Posted on

Fra Kalberri til Monky Mia

Da skjedde det jeg lenge hadde fryktet – vi hadde praten og ble enige om å rulle klokken 9. Det er sånn det begynner, snart nå så rulles det klokken 8 – merk mine ord. Men så igjen, det var ikke så spinn hakke galt å komme seg avgårde noe tidligere, vi hadde snaue 40 mil å kjøre opp mot Monkey Mia. Med flere stopp for å ta bilder å se på ting, lunjs og kaffestopp så flyr jo minuttene kjappt forbi.

Klesvask fikk vi unnagjort i Kalberri også, det er jo litt sånn dråpe i havet – men vi flotter oss da ikke med 3 maskiner å greier å greier. En dollar her og en dollar der,

Vi pauser litt sånn av og til, sånn ca hver time iallefall. Nå som det er såpass varmt så blir det gjerne oftere, men det er et stort problem å det er fluer. Dere vil ikke tro hvor mye fluer det er – det er ikke lett å filme eller ta bilde av dem heller. Men man går konstant rundt å vifter med hendene å lager rare annsiskts utyrkk for å få dem til å komme seg bort. De skal inn i ører og neser – jeg er helt sikker på at jeg har spist en del av dem også. Helt tett.

Pitstop på vei til Monkey Mia.

Bildet under er utsikten min for tiden, tatt med iphone – i fart. Ikke så fryktelig smart kanskje, men som man ser så går det temmelig rett frem hele tiden. Prøver å holde seg sånn noenlundemidt på veien for å ha litt sjangs om det skulle komme en emu eller kengis hoppende ut.

Det er i all hovedsak ørken, dette er en av de helt få elvene vi så – sikkert full av krokodiller. Turte ikke å gå nærmere.
Veien opp til Monkey Mia gikk bra, vi var fremme sånn i 4 tiden – sjekket inn på et hotell rett ved denne delfin attraksjonen. Mer om det senere, internett er ukristelig elending, vi har ikke hatt skikkelig nett siden vi forlot Perth (å det vakke så bra der heller). Så det tar votter å vinter å få ut et bilde eller to.
En annen ting, det stenger hele tiden i dette landet. Lunch er fra 12 til 14, middag fra 18 til 20, etter det – eller mellom de tidene – så er det stengt. Helt steng, det er ikke mulig å få en eneste matbit noen steder. Tilogmed byer som er fulle av turister – nada. De fleste resturantene vi er innom topper det også av med å be om dersom vi skulle velgeå spise middag mellom 18 og 20 så bør vi reservere bord. (ikke fordi det er fullt, men så de vet hvor mange som kommer). Kokk i australia, verdens beste jobb !

Posted on

Monkey Mia

Kom nettopp inn døren på Monkey Mia resort, snaue 40 mil i dag – så en liten pale ale under palmene har man fortjent. Dette er en Pearlers Pale Ale, fra et bryggeri oppe i Broome.

Posted on

En Krabbe, Mushroom Rock

Så denne her løpende rundt nede ved Mushroom Rock utenfor Kalberri. Den var nok mere redd foreg en jeg for den. Selvfølgelig – om den hadde kommet ut fra hullet sitt med 60-70 venner så ville jeg nok hatt en utfordring, men jeg er såpass rask at det nok skulle gått greit. (Merk også slutten av videoen der jeg prøver å plystre på den, slik som du gjør til en humd… Jeg vet ikke, men jeg hadde fått i meg litt lote vann den dagen. Å så flkk jeg ikke til å editere lyden vekk på iphonen)

Posted on

Kalberri kystlinje

I dag har vi hatt en full dag i Kalberri, altså to overnattinger. Temmelig bra overnatting også, Kalberri Endge Motell – midt i byen, i umiddelbar nærhet til både pub og redturant.

Speaking of, fru Johnsen – future ex wife – jobbet her 🙂

Hun hadde haiket rund i Norge for noen år siden, hun mente hun ikke forstod et ord norsk (yeah, right 🙂 ) – men hun hadde lært seg “takk” og “helvette”. Rar kombo av ord, men det ble litt klarere når vi fikk høre hun hadde brukt en del tid i Trondheim.
Stranden, her også, helt strøken. Beskyttet av et rev som lå litt lengere ute. Vi vasset la gs stranden uten å treffe på hai aller livsfarlige maneter.

Her er Skare ytterst ved enden av stranden – mot dette revet da.

Strålende plass..
Rett før, sør, for Kalberri – 3-4 km, så ligger det flere veier ned til kystlinjen. Her kan man se hvordan vær og vind har vært med på å forme fjellet og kysten. Tom gikk for langt utpå kanten, å det gikk nesten galt. Vi passet på å ta bilde før vi hjalp n’ opp.
Jeg dro meg også ned hele veien til Mishroom Rock. Det var en solid trasketur gætt, det var jo en form for sti og generell ide om hvilken retning man skulle.. Men dog.. Uansett flott å komme ned til slutt da, helt alene – rett ut mot havgapet.
Bildet over viser jo overhodet ikke denna mushroom rock steinen da, det var jo den jeg skulle ned å se på.

Bildet over her, det er da et skikkelig dårlig bilde av denna stenen. Men flott var det da, jaddaså.
Litt flere bilder fra kystlinjen mot Kalberri.
Det er vel 5-6 av dem her stedene der man kan svinge av ved et slikt brunt skilt (sight skilt). Utsikten er jo helt upåklagelig, men det beste er jo å sette av en time og klatre ned til vannkanten. Iallefall på en dag som dette.