Posted on

Kyoto International Manga Museum

I dag splurga (ja, det er et ord) vi ut på taxi (jeg har fått øæå på teøefonen, hurra!) opp til manga museumet i Kyoto. 3,5 kilometer gange i 30 grader var ikke så veldig interesant. (100 nok i taxi).
Museumet er gedigent og fyllt fra gulv til tak av manga tegneserier hovedsaklig på Japansk, men de har også en større engelsk avdeling, pluss litt sånn div fra rundt om i verden. Continue reading “Kyoto International Manga Museum”

Posted on

Hiroshima peace memorial

Det var jo slik at 6 august passet rett inn i reiseplanene våre, så det var aldri noe tvil om at vi måtte få med oss den årlige markeringen av atombomben som ble sluppet her for nå 71 år siden.

Hele parkområdet som Bomb Dome’n ligger i har flere forskjellige statuer og minnesmerker fra de som mistet liver og de som var inne å hjalp.

Hovedsermonien for dagen er tenning av flere små lykter som settes ut på elven for da å minnes de enkelte som mistet livet (det er litt frem og tilbake på det eksakte tallet, men 133.000 menneskeliv er visst et tall da. Ikke alle som omkom direkte av eksplosjonen men i etterkant av skadene).

Flere slike boder som sto rundt på området langs elven, hvor man da kunne kjøpe sin egen lykt å skrive på den hilsen man ville – for så å sette den ut på elven når det startet klokken 18:00. Lyktene var 4 sidede å ble satt på toppen av to stykker tre som holdt dem flytende.
Vi hadde littegran tidspress på oss, for vi måtte rekke siste toget med plass tilbake til Shin Osaka 20:48, for så å komme oss på et lokaltog til Kyoto etter det – men vi fikk nå iallefall med oss første timen.
Det var noe veldig med folk selvføgelig, masse turister og enda flere lokale. Jeg så også en japaner i en US Air Force tskjorte… av alle dager å gå med den liksom ??. Vi fikk beket oss på noen skikkelig kremplasser med bena dingelnde over muren ned til elven, men ble med ett veldig usikkre å så veldig sikkre på at elven rant bort fra oss og ikke til oss.. så vi flyttet oss.. å da begynte elven å renne riktig vei igjen. Pokkers greier.

Det var et veldig flott syn og det var en helt spesiell ting å få med seg. Jeg vil tro at ettervert som det ble mørkt så kom også lysene inne i lyktene mere til sin rett og det nok var et enda mere imponerende skue. 

Vi vet jo en del om Hiroshima bombingen fra før, så det er jo ikke helt fjernt for oss hvor mye ødeleggelse det var snakk om. Men man fikk jo en liten påminnelse når man besøkte museumet som lå på området. (vi var innom her før lykte sermonien). Her ser man bildene av brann og strålingskader, jern plater som er krøllet sammen som papir og rekkene med døde.

Bildet over, den orange kula der, viser da hvor bomben gikk av. Atombombe detonerer jo over bakken, 600 meter over for å være nøyaktig – og lager en “liten sol”. Temeratuer på opp mot 4000 grader blåses uttover i en fryktelig fryktelig hastighet. Dersom man ser de få husene som står igjen på bakken der så er det da altså slik at hele dette området var fullt av hus, men det ble rett å slett bare jevnet med jorden.

Kopi av bomben som ble sluppet

Museumet i seg selv var fint å få med seg, men det var noe avsiding mye mennesker der. Så man sto som sild i tønne og gikk egentlig bar ei en lang kø, men dette er vel også dagen og tidspunktet da dette museumet har mest besøkende. Inngangsprisen er på symbolske 20 NOK, alle under 18 år er gratis.

Nå er vi tilbake igjen i Kyoto etter en ny tur på shinkansen til Shin Osaka å så et smekk fullt lokaltog tilbake til leiligheten vår. I morgen blir det nok en litt senere start på dagen og kanskje et og annet tempel og muligens et manga museum ! (å så skal jeg se om jeg får jaktet ned noen mikrobryggeri pubber)

Posted on

Kobe og reise videre til Kyoto

Vi ankom Kobe 3 august litt utpå dagen etter noen timer på Shinkansen toget fra Tokyo, det gikk så det ulte nerrover. Fant hotellet vårt temmelig greit der nede også, drøye kilometeren fra togstasjonen å gå ned til Hotel 1-2-3 like ved Isogami park.

Der erre vøtt, strøkent 3 stjerners greie midt i byen.
Hotellet var helt flott det, om noe gammalt å slitt, men det lå jo såpass sentralt at det egentlig ikke var noe å si på det. De hadde sågar, ja – sågar, egen softismaskin i resepsjonen !
Foruten softismaskin (å den var kjekk asså, det er 1000 grader i skyggen her borte, det er sjukt varmt). Så var det mye bra shopping i Kobe, de hadde noen svære handlesenter som lå tildels under tak og innomhus som var trivlige å traske rundt i, masse resturanter arcades og de vanlige butikkene. eller vanlig å vanlig, det er jo snakk om spesialbutikker som kun selger spisepinner feks, så om du skal ha ditt eget helt spesille sett så kan du punge ut alt fra 100 lapen til 10.000 lappen. Så var det også såklart kimono butikker, å det var jo en ting som noen av oss hadde bestemt seg for å ha med hjem. Vi endte opp på en bruktbutikk, å scoret en strøken silke kimono for en relativt billig penge.
Maren på kimono fitting
Dette shopping området lå rett ut av togstasjoenen, vegg i vegg, Chome 5 (?) het vel blokka liksom, å det var nesten ingen stopp på aslkens utikker og resturanter, noen steder over 5 etager. det var ikke bare ræl, det var masse stilige japanske greier og veldige lite sånn turistbutikker. Det virket i det hele tatt som det er litt mindre turister i Kobe, for.. det er vel ikke så all verdens å reise hit for når man kan ta turen til Kyoto eller Osaka.. ? .. FEIL! ..:) .. For dem har jo Kobe biff, den eneste grunnen til at vi svir av tre dager på å komme oss ned hit i det hele tatt.
Kobe biff er en type av wagyu rasen, tajima rasen er visst det den heter. Kjøttet er jo da viden kjent for å være av ypperlig kvalitet, samt at det er dette kjøttet her man blir skrudd mest på på resturanter. Det har noe med å være et beskyttet varemerke eller ikke.. ameriaknerne er fæle til å jukse seg til at dem har kobe kjøtt feks. Men her hersekr det ingen tvil, her har dem definitivt kobe kjøtt og ikke noe kryss avla rariteter fra statene.

Bildet over der er ifra Ishida resturanten i Kobe, den vipper litt frem og tilbake men er nå ranket som nr2 Kobe biff resturant i byen. Den som er nr1 var en fransk sak – å det utgår jo med høye kneløft. Jeg har sitti å myst på dette stedet i noen måneder nå, å fikk heldigvis stotret fram nok gloser til at hotell duden fikk booka bord til alle tre på torsdagskvelden.

Litt starters å greier først da, det smakte jo utmerket bare det. Bildet rett over her mener vi fast bestemt er en kald miso supe, noe som isåfall er mye bedre en varm miso suppe.

Vi gikk da for selected supernice grade very good set menu. Som da i tillegg til alskens digge sideretter og sauser og desserter – kom med 3 stk 130gram kobe biff.

130 gram, hvorfor ikke bare kjøpe hver sin 250 gram ? – jeg vet jaggu ikke om alla-karten hadde så store stykker og om de hadde hatt det så begynner vi å prate seriøse penger. For dette ekke billig kan jeg fortelle.

Biffen ble stekt av kokken på platen forran oss å kunne egentlig bare spises slik den kom (medium-rå), men man fikk da også to forskjellige typer salt, litt pepper og en soya-senneps dipp som tilbehør. Jeg hade lest litt (nei,,alle) annemldelsene på tripadvisor fra før, å man synes kanskje folk tar litt hard i. Det var noen som hadde skrevet “dette har ødelagt biff for meg resten av livet” fekx, Men det var så digg – det er helt umulig å beskrive hvor digg den biffen var, å jeg ser nå ingen grunn til å spise noe annen biff en akkurt dette. Biff er da altså nå ødelagt for meg..pokker.. hurra.

Det var nå uansett en veldig kul og veldig japansk opplevelse, og det var verdt hver eneste krone. Å så er sikkert Kobe en kjempeflott by det, men det var nå i all hovedsak dette vi kom for da. Å nå erre gjort  jeg sitter å skriver dette på fredag fra Kyoto.

Men vi fikk trasket litt da å sett på hva som er hva og hvem som er hvem..

Maren koser seg på en gedigen boksjappe

Enda flere mangafigurer.. de er det forresten heller ikke lov til å ta bilde av..gjorde det allikavell.

Det vrimler av slike butikker, helt sjukt mye dukker

Frisør

Ferdigfrisert

Vi fant mere bra mat, dette bildet er fra en resturant der vi fikk vårt eget lille rom å sitte i. Veldig koslige greier, kjøpte mere sake også.

Nå er vi som sagt fremme i Kyoto, reiste fra Kobe i 3 tiden i dag, og skulle vel egentlig tatt no ekspress tog, men havnet på melkeruta som tok to timer i stede for 51 minutter. Her har vi da sjekket inn i en leilighet vi lånte via AirBnB, 4 roms sak midt i sentrum for 1000 kr natta – superbillig. Med tv og vaskemasin, soffa og masse plass. Så nå er det klesvask og et par øl før senga, å så satser vi på en dagstur til Hiroshima i morgen ifb med minnesmarkering av atombomben.

Posted on

Museum of Modern Art Tokyo (MOMAT)

MOMAT, i Tokyo – det er jo et must for oss kultur og kunst intereserte. Å her er det ikke spart på noenting – se DEN strøkne bygningen a’ ..de har gått for grått og beige…klassisk!
Det var flere utstillinger tilgjengelig på MOMAT, de har jo sin “vanlige” collection og så også dem her den dagen vi var der.
– The Voice Between : The Art and Poetry of Yoshimasu Gozo
– Kai Tako Retrospective of His Centenary
– Forty Years of Kadokawa Pictures
– Nihon Eiga: The History of Japanese Film

Det er virkelig et flott museum da, og vell verdt besøket absolutt. De holder åpent frem til 17:00 og har en tilhørende resturant som kjører fullt opplegg med sånn japansk te serverings greier. God aircondition har dem også, å det passer bra for det er kokvarmt her nede med solid luftfuktighet.

Den ene spesial utstillingen, der var det strengt forbudt med bilder, var helt OK. Det beste var vel en del dobbel-trippel eksponerte foto fra rundtomkring i verden. (Det var vel han Gozo duden). Så var det en del tekst-ruller (?) i bronse og en del tekst på papir. Det hadde nok hjulpet å kunne bittelitt japansk eller visst litt mere om fyren før vi kom innom.

Bildet under her var en av favorittene, kunstneren som har malt dette hadde 5 stk hengende på rad å rekke. Dette syntes jeg var det flotteste, husker jaggu ikke navnet på han i forbifarten. Ikke tok jeg flere bilder heller, for telefonen min er jo ødelagt og reservetelefonen min lager så mye lyd når jeg tar bilder.. var veldig veldig stille der inne.

Som alle moderne museumer med respekt for seg selv så hadde dem også en del svada. Blant annet var det en lang rekke med utsølt malevann på gamle bok sider.. bare tull og tøys. Men det som tok kaken var en video innstalasjon av en dude som fallt inn i hjørnet på en vegg – spratt ut igjen og så repeterte. Med lyd. Episk svada. Jeg bryr meg ikke om hva noen sier..episk svada. 
Der ser du han der over her. Sto slik, fallt inn i hjørnet bak seg, å så spratt han opp igjen. På tv skjermen ved siden av var det en annen eller samme fyr som satt på bakken å av og til slo en hånd i veggen. Stor kunt der altså ! .. Så var det også noen saker laget i metall (ikke allt man kunne ta bilder av ), som så ut som noen polerte industrideler. Flotte nok dem da 🙂 .. men.

Jeg likte bra dem fuglene her jeg da, kunne godt hatt en slik hjemme i gangen. Stilige greier.

Ører

Exit trough the gift shop