Bye bye Japan

Denne gangen skal jeg klare å få ut siste inlegget fra turen tenkte jeg, nå er vi tilbake i Oslo igjen etter døgnet på reisefot. Først tog til Nippori fra Uggaburundi (eller hva det nå het) stasjonen der vi bodde, så Skyliner fra Nippori til Narita International Airport. Vi fløy hjem fra en annen flyplass en vi annkom på, å Narita er gode 7 mil ut av byen.

Bra vi røk på en ekstra bag, for det ble 4 fulle kofferter – og en av dem gikk såvidt under radaren med maksvekt da den klokket inn på 26,5 kg.

 

 

Siste dagen gikk vi rundt i området rundt Ueno jernbanen, spiste litt mere grillet kjøtt og nuddler. Svidde av noen hundrelapper på MarioKart på arcaden og tok den siste shoppingrunden på den lokale FamilyMart’n utenfor AirBnB leiligheten vår. Ueno området kan anbefales på det varmeste, tar du turen til Tokyo så sett av et par dager her både til shopping, spising og titting på folk.

Selv om oppgjøret for leiligheten min kom for noen dager siden så ble det “economy” køen. Og en liten dreamliner i gode 11 timer før vi landet i Dusseldorf.

 

Continue reading “Bye bye Japan”

Museum of Modern Art Tokyo (MOMAT)

MOMAT, i Tokyo – det er jo et must for oss kultur og kunst intereserte. Å her er det ikke spart på noenting – se DEN strøkne bygningen a’ ..de har gått for grått og beige…klassisk!
Det var flere utstillinger tilgjengelig på MOMAT, de har jo sin “vanlige” collection og så også dem her den dagen vi var der.
– The Voice Between : The Art and Poetry of Yoshimasu Gozo
– Kai Tako Retrospective of His Centenary
– Forty Years of Kadokawa Pictures
– Nihon Eiga: The History of Japanese Film

Det er virkelig et flott museum da, og vell verdt besøket absolutt. De holder åpent frem til 17:00 og har en tilhørende resturant som kjører fullt opplegg med sånn japansk te serverings greier. God aircondition har dem også, å det passer bra for det er kokvarmt her nede med solid luftfuktighet.

Den ene spesial utstillingen, der var det strengt forbudt med bilder, var helt OK. Det beste var vel en del dobbel-trippel eksponerte foto fra rundtomkring i verden. (Det var vel han Gozo duden). Så var det en del tekst-ruller (?) i bronse og en del tekst på papir. Det hadde nok hjulpet å kunne bittelitt japansk eller visst litt mere om fyren før vi kom innom.

Bildet under her var en av favorittene, kunstneren som har malt dette hadde 5 stk hengende på rad å rekke. Dette syntes jeg var det flotteste, husker jaggu ikke navnet på han i forbifarten. Ikke tok jeg flere bilder heller, for telefonen min er jo ødelagt og reservetelefonen min lager så mye lyd når jeg tar bilder.. var veldig veldig stille der inne.

Som alle moderne museumer med respekt for seg selv så hadde dem også en del svada. Blant annet var det en lang rekke med utsølt malevann på gamle bok sider.. bare tull og tøys. Men det som tok kaken var en video innstalasjon av en dude som fallt inn i hjørnet på en vegg – spratt ut igjen og så repeterte. Med lyd. Episk svada. Jeg bryr meg ikke om hva noen sier..episk svada. 
Der ser du han der over her. Sto slik, fallt inn i hjørnet bak seg, å så spratt han opp igjen. På tv skjermen ved siden av var det en annen eller samme fyr som satt på bakken å av og til slo en hånd i veggen. Stor kunt der altså ! .. Så var det også noen saker laget i metall (ikke allt man kunne ta bilder av ), som så ut som noen polerte industrideler. Flotte nok dem da 🙂 .. men.

Jeg likte bra dem fuglene her jeg da, kunne godt hatt en slik hjemme i gangen. Stilige greier.

Ører

Exit trough the gift shop