Ugang Inc.
Bildet over der er ifra Ishida resturanten i Kobe, den vipper litt frem og tilbake men er nå ranket som nr2 Kobe biff resturant i byen. Den som er nr1 var en fransk sak – å det utgår jo med høye kneløft. Jeg har sitti å myst på dette stedet i noen måneder nå, å fikk heldigvis stotret fram nok gloser til at hotell duden fikk booka bord til alle tre på torsdagskvelden.
Litt starters å greier først da, det smakte jo utmerket bare det. Bildet rett over her mener vi fast bestemt er en kald miso supe, noe som isåfall er mye bedre en varm miso suppe.
Vi gikk da for selected supernice grade very good set menu. Som da i tillegg til alskens digge sideretter og sauser og desserter – kom med 3 stk 130gram kobe biff.
130 gram, hvorfor ikke bare kjøpe hver sin 250 gram ? – jeg vet jaggu ikke om alla-karten hadde så store stykker og om de hadde hatt det så begynner vi å prate seriøse penger. For dette ekke billig kan jeg fortelle.
Biffen ble stekt av kokken på platen forran oss å kunne egentlig bare spises slik den kom (medium-rå), men man fikk da også to forskjellige typer salt, litt pepper og en soya-senneps dipp som tilbehør. Jeg hade lest litt (nei,,alle) annemldelsene på tripadvisor fra før, å man synes kanskje folk tar litt hard i. Det var noen som hadde skrevet “dette har ødelagt biff for meg resten av livet” fekx, Men det var så digg – det er helt umulig å beskrive hvor digg den biffen var, å jeg ser nå ingen grunn til å spise noe annen biff en akkurt dette. Biff er da altså nå ødelagt for meg..pokker.. hurra.
Det var nå uansett en veldig kul og veldig japansk opplevelse, og det var verdt hver eneste krone. Å så er sikkert Kobe en kjempeflott by det, men det var nå i all hovedsak dette vi kom for da. Å nå erre gjort jeg sitter å skriver dette på fredag fra Kyoto.
Men vi fikk trasket litt da å sett på hva som er hva og hvem som er hvem..
Nå er vi som sagt fremme i Kyoto, reiste fra Kobe i 3 tiden i dag, og skulle vel egentlig tatt no ekspress tog, men havnet på melkeruta som tok to timer i stede for 51 minutter. Her har vi da sjekket inn i en leilighet vi lånte via AirBnB, 4 roms sak midt i sentrum for 1000 kr natta – superbillig. Med tv og vaskemasin, soffa og masse plass. Så nå er det klesvask og et par øl før senga, å så satser vi på en dagstur til Hiroshima i morgen ifb med minnesmarkering av atombomben.
Den ene spesial utstillingen, der var det strengt forbudt med bilder, var helt OK. Det beste var vel en del dobbel-trippel eksponerte foto fra rundtomkring i verden. (Det var vel han Gozo duden). Så var det en del tekst-ruller (?) i bronse og en del tekst på papir. Det hadde nok hjulpet å kunne bittelitt japansk eller visst litt mere om fyren før vi kom innom.
Bildet under her var en av favorittene, kunstneren som har malt dette hadde 5 stk hengende på rad å rekke. Dette syntes jeg var det flotteste, husker jaggu ikke navnet på han i forbifarten. Ikke tok jeg flere bilder heller, for telefonen min er jo ødelagt og reservetelefonen min lager så mye lyd når jeg tar bilder.. var veldig veldig stille der inne.
Jeg likte bra dem fuglene her jeg da, kunne godt hatt en slik hjemme i gangen. Stilige greier.
Veldig bra vingummi, har ikke funnet noen super-sure ennå. Men tror mulighetene skal være bra.
Vet ikke hva det på bildet under er…ennå
Panda salt, dette lager de ved å sperre inne flere pandaer i et lite rom og plage dem til de begynner å grine. Så samler de opp alle tårene og tørker det for å trekke ut saltet.. overraskende billig salt med tanke på prosessen som ligger bak.
Vi hadde jo fra før kjøpt slike pass som det gikk temmelig bra å veksle inn i billetter på Tokyo sentralstasjon. Minimalt med kø og bare ett lite skjema så fikk vi tilbake 3 stk pass med personlig info. Det er ikke mulig å bytte på dem her passa, de er knyttet til den enkelte person.
Samme med selve toget, det er en del småinfo på engelsk å så har de masse folk som henger rundt å hjelper til med å vise vei å sånn. Men det var no avsindig med folk på den stasjonen og nesten ingen plass å sitte – fryktelig mye folk.
For å bruke dem her passene vi har fått på jernbanen så kan man ikke beep’e dem på maskinene, å de eneste klassiske billettene du får er om du går på ticket office å bestiller fast plass. Det gjorde vi forresten på Toget fra Tokyo til Shin Osaka siden det var nesten tre timer tur. Passene må du bare vise frem til vaktene som står ved alle portene inn og ut av jerbnane området – så vinker de deg bare gjennom.
Nå suser vi uansett nerrover mot Kobe, trudde det skulle være to timer tur, men det kan se ut som det tar tre timer. Vi får se. Ble også bedt om å bytte tog i shin Osaka, selv om dette toget går til Shin Kobe.. vi får se hvordan det skrider frem.
Fine togsett da, men så utrolig lave seter – det er nesten som å sitte litt på huk med knærne oppunder haka (ikke fullt så ille kansje). 🙂 .. Vi kommer til å bli i Kobe i to dag, da hovedsaklig for å spise Kobe biff – jeg har funnet god resturanten for dette og håper folka på hotellet kan hjelpe til med å booke bord. igjen,,vi får se hvordan det skrider frem også.
Nå har jeg også fått dette sim kortet til å spille. Kjøpte 4GB kort som jeg prøvde å sette i iPhonen, men da bestemte den seg for å pakke totalt sammen – så denne er nå helt død. Prøvde også micromaxen, men vakke sjangs. Men pc’n taklet det fint da – å det ser ut som jeg har 4G nesten hele veien til Kobe, bare å spare litt på megabytene å sånn så vi har til resten av turen. Vakke superdyrt da, da, 4000 Yen (rett under 400 NOK). Ingen registrering eller aktivisering, bare manuelle APN settings å så rett på.. Huawai boksen min ser ikke ut til å ha manuelle apn settings muligheter, så det er litt kjipern, må se litt på det.
Neste stopp er da Shin Osaka, å så må vi finne tog videre til Kobe.
Jeg så opp i vinduene rett før vi kom inn i denne plassen, det sto folk i vinduene å rocket hardt opp gjennom etasjene der. Er vel en sånn “etter jobben” ting ser det ut som. Skulle hatt noen bilder av dette, men iphonen er død som sagt 🙁 🙁
For de spesielt intereserte, så kan jeg melde om at vi gikk for : You Could Be Mine (Guns), Dont Go Breaking My Heart (Elton og Kikki) og Nothing Else Matters (Metallica). Det er vel ikke til å stikke under en stol – at det hjelper med en mugge eller to med Sake her asså !