Posted on

Nyttår i San Juan

Nyttårsmiddag på Oceanos, utrolig flott sted – digg mat, fryktelig flott utsikt 😀

 Men uansett, middag er middag – det er jo denne nyttårsfesten som er tingen. Å her varre utført research å greier – valget falt på Carib Hilton NewYears Party (Wonderland ellerno) 2015. Snaue 100$ for billetten, å så gratis fingermat og drikke hele kvelden.

Du milde satan hvor mye folk dem hadde klart å presse inn i de lokalene. Det var helt avsindig mye folk, så igjen – alle typer folk da. Alt fra gamle ektepar til siste fagbrevs oppgaven til San Juan’s kosmetiske kiruger.

Heldigvis var musikken håpløs da, det var 5 forskjellige dj’s som vistnok skulle spille forskjellig musikk. Det hørtes helt likt ut for meg – ikke ANTYDNING til gitarer. Å trur dere at det var no kø i baren a ? hah!. lord allmighty. Men vi visst jo litt hva vi gikk til da, det var jo annonsert. Å selv om rammen ikke var bra, så var vi jo med flotte folk – så da erre liksom ikke så farlig da. Vi fikk til og med fyllt opp 9 glass med cava i absolutt siste liten også, så vi fikk skålt og feiret det nye året som det skal gjøres. .. så varre fyrverkeri. Her lar jeg bare bildet under snakke for seg.
00:15 var vi ute fra techno helvette, på vei til nye eventyr. Å da er det bare en ting å gjøre, finne seg et dugende parkerings hus! Vi vandret vileløst rundt i området – i regnet – men fant ingenting. Vi fikk praiet en slik golfbil som de brukte til å kjøre rundt gjester med – jaggu om ikke han kjørte oss til enda en garasje, å slapp oss av hos Rico (eller varre Raul?). Han visste råd, og lot oss henge på pauserommet til …garasjefolket ? ,,, samtidig som han prøvde å finne taxi til oss. Trivlige folk her asså.

Bildet under her, som jeg tror er et av de beste bildene jeg noen sinne har tatt (?), viser akkurat hvor gøy vi hadde det. 🙂 Stemningen steg 1000 hakk så fort vi var borte fra techno-rap-verden.
Se det bildet a ? Det skal jaggu rammes inn og henges på vegg.

Resten av bildene må vi hoppe over trur jeg. Men kort fortalt så fikk vi taxi til gamlebyen etter en stund, Issa mistet ballongen sin, Frederik fanget den igjen. Ronny slapp balongen fri på baren, og ballongen ble kastet ut av vaktene. Jellyshots… folk fra Canada.. masse pisspreik og no mat der på slutten en gang.

Aldri, aldri mer jellyshots.

Posted on

Nyttårsaften formidag

Da er jet lag’n borte etter noen harde dager med akutte nå-er-vi-på-ferie behov, nå erre bare noen timer til nyttårsfeiringen begynner. Men vi hadde dagen til å traske rundt da, å se på ting..lete etter kjøleskapsmagneter å sånn. Dem hakke San Juan magneter her – bare puerto rico. Hva er dealen med det a ? 
Bilde over der, 2 stk på jobb i kaffe kiosken på torget rett ved hotellet vårt. Greit at man har god tid å kan roe ned, men erre mulig. Herregud det går tregt – det skal prates å diskuteres til det kjedsommelige. Alt går tregt i karibien, utenom gang farten da – den er akkurat passe.. for meg. 🙂

Panorama bilde fra vest siden av old San Juan

Due pensjonat

 Hele gamlebyen har enveiskjørte gater, som regel konstant fulle av biler..men da ikke her altså.. Smale fortau også, så hele veisystemet blir en sånn trafikkert gågate ting.

Volvo 940 a gitt, i strøken stand. Med tyske skilt !? , da mener du det.

Mannen på bildet under, så vi når vi sto 30 minutter i kø for en kaffe. Det var noen greier med han her duden, ei dame som drakk kaffe med oss fortalte at det visstnok fantes en sang dedikert til han.. en kjent sang.. “mannen som selger duftende blomster” ellerno, finner den IKKE på spotify. Nei, det er mulig det ikke er en sang, men at HAN pleide å synge. Ja – før i tiden (det var en eldre dame vi snakket med må vite) – før i tiden så gikk folk som solgte ting rundt å sang i gatene. “eg heitar olav stedje, og eg selgar blommar, kom å hent blommar” ellerno sånn. Å han var visst veldig kjent for dette. jess..  noe sånn. Vi ble jo uansett OVER OSS AV BEGEISTRING når vi kom over dette veggmaleriet av han også,.

Torget vårt der da, det var her blomsterselger/sangeren hang ut. 

Masse kermaikk og fliser til salgs, å det går mye i dem på bildet der. Som er maleri av dører, “the doors of old san juan”.

Det er i det hele tatt veldig mye artisan handicraft butikker her, alskens saker. Samt de vanlige tskjorte og solbrille buttieken. (har kun sett en eneste Starbucks og Burger King, de ønkser nok minimalt med kjede sjapper i gamlebyen)

Ronny ved fortet på vest siden av gamlebyen. Påbegynt på 1400 tallet og ferdigstillt 1500 tallet. Sett en del klassike kanonkule anngrep fra både amerikanske og engelske styrker.

Omrdet rundt borgen var før beplantet med palmer og hadde parkeringsplasser. Nå er det satt tilbake i oprinnelig stand som en stor åpen plass – drevet av parkvesenet.

Politisykkel

Bilde fra muren på vestsiden, svært fort.

Se det der, det er nesten som han bare skulle falt ned for å lære seg en lekse.  

Originale kanonkuler, i jern, de hadde også bly og sten kuler.

Fra toppen av fortet.

Fortet er helt i enden av plenen der, med kirkegård på høyresiden. Der kom vi ikke inn, så ikke ut til å være åpent for allmennheten.

Posted on

San Juan, PR, 30 des

Se på den bilen a, det er som man kan lukte kloroformen på lang avstand.
Det er jo flere kjentfolk i San Juan, så det ble spasertur bort til en strand som bare skulle være en kilometer pluss unna. Var vel heller snakk om 3 tipper jeg, i stekende varme, Å et par kjappe regnbyger (bøyer),. Det var veldig stengt overalt denne dagen, var noen flagg på halv stang også – må ha vært en eller annen helligdag. Men dem har øl på bensern så det årner seg.. Tom og Frederik på bildet under her, nyter en iskald øl 3 meter fra “Det er absolutt ikke lov å drikke øl her” skiltet bak der..

Escambron heter denne stranden mener jeg å huske, ved Puerta de Tierra området. Strøkent 🙂 palmer og strand.

Kjempe fint vær, men noen små regnbyger som sagt. Varer ikke mange minuttene før sola steiker videre da.

Ved hotellet vårt på bildene over der…

Fra Waikiki resturant.

Ble fellesmiddag også, som.. eskalerte litt, nå har jeg gått gjennom samtlige bilder – å det er en del – men det er kun det over og under her som jeg føler jeg kan legge ut på internett.. 🙂

Posted on

Peiling På Seiling Tour 2016 (AKA, Lemmy Memorial tour)

Da er vi endelig på plass i Puerto Rico, etter et lite døgn på farten.. Vi ankom 29 des da, to dager siden – men man vet jo hvordan det er første to dagene på ferie, det blikke mye tid forran pc’n lizzm.

Mista Tom på flyplassen da, no where to be found.
6,5 timer venting på Arlanda, da er det ikke mye å finne på gitt. Men det var enten det, eller å kun ha snaue 1,5 timer connection – å da kan jo Puerto Rico flyet ryke om vi går på en forsinkelse i Oslo.. Nå ble det i tillegg en snau times forsinkelse i sverige også da.

Det ble premium seter nerrover, 11 timer på fly så er hver cm med benplass gull verdt. Tom oppgraderte på flyplassen, å fikk det aller siste ledige setet på premium – ved siden av meg. 

Det er jo ikke akkurat business class de her premium setene til norwegian da, du får noen drinker og no mat. Men mye mere plass da, så litt digg..

Ronny var allerede på plass på hotellet, med forsyninger, Motorhead på bose’n og skål for Lemmy som har satt fra seg Rickenbastarden for siste gang.

Det der under der, husker ikke navnet på det, men de harre på alle resturantene vi har vært på til nå. Plantan vulkan ting med kjøtt… Sjukt digg, å ordentlig bra å få i seg no ordentlig mat etter den fæle norwegian fly maten. (vi fikk no tunfisk ball ting)

Vakke bare bare å komme seg til no resturant heller så sent på kvelden, vi bor jo midt i gamlebyen (Fortaleza st. 206), å her er det kun resturanter å pubber – men det var stengt overalt., Midnatt, men uansett da, det vrimler jo av turister her så man trur jo kanskje det er noe som holder åpent.

Vi fikk tak i en taxi, den på bildet under der, totalt fraværende støtdempere..vi seilte bortover veien med The Dude bak rattet. Traff vi noen form for ujevnheter i bakken så skrapte det nerri og gynget bortover. Pokkers greier at vi ikke fikk tatt en video av det der…  Ikke forstod han stort engelsk heller, å jeg forstår jo at han tenkte sitt – å kjørte oss der han pleier å kjøre 3 småbrisne menn på ferie i karibien etter midnatt. “we want food… foood!” .. “si si” .. Rett på strippebar.. “no..no girls, food and beer”…

Nå blir vi i Puerto Rico frem til 2 januar – med tilhørende nyttårsfeiring i kveld, så er det ut på en liten minitur sørover før vi skal plukke opp en seilbåte i Martinikk (aka. martinique) å seile mellom øyene i 11-12 dager. Oppdatering kommer 🙂

Posted on

Isola delle Correnti, Sicilia

Scicilias sydligste punkt, og jeg mener det må være Italias sydligste punkt også ? ..de har kanskje noen øyer lengre sør. Rart vanskelig å finne uttav på nettet er det også.

Om man tenker på Lindesnes fyr, så er jo det skiltet opp, ned og i mente. Det var ikke denne plassen – det var små landeveier, tomatselgere og forbi industriområder. Selv når man kom seg ned til kysten så var det ingen skilt, man måtte bare kaste seg ned en av grusveiene mot stranden og satse på at det iallefall var en offentlig vei.

Nydelig dag, litt overskyet og bra med vind.

 

Det sydligste punktet på Sicilia, med et bygg på en øy der ute – det er jo det som er Isola delle Correnti . men igjen altså, googler man dette så kommer det opp mest på italiensk. Så noe gammelt ut, sikkert en eller annen gammel militærsak.

Kan se ut som det tidvis er vei over og at den vaskesbort med jevne mellomrom. Det var slik at man nesten kunne vasse over.

 

 

I ryggen av bildet under så lå det en strandbar, ikke mye liv der men den var åpen da. Nå er vi jo her en uke før høysesong, så det er nok ikke lenge før strendene er fulle her nede.

Posted on

Kløne i kirken, Scicli

Jeg tok turen til Scicli, en liten by som ligger en times tid kjøring unna. Skal legge ut litt bilder fra byen senere, men denne videoen må ut først. 
Vi var inne i St Bartholomew (ellerno..han helgene som ble flådd levende) kirke/katedral. Det var ikke mange folk, men vi var vel alle turister – samt et par lokale som satt i hard bønn. Man demper jo stemmen med en gang man går inn i kirker, man skal jo være stille og rolig og ikke gå rundt å gape å rope. Å her inne var det stille som graven, det ble utvist en forsiktighet og stillhet som hadde fått den mest vante kirkegjenger til å nikke godkjennende…
………. men så kom kirketjeneren