Cricket kamp, Mohali Stadion
Jeg kom meg endelig på en cricket kamp her nede, Punjab Kings XI mot Delhi Daredevils. Ligaen heter IPl, og Punjab ligger for tiden helt på toppen – med Dehli nesten helt nederst. Så det lå vel lott i kortene hvem som skulle stikke av med seieren, men man vet jo aldri – cricket ligaen her nede er jo som resten av landet heller ikke helt fri for korrupsjon desverre.
Prøvde å jakte ned en skjorte før kampen, men det er jaggu ikke lett for en voksen mann. XL her nede er som en norsk MEDIUM og ville nesten ikke over hodet en gang. Men det ble et skjerf og ett sånn lite flagg. Sjåffisen slapp oss av 4-500 meter unna, å gatene var fulle med selgere av diverse, men her var det kun snakk om small og large – så selv selgerne lot meg i fred, de så vel den kampen var tapt.
Bra med folk, god stemning – dette er skikkelig folkefest og store greier her nede. Som vanelig så skiller man seg ut der man går, ikke mange utlendinger å se. Herlig vær erre også, opp mot 40 grader i skyggen og ikke så allverdens med luftfuktighet.
Sikkerheten er som vanelig på topp, bildet nedenfor var 1 sjekk av billetter og bagger, lommer og flasker.
Billettene til en slik kamp koster ikke stort, vanelige seter mener jeg ligger på under 100 norske kroner. Da sitter man på helt greie seter med helt kul utsikt til kampen. Men nå er det jo engang slik, at med nesten 40 grader i skyggen og en norsk lønn så kan man gå litt kanakkas. Jeg gikk for den absolutt dyreste billetten som fantes, vip box seating level 2 – ellerno sånn. 8500 INR, altså ca 850kr. Det er jo en annseelig sum, rett å slett litt dyrt, men så er det litt artig å kunne ta seg råd til slike ting også da.
Box seating har jo også den fordelen at det er ac her, så man slipper å omkomme av varme. Neste gang, så tror jeg nok at jeg vil prøve de vanelige billettene uansett, det er nok sikkert mer livat å sitte nede med “alle de andre” og ikke bare med rike drittunger i alligator skjorter og calvin klein sko..hehe.. SÅ ille var det jo ikke da, for all del – men det er jo en greie, 8500 rupi er en del penger her nede.
Se der ja, ser vi ikke ut som vi koser oss noe helt grusomt? Allvorlig gjeng asså, hehe, ikke det beste bildet som er tatt for å si det sånn. Øl hadde dem også, å her er rosinen i kransekaken, øl, whiskey og mat var gratis. “Free beer from the first ball played to the last ball played”.Jaha? Lurer på om de har hatt skandinavere her før, og om de kanskje kommer til å endre på dette etter vårt besøk. Sol og sommer, cricket og bra stemning, jo selvføgelig ble det en del pils. Det ble masse øl og masse morro, naboen vår på plassen hadde kommet fra england med konen for å se kamp. Å etter en stud kom vi i prat med enda flere engelskmenn som hadde reist ned for de totalt tre kampene som gikk i Chandigarh. Artig!
Noe bedre bildet over da, måtte ta det kjappt og gæli. For denne box seating plassen vår hadde også en rad med stoler rett utenfor – å her var det visst fryktelig gjevt å sitte. Det var en konstant kø forran døren ut, da dem roterte folk som kunne sitte der..det virket som at flere var mer opptatt av å stå i denne køen å krangle om å komme ut enn å se selve kampen. Jeg fikk litt tilsnakk når jeg stakk kjappt ut for å ta dette bildet også, men..jaja!
Strøken stadion, masse liv. Lagene har også cheerleaders, nå – dette var noe eget. Når man hører cheerleaders så får man jo litt bilder i hodet, man har jo settamerikansk fotball og det livet de lager her. Men her nede (“Her nede” TM) så var det litt sånn antiklimaks greie, rett å slett litt stusselig.
Ved kampstart så gjaller det over høytalere at nå, NÅ, kommer cheerleaderne – å du å da!. Jeg ser jo for meg at det kommer en 30-40 stk inn på banen til musikk og fullt show. Nei nei, 5 stk – fem ja – kommer ut fra siden, de løper med duskene sine noen meter langs langsiden før de kommer til stasjonen sin med stoler, parasoll og drikke. For dette er jenter fra vesten, blondiner, eller slik som det føles og høres så er det – white girls.. Som da tydligvis er det ultimate tegn på at vi her snakker om ett lag i toppdivisjonen. Nei jeg vet ikke, Det må da være masse indiske jenter som kunne teke seg denne jobben. Ikke ett vondt ord om blondiner fra vesten, hallo!, men! – det føles litt spess når de står i buret sitt forran 29000 elleville folk på tribunen og danser. Nei jeg vet ikke, det er vel sikkert, flott det. Jeg syntes det var litt sært…
Til info så har moralpolitiet her nede også strenge regler, så vi snakker ikke om korte sljørt og stramme bluser altså. Bare sånn til info – cheerleadere i usa er til sammenligning nakne. Så-vet-dere-det 🙂
S
Kamera folket pakker ned, vi satt bak alle filmfolkene og havnet heødigvis ikke på skjermen.
Spillerbussen forlater arenaen, Punjab vant så det sang som forventet.
Mat og digg på veien ute, tenk om burgerne på bildet under hadde vært laget av kjøtt? Det hadde vært digg det.
Kult med cricket, nå begynner jeg også å forstå reglene litt mer. Håper jeg rekker en kamp til før jeg skal hjemmover til gamlelandet. Uansett så har jeg iallefall ett lag og følge fremmover – Punjab Kings XI !
Posted with BlogsyThats it!
Yepp, jeg får editere litt her om jeg bommer veldig på detaljene – men det ser ut som vi klokket inn på rett over 6000 km totalt. Det er jo slettes ikke verst, rett å slett temmelig OK det! Rød sand, intens varme, tynnt øl og rare dyr!
Australia var flott land det, masse bra kjøring. Den første biten ga oss masse strender og kyst, og den siste uken var vel den som hadde mest svinger og “motorsykkelveier”. Flotte veier som sotrt sett er i meget bra stand, flotte fartsgrenser og hyggelig vei politi!. Ikke har vi hatt noen ulykker å snakke om heller, blitt noen velt på sand og grus – samt at vi har hatt litt batteri issues. Men alt i alt temmelig rett frem greier.
Dyrt land da, gikk en del penger på denne turen her. Frokost på hoteller ligger på ca 22-25AU$ (australsk dollar står i rett under 6 kr), og hotellene i seg selv er heller ikke billig. Vi kan vel grovt sett si at det er norske priser, selv om det ikke er HELT sånn – så er det ikke så langt unna.
Australsk øl, joa, savnet kommer vel ikke til å bli stort. Men, det ble noen av dem da..
Bilde over og under, sykkel levering i dag tidelig klokken 08:30 på morgenen. Det er mandag i dag, og helligdag eller iallefall fridag her i nord. Det betyr også at søndagen (i går det ja) var party dag. Vi ble lit revet med i detta, så det å stille klokken 08:30 på morgene langt ute på “alnabru” vakke bare bare.
Men nå er dem levert, min og Tom sin skulle kjøres videre. Remi sin skulle i kasse og transporteres ned sør – den nærmer seg 200.000 så det er vel ikke sikkert den skal på noen veldig med langturer igjen.
Jeg kjørte en slik 1200 GS sak fra BMW, veldig bra sykkel. Dette er nok noe jeg kommer itl å kjøre igjen tror jeg, ser de har en adventure modell med litt flere liter på tanken blant annet. Veldig flotte langtur sykkler, bra sittestilling og nok av omph.
(eneste jeg tenkte på når jeg filmet dette, var om Remi husket at han hadde sidevesker)
Nå blir det noen dager i Darwin før jeg stikker tilbake til India for noen måneders jobb – å så får vi se hva dem vil bruke meg til nærmere høsten. Muligens så blir det hjem til Norge – vi får se!
Uansett kjempetur, skal vippe ut lit bilder og videoer ettervert. Men nå er det ned til pool’n for en pils og sol!
…..å så må jeg begynne å google og lete litt, nå skal prosjekt “Russland på langs – 2016” stables på bena 😀 hehe
Siste langturen!
Akk o v, da nærmer det seg slutten på noen uker med digg sykkelferie gitt. I dag dro vi unna 36 mil gjennom Kakadu nasjonalpark – før vi endte opp i Batchelor på et “resort”.
Godkjøring i dag også, men jaggu fikk vi ikke regn a! Å så skikkelig regn også, vi klarte akkurat å komme oss innomhus før det høljet ned.
Ble en drøy times venting, heldigvis var det aktiviteter for de minste slik at de ikke skulle kjede seg.
Bilen over er en original Toyota Bullcatcher.
Lenge siden vi så våt asfalt sist da, det ble noen småsure timer flr veiene tørket opp igjen. Er jo så varmt, så egentlig litt forfriskende.
Videosnutter fra Kakadu Nasjonalpark
Jesus Fugel, Kakadu Nasjonal Park
Jesus fugel, de fleste knekker vel koden til hvorfor den heter det. Men den går altså på vannet, dette er vel en voksen en også – som man ser av “kronen” den har på hodet.
Hun fuglen av dem her gjør ikke stort – hun reiser rundt å treffer hann fugler, legger noen egg å stikker avgårde til neste mann. Så er det da hann fuglen som passer egga og oppdrar unga i jesus-fugel-ways.
Han her guiden fortalte at dersom det kom noen rovdyr når barna var små – så ville den voksne løpe rundt å late som den hadde en skadet vinge, dette da for å avlede oppmerksomheten. Dersom dette ikke hjalp så ville den stille seg opp med vingene slått ut – å så ville ungene løpe inn å gjemme seg i fjærdrakten, derav ble den seende ut som en edderkopp fugle med 8-10 føtter stikkende ut. Så ville den da brette vingene rundt seg selv og… wait for it… LØPE AVGÅRDE! 😀 haha, jeg søker på youtube etter en video av dette nå. Må da se helt hysterisk festelig ut.
Kakadu, Nasjonslpark
I Katherine så oppdaget vi at klokken har blitt mye mer en før, nå måtte vi stille 1,5 time frem. Derav også opp mye tidligere en vanelig da *sukk*. Men fra Katherine inn mot Kakadu nasjonalpark var det ikke lange strekket, ca 25 mil inn til hotel/resort opplegget inne i bushen her.
Først litt mekking og ordning, Tom har eneste sykkel med kjede, så detta må strammes og smøres nå og da. Alltid like morsomt da, men skjedestramming og smøring.. hå hå..hå..
Igjen så er veiene helt utrolig flotte å det er en nytelse å bare suse bortover i det fine været. Men man har jo hele tiden dem her kuene og kengisene i bakhodet da, står det noen hundre kilo ku rundt svingen så kan det gå galt vøtt, så må ta det litt pent. Å så lå det noen SOLIDE ruker på veien innover i parken, sikkert heller ikke morsomt å treffe i en sving.
Det slår vle egentlig aldri feil, hver gang vi svinger av for en benstrekk og ned til en elv for å se etter ellediller – så ligger det strødd med søppel. Øl bokser og sko er det vi ser mest av, min teori er at folk drikker seg fulle, stikker ned til vannkanten for å late vannet – og blir spist opp av krokodiller.,.. hvorfor de tar av seg skoene først har jeg ikke helt puslet sammen ennå.. Men det kan være de er redde for å søle på skoene da.
Speidende Skare:
Fremme i god tid da, så ble jaggu tid for en liten pils i solen i dag også. Vi bor på Gagadju Lodge Cooinda, som ligger sånn passe midt i parken. Rett ved denne Yellow Water og Alligator elvene. Sånn små hytte greier og en campingplass ved siden av – helt kult. Er en del mygg her, eller egentlig noe helt syykt med mygg, Resturanten pusses opp eller bygges om, så frokost og middag spises ute, å det er beint ut plagsomt med så mye mygg flaksende rundt. Men eller flott plass asså, bar og basseng…
Ølen til venstre der, Fat Yak, er vel den eneste australske ølen som smaker noe. Ellers er det mye lyst “skvip” det går i – men Corona i varmen er jo ikke helt galt da.
Kakadu nasjonalpark, ca 20.000 kvaderatkilometer, er på UNESCO’s verdensarvlist og all googling og beskjeder sier at vi må test en sånn båt tur. Som sat så gjort – eneste issuesn er jo dette med at man helst skal få med seg dette på morgenen. 99 AU$ pr pers, og oppmøte borte ved bussen der klokken 06:20 – å vi har nettopp stilt klokken frem å greier.. Yellow Water cruise.
Bussturen ut til båtene tok 2 minutter, og vi var på vannet akkurat i tide til å se soloppgangen over billabongen. (den største billabongen i nord teretoriet)
Vannlilje greier, skulle vist ha et helt spesielt design med tanke på å være vannavstøtende. Kom en gjeng for noen år siden for å studere dem – de brukte dette for å lage noen nye fancy svømmedrakter til sånne proffsvømmere.
Der er n’ vøtt, det hadde blitt bra boots av han der.
Stilige dyr dette her, krokodiller. Dette var saltvannskrokodiller – selv om vi er i ferskvann. De hadde noen kjertler som produserte salt for dem og de kunne leve hele livet sitt i ferskvann. Han duden som fortalte litt på turen (varte i ca 2 timer) sa at dersom denne her fikk tak i deg så var du ferdig.
Veldig flott landskap å reise gjennom med båt. Jeg trur vel også at det var beste tiden å reise på, for nå var det ikke noe spess medmygg i det hele tatt.
Liljene over der, han aborigenien som kjørte båten og fortalte om dyr og natur (han var veldig flink forresten, skikkelig bra opplegg) – uansett han gikk on and on om hvor utrolig gode dem her blomstene var å spise. Bladene brukes i saltaerog røttene skrelles og smaker visst som søtlig sellerirot… Men vi fikk jo ikke smake da – selv om det var 40 millioner av dem.. Hele tiden – those are good eatin’. Greit! 🙂
Det gikk to slike båter samtidig, begge to var vel halvfulle tipper jeg. Bra sitteplasser til alle, og så var det dette men han her guiden som fortalte litt hele veien så vi forstod litt mere av hva vi så og sånn.
Kaffe snart ell?
Enda en som ligger å slapper av i skyggen.
Skal vippe ut litt videoer fra turen om litt, bare en svipptur for å ta en kaffe og en liten tur i bassenget!
Knurrakurra til Katherine
Righ right, så ca 52 mil i dag, å selvfølgelig kom vi oss avårde litt snere enn vi pleier – vi var ikke ferdig utsjekket fra hotellet i Kurrakurra før 10:30. Å når man står der å gjør seg klar med hjelmer å jakker så tar man en titt på fordekket da.
Her er bildet når vi hadde fått det av da, det var jaggu en svær bit på vei av. Flaks at man sjekket litt ekstra, skummelt om den biten der bestemte seg for å frigjøre seg i 120 kmt.
Heldigvis da, så lå det mc sjappe i byen, å heldigvis så hadde dem dekk. Metzler da, sånn gate (?) dekk,, mindr eknaste (?). Men samma det da, det passet – å etter litt godsnakk så fikset dem det jaggu på 20 minutter. 340 ish australske dollar *hulk*
Allgears, Karunnakurr, bra service bra butikk. Kjipe omstendigheter.
Klart det går unna når det står tre nordmenn der med olje dollarene klare, men han fiksa det jaggu raskt da.
Nytt dekk, 300-og-masse dollar, men da er man iallefall på veien igjen. Rullet vel ut av byen sånn rett før 12 – å med 52 mil igjen så så det vel ut til å bli en del mørkekjøring. Dekket kom forresten godt med da, når vi krysset over til northern teretory så gikk jo pluteslit fartsgrensen fra 100 kmt til 130 kmt!! Dette da på skikkelig digge veier med masse svinger, fjell og åser.
Dagens lunch stopp ble i Timber Creek bare noen få timer etter vi hadde kommet oss ut av Kauarrakurre.
Se den baren a’ ! Skikkelig out in the bush, rød sand og varmt, bar. Ikonisk!. Det kom inn 4-5 sånn aborigenies og klimpret på en itar mens dem spilte billiard, men ejg fikk meg ikke til å ta bilde av det da. Uansett – om jeg skal ha egen bar en gang, så må det bli noe sånnt.
Øl, jukebox og billiardbord – check, check og check. Det er det eneste man trenger vøtt.
Kjøleskapsmagnet butikk ved siden av, begynner å få en solid samling nå.
Som nevnt 53 mil, så det ble mye sykkelsitting, har litt videoer som jeg har lagt ut. Uttover det så ble det en stopp ved Victoria river som vi fulgte en liten stund.
Siste stopp før mørket kom, artig skilt.:
Resten av turen, siste – jaaa – 10-12 milene gikk i mørket, å det blir skikkelig mørkt skikkelig fort. Så vi lå å lusket avgårde i 60-70 kmt i flere timer før vi kom frem. Det er bare ikke lurte å kjøre noe fortere, det er egentlig ikke lurt å kjøre sykkel når det er mørkt uansett. Det er så mye dyr på veiene, men – det gikk bra da asså.! I morgen er det bare 15 mil inn til Kakadou nasjonalpark, 2 dager på samme hotell, å det skal bli digg!