Da, var siste dagen i Kyoto kommet i morgen skal vi på ande-nebb toget straka vegen tilbake til Tokyo og forhåpentligvis en del kult stash der. Det er jo ennå masse vi skal sjekke av listen før vi setter oss på flyet hjem.
I dag var vi (jeg og Maren jaffal!) oppe grytidlig, at the break of noon, for å komme oss til Fushimi Inari-Taisha. Dette er en helligdom som er ranket (3 år på rad faktisk!) som nr 1 hos Tripadvisor, så om man skal sjekke ut noe i Kyoto så er det vel like greit å gå for førsteplassen!
Det er ennå en solid varme, ingen skyer og bra med luftfuktighet. Så selv om man kunne kastet seg på et tog å gått litt, så ble det en taxitur bort siden det ikke er så dyrt allikavell. Vel fremme så ser vi jo at vi ikke er de eneste som tar turen hit i dag – men det vakke “helt krise” liksom, det var bra med folk men ikke smekkfullt. Det var da altså steikende sol og grisevarmt, så vi sjoppet inn en del vann og greier før vi begynte første klatringen mot palasset som ligger opp den lille bakken på øverste bildet.
Lite visste vel jeg, at den lille bakken der bare var småtteri i forhold til det som var i vente.
Svart skjorte, svarte bukser..skinnende sol, ingen skyer. Oslo sjakk klubb har sendt støttemedlemmet sitt på tur igjen ! 🙂
Plassen her har historie fra 700 tallet og selve shrinet/helligdommen-bygningene har historie fra 900 tallet. Så dette er bra gamle saker.
Det var en del fotoforbud her også selvfølgelig, det er tross alt troende buddister som trasker her. Å det er bønn og ritualer som foregår sikkert døgnet rundt.. det er ingen stengetid her, heller ingen inngangspenger, det er bare å møte opp.
Selve inngangspartiet var fullt av statuer og bygninger, det var også fremføring av gammel japansk musikk og folk la penger i kasser og ringt med bjeller hengende fra tak.
Så begynte gåturen oppover ås-siden, gjennom dem her ikoniske pilarene som lager en lang sti oppover til fjelltoppen. Turen er grei nok den, det går oppover i trapper og noen flater – men det ekke klatring liksom.
Men du store allverden hvor varmt det var, på bildet over her så har vi vel bare gått opp et par sett med trapper. Men det renner av meg, det fantes nesten ikke et vindpust og dette kombinert med skikkelig varme og sikkert 10.000 trappetrinn gjør sitt… det var helt avsinding varmt og det dryppet fra skjorten min. Bøttet nerpå med vann.
Varmt som det var, så tok ikke det bort noenting av den kule opplevelsen da. Man går gjennom dem her evinnelige gangene med pilarer på begge sider, helt orange – å s snur man seg rundt å ser de japanske tegnene som er skrevet på andre siden. Dette sammen at man går inne i en skog, sånn typisk japansk skog om man vil ? sånn høye tynne trær liksom..som på film.
Vi holdt bra tempo oppover vil jeg si, det var også flere muligheter itl å stoppe å sette seg litt. Det var også flere små steder på veien som solgte vann og mat samt noen enkle turist greier. Å så også det som buddistene bruker av stearinlys og lykkeønskninger på papirlapper og små trestokker ..etc.. Religiøse artikkler.
Igjen altså, jeg forstår hvorfor dette er ranket osm sight nr1 i Kyoto fra Tripadvisor, det er en helt spesiell stemning å traske opp trappetrinnene med historie tilbake til 700 tallet, midt i skogen. Utsikten var også tidvis helt utrolig flott når man kom ut i en klaring der man kunne se ned til byen.
Maren med Kyoto i bakgrunnen og på vei ned igjen på det andre bildet.
Vi hadde bommet bittelitt på tiden, for det var en ca 2 timers drøy tur opp til toppen, å så snaue to timer ned igjen på samme stien med et par alternative veier. Så vi stoppet opp oppe på siste rasteplass, gjennomvåte av svette (eller meg iallefall) og med småslitne ben. Heldivis så hadde resturanten her oppe åpent for brus og is (mat servering startet senere). Så det ble softis og en halvliter vann før vi stablet oss ned igjen.
På bildet under her så var jeg gjennombløt av svette, tilogmed baggen min begynte å ta til seg fuktighet. Sikkert 70 grader i solen, men det var helt digg det – så lenge man satt helt helt stille og spiste is,
Turen ned gikk betraktelig fortere da, og vi tok også en litt annen rute og fikk med os masse av de forskjellige mindre helligdommene og statuene på veien ned. Fult av dem her revene ogs, overalt – de er da over hele området og en i mytologien kjent som budbringere.
Masse fancy statuer og spennende steder langs hele ruten.
Her ser man dem her revene, med røde smekker.
