Museum of Modern Art Tokyo (MOMAT)

MOMAT, i Tokyo – det er jo et must for oss kultur og kunst intereserte. Å her er det ikke spart på noenting – se DEN strøkne bygningen a’ ..de har gått for grått og beige…klassisk!
Det var flere utstillinger tilgjengelig på MOMAT, de har jo sin “vanlige” collection og så også dem her den dagen vi var der.
– The Voice Between : The Art and Poetry of Yoshimasu Gozo
– Kai Tako Retrospective of His Centenary
– Forty Years of Kadokawa Pictures
– Nihon Eiga: The History of Japanese Film

Det er virkelig et flott museum da, og vell verdt besøket absolutt. De holder åpent frem til 17:00 og har en tilhørende resturant som kjører fullt opplegg med sånn japansk te serverings greier. God aircondition har dem også, å det passer bra for det er kokvarmt her nede med solid luftfuktighet.

Den ene spesial utstillingen, der var det strengt forbudt med bilder, var helt OK. Det beste var vel en del dobbel-trippel eksponerte foto fra rundtomkring i verden. (Det var vel han Gozo duden). Så var det en del tekst-ruller (?) i bronse og en del tekst på papir. Det hadde nok hjulpet å kunne bittelitt japansk eller visst litt mere om fyren før vi kom innom.

Bildet under her var en av favorittene, kunstneren som har malt dette hadde 5 stk hengende på rad å rekke. Dette syntes jeg var det flotteste, husker jaggu ikke navnet på han i forbifarten. Ikke tok jeg flere bilder heller, for telefonen min er jo ødelagt og reservetelefonen min lager så mye lyd når jeg tar bilder.. var veldig veldig stille der inne.

Som alle moderne museumer med respekt for seg selv så hadde dem også en del svada. Blant annet var det en lang rekke med utsølt malevann på gamle bok sider.. bare tull og tøys. Men det som tok kaken var en video innstalasjon av en dude som fallt inn i hjørnet på en vegg – spratt ut igjen og så repeterte. Med lyd. Episk svada. Jeg bryr meg ikke om hva noen sier..episk svada. 
Der ser du han der over her. Sto slik, fallt inn i hjørnet bak seg, å så spratt han opp igjen. På tv skjermen ved siden av var det en annen eller samme fyr som satt på bakken å av og til slo en hånd i veggen. Stor kunt der altså ! .. Så var det også noen saker laget i metall (ikke allt man kunne ta bilder av ), som så ut som noen polerte industrideler. Flotte nok dem da 🙂 .. men.

Jeg likte bra dem fuglene her jeg da, kunne godt hatt en slik hjemme i gangen. Stilige greier.

Ører

Exit trough the gift shop

Pandasalt og andre kioskvarer

Masse rart digg i hyllene på kiosken, men labert utvalg av chips. Det er så mye fælt. 🙂

Veldig bra vingummi, har ikke funnet noen super-sure ennå. Men tror mulighetene skal være bra.

Vet ikke hva det på bildet under er…ennå

Musling lunsj, skal ikke testes.

Panda salt, dette lager de ved å sperre inne flere pandaer i et lite rom og plage dem til de begynner å grine. Så samler de opp alle tårene og tørker det for å trekke ut saltet.. overraskende billig salt med tanke på prosessen som ligger bak.

Tørket…fisk ? 

På vei til Kobe

Da er vi sjekket ut fra hotellet vårt i Tokyo og tatt fatt på turen ned til Kobe. Denne turen går med Shinkansen, dette superkjappe toget med sånn ande-nebb på lokomotivet.

Vi hadde jo fra før kjøpt slike pass som det gikk temmelig bra å veksle inn i billetter på Tokyo sentralstasjon. Minimalt med kø og bare ett lite skjema så fikk vi tilbake 3 stk pass med personlig info. Det er ikke mulig å bytte på dem her passa, de er knyttet til den enkelte person.

 Samme med selve toget, det er en del småinfo på engelsk å så har de masse folk som henger rundt å hjelper til med å vise vei å sånn. Men det var no avsindig med folk på den stasjonen og nesten ingen plass å sitte – fryktelig mye folk.

For å bruke dem her passene vi har fått på jernbanen så kan man ikke beep’e dem på maskinene, å de eneste klassiske billettene du får er om du går på ticket office å bestiller fast plass. Det gjorde vi forresten på Toget fra Tokyo til Shin Osaka siden det var nesten tre timer tur. Passene må du bare vise frem til vaktene som står ved alle portene inn og ut av jerbnane området – så vinker de deg bare gjennom.

Nå suser vi uansett nerrover mot Kobe, trudde det skulle være to timer tur, men det kan se ut som det tar tre timer. Vi får se. Ble også bedt om å bytte tog i shin Osaka, selv om dette toget går til Shin Kobe.. vi får se hvordan det skrider frem.

Fine togsett da, men så utrolig lave seter – det er nesten som å sitte litt på huk med knærne oppunder haka (ikke fullt så ille kansje).  🙂 .. Vi kommer til å bli i Kobe i to dag, da hovedsaklig for å spise Kobe biff – jeg har funnet god resturanten for dette og håper folka på hotellet kan hjelpe til med å booke bord. igjen,,vi får se hvordan det skrider frem også.

Nå har jeg også fått dette sim kortet til å spille. Kjøpte 4GB kort som jeg prøvde å sette i iPhonen, men da bestemte den seg for å pakke totalt sammen – så denne er nå helt død. Prøvde også micromaxen, men vakke sjangs. Men pc’n taklet det fint da – å det ser ut som jeg har 4G nesten hele veien til Kobe, bare å spare litt på megabytene å sånn så vi har til resten av turen. Vakke superdyrt da,  da, 4000 Yen (rett under 400 NOK). Ingen registrering eller aktivisering, bare manuelle APN settings å så rett på..  Huawai boksen min ser ikke ut til å ha manuelle apn settings muligheter, så det er litt kjipern, må se litt på det.

Neste stopp er da Shin Osaka, å så må vi finne tog videre til Kobe.

Sushi og karaoke

Da har jeg mista en del bilder, for telefonen min tok kvelden i går. Den er bye bye, ingenting funker og jeg er tilbake til backup micromaxen min igjen. Det var som pokker for i går vr det en del kule bilder 🙂   (Oppdatering! Da fant jeg noen filer her til slutt i chacen på telefonen !!)

Men vi hadde altså en veldig kul dag oppe i Akihabara, eletric town. Masse arcades og rare butikker med manga og greier. Var også innom en av dem her AirSoft butikkene som var anbefalt  Echigoya, the grandfather of airsoft. Ble en .. glock?.. tror det ble en glock gitt. Aldri sett så mange våpen på en plass. Butikken lå oppe i samme område som vi var i, å vi fant frem også  selv uten gps og telefon 🙂

Vi var vel ikke tilbake til hotellet før i 21 tiden, å stakk rett på en sushi plass rett utenfor hotellet for turens første sushi middag. Utrolig digg, masse forskjellige greier, tilbredt mens vi satt rundt baren å drakk sake. Etter dette så stakk jeg og Maren for å ta en øl borti gata, på 81 Real Ale house (de hadde da kun 2 forskjellige øltyper). Å så hvnet vi borti en slik karaoke plass, det var spesse greier ass.. Man kommer inn i det som kan ligne på en hotell resepsjon, å så kjøper man et privat rom for 30 minutter eller en time (kan sikkert få mere), Så får man en lapp med rom nr og kort, en våtserviett (!!?) å så er det heis opp. Vi var vel i 11 etg tror jeg ? Litt sånn lite hotellrom type, med stor skjerm, to mikrofonet og mik stativ. Kom en dame å vise oss hvordan dette funket, for det var mye menyer på utenlandsk. Å så tok hun også imot bestilling på øl..mat kunne man få også.

Jeg så opp i vinduene rett før vi kom inn i denne plassen, det sto folk i vinduene å rocket hardt opp gjennom etasjene der. Er vel en sånn “etter jobben” ting ser det ut som. Skulle hatt noen bilder av dette, men iphonen er død som sagt 🙁 🙁

For de spesielt intereserte, så kan jeg melde om at vi gikk for : You Could Be Mine (Guns), Dont Go Breaking My Heart (Elton og Kikki) og Nothing Else Matters (Metallica). Det er vel ikke til å stikke under en stol – at det hjelper med en mugge eller to med Sake her asså !

Akihabara

Akihabara, 3-4 stopp unna hotellet vårt med tbanen. Tonnevis med butikker med alt eletrisk, alt fra kondensatorer til brødristere. Samt flere sånne arcades med akskens spill å greier,

Bildet under der er de her spillene med sånn små metallkuler som renner ut fra toppen av spillet, så skal dem styres ned til et eller annet. Det er komplett umulig å forstå noen regler på dette. Det var heller ikke lov til å ta bilder her inne  – han der duden som står i rød jakke der var oppe å ga meg tilsnakk kort tid etter bildet ble tatt.

Småeletriske saker å ting

Masse masse med slike grab maskiner der man kunne løfte ut forskjellige ting.

SEGA har tre bygg her, hvert på 6 etasjer. Husene inneholder da bare SEGA spill, masse kult.

Supermario kart, jeg vant nesten..

Mor og sønn i krigen

Dette var første gang jeg har sett, det var altså en DJ-pult som man putta penger på. Å så var det en slags rockband greie, men da i stede for gitarer så skulle man trykke på forskjellige knapper å snu på sånn platetopper.