Posted on

Syselsetting

Om du sniker deg innpå denne fyren her, uten at han merker det.. Så kan du få med deg “jeg har fått jobb i staten” sangen. Det er ennå ikke noen som har filmet eller fått skrevet ned hele teksten. 
Men er du tidlig nok på flyplassen, rett før morgengry, så kan du høre den lystige melodien i nynnet hele bygget.
Jobben hans er å være buffer for en annen som sitter opp trappa der. Så han skriver en krussedull på biletten din, å så er det en på toppen som stempler.

Posted on

Flyplass fasiliteter

Hvor ofte har man ikke stått der, grytidlig på morgenen, å helt glemt å be. Viktig å be, bønn fører frem til store ting. Kan sågar flytte fjell sies det, så her kunne nok statens veiutbygginglag satt ned en gruppe for grundig utredning.
Om man glemmer å be, så kan man havne i seriøse problemer. Man kan miste en connection eller havne opp som en av de tilfeldige for utvidet sikkerhets sjekk.

Viktig med ett rom til hver religion, men det går mest på interiør. Rommet over kjører en helt egen feng shu (staves det slik?) stil å må vende til riktig sted i verden.. Ellers kommer ikke bønnene frem, så det blir en slags hub det da. Praktisk!
Her går det mye i klassisk treutskjæringer, ikke så viktig med himmelretninger her. Men jeg tenker at utbyggeren sikkert var praktisk anlagt, å tenkte at om først et rom skal peke riktig – så kan jo det andre bygges likt. Fryktelig mye mer praktisk både for snekkere og eletrikere. 
Merk også at øverste bildet har fått en religion “slettet”. Om jeg zoomer inn å myser skikkelig, så kan det se ut som det er en av de fire store. Hm!

Posted on

Passkontroll Delhi

Landet i Delhi klokka 6 på morgenen (lokal tid). Her pleier det egentlig å gå unna, men i dag var det jaggu full stopp.
Brukte 1 time på å komme meg gjennom, enda bra det nye flotte visumet mitt var ok.
Posted on

Visum run, Oslo

Fløy inn til Oslo på lørdag for å fornye visumet mitt – det går ut på dato i begynnelsen av mars. Men det er jaggu ikke bare bare å få seg visum heller, iallefall ikke business visa.

Nå skal det ila 5-6 måneder visstnok bli slik visa-on-arrival i India, men dette er da kun for turistvisum. Så det hjelper meg lite. For business visum i India så må det litt mere papirer på plass.

Først å fremst, så må du IKKE møte opp på ambasaden – rookie mistake. Det er et eget visum kontor som ligger litt oppe i gaten – i krysset mellom bygdø alle og niels juuls gate. Det er meget lite skilt og merking her, men i dag så hadde dem faktisk satt opp et lite skilt.

Førstemann inn døra, 5 minutter før dem åpner for søkere. Skulle jo egentlig vært der i går, men da hadde jeg prestert å fylle ut skjema med fødeland Oman (akk o w !).

Nå skulle derimot allt være ok, jeg hadde med garantibrev fra min arbeidsgiver i Norge, samt innvitasjonsbrev fra arb giver i India. Samt passfoto da – masse passfoto. Om det er noe jeg har nok av så er det passfoto.

business visa pleier å ta 3-4 dager, flyet mitt går tilbake på lørdag, såøysesong,  det skal gå akkurat. Men nå var det visst høysesong – så damen mente det kunne ta opp til 7 dager denne gangen. Det er jo litt krise, så var det også masse frem og tilbake siden jeg hadde et visum som allerede var aktivt noen uker til. Å de visste faktisk ikke om det nye visumet ville gjøre det andre ugyldig.
Damen, (fransk), 🙂
Fikk gul lapp på søknaden min da, URGENT URGENT, vi får se. Merk også lappen bak der som sier klart ifra at mobiltelefoner er NEI NEI og FY FY. Meg jeg ga blaffen, det ville uansett vært en bonus å få kjeft på norsk-fransk. 🙂
Det artige dem har begynt med da, er dette med bilder. For all fornuft tilsier jo at man stiller med 4 passfoto, standard passfoto. Men neida, nå har dem gjort om på reglene igjen – så nå skal dem ha 5*5 cm bilde. Det er jo hysterisk upraktisk – det er jo ingen automater som lager bilder i den størrelsen. Selvfølgelig – så kunne man for 90 kroner få tatt dette bildet hos dem da. 
Posted on

Importbutikk – mat og vin i Chandigarh

Det er flere slike import butikker her, eller sjapper som fører europeisk og amerikanske matmerker. Men en av de aller beste er Ice Cube og ligger i sector 7-C. Fra leiligheten min er det ca 2,5 km å gå dit, en vei, så det ryker for en liten halvtime opp – man må jo over litt veier samt i det hele tatt gå litt forsiktig.

Det er en del fortau, men det er også en del trasking ved siden av veibanen – og siden folk parker og kjører akkurat slik dem vil så må man være litt forsiktig. Jeg pleier å hører på musikk, så da hører man jo ikke tuting og skriking, men har også derav hatt noen nestenulykker med biler som har vært farlig nære.
Uansett, Ice Cube
Her får man det meste, men det er jo selvfølgelig ikke billigste butikken i byen. Jeg stikker her som regel for å kjøpe ost, dem her kjemiske liksom-ost skivene man kjøper ellers er greie nok men det er temmelig langt unna ost. Her på Ice Cube får gouda, lite stykke til 550 Inr (det er faktisk temmelig dyrt, selv sammenlignet med norge).. Men verdt hver krone 🙂
Masse annet stash også, stor butikk.
Old El Paso taco kit, ai ai ai – skulle hatt en 500 gr gilde kjøttdeig her også nå. 🙂
Frysedisk med div, ligger litt bacon oppe i der en plass. Testa det..ikke bra.
Men det ekke bare mat, de har også svær avdeling med vin og sprit – samt masser av sånn bar-utstyr. Krystall glass og karaffler.. Egen sigar avdeling.
Men beste er vel vinutvalget, dette må vel være byens beste mener jeg å tru. Kanskje ikke like svært utvalg som på polet hjemme, men det er ikke langt unna. Er man på jakt etter no spess så bestiller dem for deg. Whiskie er jo en stor tingi India, så her har dem vel det meste. Alt fra billig skvip til flasker priset på samme nivå som heroin.(heroin er dyrt? Erre ikke?)
 
Det er veldig mye det samme på alle stedene jeg har vært, butikker eller resturanter. Det kan se ut som en skikkelig dass utenfor, med søppel og dårlig maling. Men så fort man kommer inne så er det helt strøkent – det tar litt tid å bli vant til det. For man pleier jo å dømme, iallefall resturanter, litt på hvordan det ser ut.

Posted on

Middag i sector 15

Jeg har aldri rotet meg helt ut til sector 14 i Chandigarh, der universitetet ligger. Men i dag var jeg oallefall temmelig nære, etter tips fra sjåffisen så ble det tur ut til sec15.

Dette området ligger jo da fryktelig nære skoler og sånnt, så det er helt pakka med studenter. Fult av butikker og resturanter i hele området, så jeg må vel ta turen tilbake en helg når det er litt sol og lys. Nå for tiden er det egentlig bare surt og kaldt her i byen, etter sånn ca 18 tiden, så blirre bikjekaldt – skikkelig jakkevær. Januar har også fryktelig mye tåke, skikkelig tett tåke, så det kan bli temmelig surt.
Uansett så ligger det en bråte med små spiseplasser i denne sectoren, som da i all hovedsak serverer alle studentene som bor her. Derav så er det grisebillig og ting går fort-fort. Du kommer til dette området som er i hver sone (de fleste sectorene er bygget helt likt), å så er det da inn i bygget der – under tak altså – å så ligger det sikkert 10-15 små forskjellige serverings/resturant/gatekjøkken ting der tett i tett.

Felles bord, som er temmelig vanelig her, så man blir sittende sammen med andre å tygge. Egentlig så er det veldig trivelig, fin stemning å sånn 🙂

Det går veldig mye i kinamat, med noen lokale variasjoner. Men alle kokkene her skal vist være fra Nepal ble jeg fortalt – å jeg kjente igjen en del lukter og retter fra tidligere besøk i Pokhara, så det er vel sånn nepal/kina opplegg. (Nepalsk mat er jo mye nærmere kinesisk enn indisk om du spør meg).
Så, står det folk fra nepal ved grytene – ja da må det jo bli momo’s da, de var bare så sjukt gode de der (du får dem som vegeterian, kylling eller lam/får/sau). I tilegg så kjørte jeg på med et par solide vårruller, en bananshake og no fanta-aktig-brus-ting for å slukke flammene til den der røde chillisausen der. Sinnsvakt godt, totalt trur jeg det kom på 150 rupi – da snakker vi om ca 15 kr alt i alt altså.