Miraiken, Tokyo

Litt sen start i dag, vi var hjemme sent i går etter en liten traskerunde. Vi har jo også sjekket inn på vår nye leilighet. Mer om det senere ! 🙂

I dag er vi på “teknisk museum”, veldig fancy greier. Å så fikk vi kjørt monorail også, ned til havnen hvor dette området ligger.
Det er den faste utstillingen og så en spesial utstilling som nå er “Ninja, hvem var dem?”. En del er nok for litt mindre unger, men akkurat som teknisk museum så er det masse for de voksne også, det er blant annet en del robotarmen og show med den kjente roboten Asimo, det var stilige greier. 1300 yen for å komme inn, men skal man bare se og ikke inn i noen av spesial utstilling tingene, så er det bare å gå inn gratis.

Denne utstillingen var veldig forseggjort, det er små metallkuler osm representerer menneskeliv, gullkuler som representerer karbondioksyd – å så store orange baller som representerer katastrofer..vulkanutbrudd, sykdom, atomeksplosjon.etc. Hvordan dette da hang sammen, og det ene kunne påvirke det andre. Så var det 6 stk forskjellige vegger rundt dette som viste hvordan man kunne forebygge og komme ting i forkjøpet. Veldig flott lagt opp, å så hadde de en gjeng i blå vester som gikk rundt å forklarte folk hva dem så å sånn.

Jeg synes den store kloden de hadde hengende mellom 5 og 6 etg var noe av det flotteste i hele bygget. Den viste da et live bilde, eller bortimot live da, av jordkloden. Hele greia var bygget opp av flere mindre skjermer og det var en utrolig flott effekt der den hang. Den var også med i en presentasjon hver annen time, der de “spolte” tilbake i tid og viste annen info på den. Nesten verdt hele besøket å sitte å glane på den der.

Her hadde de også en modell som illustrerte hvorndan internett fungerer, med addresering og ruting å greier. Flott sak det der også, fire “pc”‘r som sendte meldinger til hverandre ved bruk av forskjellige kuler som representerte forskjellige delere av ip pakken.

Robotoen Asimo var ute å showet, den beveger seg veldig flott og kunne sparke ball og danse. Temmelig imponerende når den hinker bortover gulvet på ett ben.. da er det mye motorer og gir i sving gitt.

Se den kule kloden a,,, sinnsykt kul!

Siste svette dag i Kyoto

Da, var siste dagen i Kyoto kommet  i morgen skal vi på ande-nebb toget straka vegen tilbake til Tokyo og forhåpentligvis en del kult stash der. Det er jo ennå masse vi skal sjekke av listen før vi setter oss på flyet hjem.

I dag var vi (jeg og Maren jaffal!) oppe grytidlig, at the break of noon, for å komme oss til Fushimi Inari-Taisha. Dette er en helligdom som er ranket (3 år på rad faktisk!) som nr 1 hos Tripadvisor, så om man skal sjekke ut noe i Kyoto så er det vel like greit å gå for førsteplassen!
Det er ennå en solid varme, ingen skyer og bra med luftfuktighet. Så selv om man kunne kastet seg på et tog å gått litt, så ble det en taxitur bort siden det ikke er så dyrt allikavell. Vel fremme så ser vi jo at vi ikke er de eneste som tar turen hit i dag – men det vakke “helt krise” liksom, det var bra med folk men ikke smekkfullt. Det var da altså steikende sol og grisevarmt, så vi sjoppet inn en del vann og greier før vi begynte første klatringen mot palasset som ligger opp den lille bakken på øverste bildet.
Lite visste vel jeg, at den lille bakken der bare var småtteri i forhold til det som var i vente. 
Svart skjorte, svarte bukser..skinnende sol, ingen skyer. Oslo sjakk klubb har sendt støttemedlemmet sitt på tur igjen ! 🙂
Plassen her har historie fra 700 tallet og selve shrinet/helligdommen-bygningene har historie fra 900 tallet. Så dette er bra gamle saker.

Det var en del fotoforbud her også selvfølgelig, det er tross alt troende buddister som trasker her. Å det er bønn og ritualer som foregår sikkert døgnet rundt.. det er ingen stengetid her, heller ingen inngangspenger, det er bare å møte opp.
Selve inngangspartiet var fullt av statuer og bygninger, det var også fremføring av gammel japansk musikk og folk la penger i kasser og ringt med bjeller hengende fra tak.

Så begynte gåturen oppover ås-siden, gjennom dem her ikoniske pilarene som lager en lang sti oppover til fjelltoppen. Turen er grei nok den, det går oppover i trapper og noen flater – men det ekke klatring liksom.

Men du store allverden hvor varmt det var, på bildet over her så har vi vel bare gått opp et par sett med trapper. Men det renner av meg, det fantes nesten ikke et vindpust og dette kombinert med skikkelig varme og sikkert 10.000 trappetrinn gjør sitt… det var helt avsinding varmt og det dryppet fra skjorten min. Bøttet nerpå med vann.

Varmt som det var, så tok ikke det bort noenting av den kule opplevelsen da. Man går gjennom dem her evinnelige gangene med pilarer på begge sider, helt orange – å s snur man seg rundt å ser de japanske tegnene som er skrevet på andre siden. Dette sammen at man går inne i en skog, sånn typisk japansk skog om man vil ? sånn høye tynne trær liksom..som på film.
Vi holdt bra tempo oppover vil jeg si, det var også flere muligheter itl å stoppe å sette seg litt. Det var også flere små steder på veien som solgte vann og mat samt noen enkle turist greier. Å så også det som buddistene bruker av stearinlys og lykkeønskninger på papirlapper og små trestokker ..etc.. Religiøse artikkler.

Igjen altså, jeg forstår hvorfor dette er ranket osm sight nr1 i Kyoto fra Tripadvisor, det er en helt spesiell stemning å traske opp trappetrinnene med historie tilbake til 700 tallet, midt i skogen. Utsikten var også tidvis helt utrolig flott når man kom ut i en klaring der man kunne se ned til byen.

Maren med Kyoto i bakgrunnen og på vei ned igjen på det andre bildet.

Vi hadde bommet bittelitt på tiden, for det var en ca 2 timers drøy tur opp til toppen, å så snaue to timer ned igjen på samme stien med et par alternative veier. Så vi stoppet opp oppe på siste rasteplass, gjennomvåte av svette (eller meg iallefall) og med småslitne ben. Heldivis så hadde resturanten her oppe åpent for brus og is (mat servering startet senere). Så det ble softis og en halvliter vann før vi stablet oss ned igjen.

På bildet under her så var jeg gjennombløt av svette, tilogmed baggen min begynte å ta til seg fuktighet. Sikkert 70 grader i solen, men det var helt digg det – så lenge man satt helt helt stille og spiste is,
Turen ned gikk betraktelig fortere da, og vi tok også en litt annen rute og fikk med os masse av de forskjellige mindre helligdommene og statuene på veien ned. Fult av dem her revene ogs, overalt – de er da over hele området og en i mytologien kjent som budbringere.
Masse fancy statuer og spennende steder langs hele ruten.

Her ser man dem her revene, med røde smekker.

Bryggeripubber i Kyoto

Rett ved, eller – et kvartal unna manga museumet, så lå jaggu ta takumiya øl bar. Med iallefall 6 japanske på tap – det er mulig det var fler, men vansklig å forstå.
Vi prøvde 6 stk iallefall, noen weiss og et par ipa samt stout. Stouten var definitivt best. Men all øleb var supergod, og så hadde de utmerlet pub snacks, blant annet maiskorn i tempurarøre fritert. Med litt salt på toppen så var det noe av den beste øl-maten jeg har spist noen gang.

Etter besøket her så var det kun et kvartal å så kom vi til en mikrobrygg bar som spesialiserte seg på øl fra new zealand, samt at de hadde hjemmelaget ginger ale (very nice!)
Se der der a!, sjuUukt digg !

 Drikker øl med pinner, when in Rome….

Kyoto International Manga Museum

I dag splurga (ja, det er et ord) vi ut på taxi (jeg har fått øæå på teøefonen, hurra!) opp til manga museumet i Kyoto. 3,5 kilometer gange i 30 grader var ikke så veldig interesant. (100 nok i taxi).
Museumet er gedigent og fyllt fra gulv til tak av manga tegneserier hovedsaklig på Japansk, men de har også en større engelsk avdeling, pluss litt sånn div fra rundt om i verden. Continue reading “Kyoto International Manga Museum”

Hiroshima peace memorial

Det var jo slik at 6 august passet rett inn i reiseplanene våre, så det var aldri noe tvil om at vi måtte få med oss den årlige markeringen av atombomben som ble sluppet her for nå 71 år siden.

Hele parkområdet som Bomb Dome’n ligger i har flere forskjellige statuer og minnesmerker fra de som mistet liver og de som var inne å hjalp.

Hovedsermonien for dagen er tenning av flere små lykter som settes ut på elven for da å minnes de enkelte som mistet livet (det er litt frem og tilbake på det eksakte tallet, men 133.000 menneskeliv er visst et tall da. Ikke alle som omkom direkte av eksplosjonen men i etterkant av skadene).

Flere slike boder som sto rundt på området langs elven, hvor man da kunne kjøpe sin egen lykt å skrive på den hilsen man ville – for så å sette den ut på elven når det startet klokken 18:00. Lyktene var 4 sidede å ble satt på toppen av to stykker tre som holdt dem flytende.
Vi hadde littegran tidspress på oss, for vi måtte rekke siste toget med plass tilbake til Shin Osaka 20:48, for så å komme oss på et lokaltog til Kyoto etter det – men vi fikk nå iallefall med oss første timen.
Det var noe veldig med folk selvføgelig, masse turister og enda flere lokale. Jeg så også en japaner i en US Air Force tskjorte… av alle dager å gå med den liksom ??. Vi fikk beket oss på noen skikkelig kremplasser med bena dingelnde over muren ned til elven, men ble med ett veldig usikkre å så veldig sikkre på at elven rant bort fra oss og ikke til oss.. så vi flyttet oss.. å da begynte elven å renne riktig vei igjen. Pokkers greier.

Det var et veldig flott syn og det var en helt spesiell ting å få med seg. Jeg vil tro at ettervert som det ble mørkt så kom også lysene inne i lyktene mere til sin rett og det nok var et enda mere imponerende skue. 

Vi vet jo en del om Hiroshima bombingen fra før, så det er jo ikke helt fjernt for oss hvor mye ødeleggelse det var snakk om. Men man fikk jo en liten påminnelse når man besøkte museumet som lå på området. (vi var innom her før lykte sermonien). Her ser man bildene av brann og strålingskader, jern plater som er krøllet sammen som papir og rekkene med døde.

Bildet over, den orange kula der, viser da hvor bomben gikk av. Atombombe detonerer jo over bakken, 600 meter over for å være nøyaktig – og lager en “liten sol”. Temeratuer på opp mot 4000 grader blåses uttover i en fryktelig fryktelig hastighet. Dersom man ser de få husene som står igjen på bakken der så er det da altså slik at hele dette området var fullt av hus, men det ble rett å slett bare jevnet med jorden.

Kopi av bomben som ble sluppet

Museumet i seg selv var fint å få med seg, men det var noe avsiding mye mennesker der. Så man sto som sild i tønne og gikk egentlig bar ei en lang kø, men dette er vel også dagen og tidspunktet da dette museumet har mest besøkende. Inngangsprisen er på symbolske 20 NOK, alle under 18 år er gratis.

Nå er vi tilbake igjen i Kyoto etter en ny tur på shinkansen til Shin Osaka å så et smekk fullt lokaltog tilbake til leiligheten vår. I morgen blir det nok en litt senere start på dagen og kanskje et og annet tempel og muligens et manga museum ! (å så skal jeg se om jeg får jaktet ned noen mikrobryggeri pubber)