp hit på ca 2 timer.

Klesvask til tørk, langt nede i juvet. Det blir nok en del sterke leggmuskler på folka her, lever i konstant bakke liksom. Det var forresten mye mindre søppel her en man er vant til, det var litt flott å se – utrolig hvor mye mer trivelige slike steder blir når man ikke vasser i tomme chips poser og tomflasker.
Frukt og grøntmarked i Kasoli sentrum.

Han her har tråkka skikkelig i salaten.

Vi svidde av en 2-3 timer her før vi kjørte videre oppover til Chail, skal legge ut litt om det senere. Men jeg må også ta med bilde av et sted vi fant rett utenfor byen, det var jo litt kult.

Guns n’ Roses, branching out! 🙂