Category: Ukategorisert

Nydelige detaljer

Sjappa som fiksa bremser å varsel lamper.

Flott strand på vei opp til st petersburg. Ble en kaffe og vann pause i byen.

Med baggene fulle av nyvaska klær kunne vi endelig si farvell til Highway1, vi har kjørt denne nok for noen år nå. Motellet for kvelden var i Palmetto bay området å vi skar nå rett vest for å finne frem til Highway 41 som skulle føre oss til vestkysten av florida.

Jeg husker ikke helt når all begynte, men det startet iallefall med at Tom sin mobiltelefon hadde ristet ihjel. Den var meget lite interesert i å gjøre noen ting lengre. Men ok, det var jo ikke helt krise det da.. Ennå 🙂 hah!

Highway 41 går tvers gjennom everglades og var en utrolig flott tur, man ser sumpen på begge sider når man kjører på de milevise rette strekningene. Det er selvfølgelig godt med plasser der man kan bli med på en slik båt tur gjennom sumpen, vi tok oss ikke tid til dette nå vi får se i new orleans.

Allerede med første pause så fikk vi se alligatorer, begeistrert gjeng da gitt. 🙂 Ellers så var det mye fiskere opp langs veien, å en del resturanter og turist greier. Vi har en del bilder, får se om vi får koblet et kamera til en pc ellerno, noe som bringer meg inn på Tom sin pc!

Tom sin pc er ikke død ennå, men den har det overhodet ikke bra. Den er nok smittet av mobilen! Vi håper den er med oss lenge nok til å få overført noen bilder 🙂

Uansett, veldi fin tur. Sol og blå himmel, enorme områder med flott natur. 4 harlyer på rad, blikke bedre 🙂

Så var det vel rett før napels en gang at Tom sin sykkel ikke følte seg bra den heller, det ble nødstopp i ett veikryss på et fortau. Skrutrekkere ble brukt, å dem som hadde greier på bremser fikk snakket sammen 🙂 Var noen teorier, noen andre for skrive om det tekniske der, hehe, Den fikk nå roa seg ned litt å så kom bremsene tilbake.

Det var vel også her at vi så at bremselysene mine sto på hele tiden, å nå hadde motor lampa begynt å lyse fælt også. Den ga seg også etter sykkelen fikk kjølt seg ned,,,så,,,jaddaså

Det var vel en to-tre stopp på vei til cape coral, slik at bremsene til tom skulle komme seg igjen. Ellers gikk turen oppover bra, flott å kjøre langs kysten oppover. Vi kjørte på utsiden av estero bay, litt samme som key west bare i en mye mindre skala da. Her lå øyene fullpakka med feriehus,.

Solen på vei ned, å vi roter fælt for å finne cape coral down town, vi mister hverandre også av og til grunnet bremsene til tom. Å så er jo ikke mobilen hans helt på track heller,, men det går seg til, allt ok. Vi ruller inn i cape coral i mørket med varsel lamper på motor, ødelagte bremser, mobiler som ikke funker,, lite bensin hadde vi haha. Så da var det rett på byen, å der traff vi mye rart. 🙂

Dagens Skare : er nok mye whateva mellom de øra

Tatt en hviledag i Cape coral, venter på at sykklene skal bli reparert. Pils og middag på den lokale pubben. Karaoke på full guffe i bakgrunnen 🙂

På vei gjennom everglades til Napels. Ikke så mye liv i den, lå bare å sløvet i vannet.

Turen til Key West kan egentlig bare oppsumeres med FANTASTISK. Dette er noe som bare må oppleves, og kan egentlig ikke beskrives så lett. Så her konkluderte jeg først i inlegget 🙂

Vi startet med å si farvel til Miami Beach. Vi tok en frokost på Dennys, hvor de har is med bacon på. Lagt ut eget bilde av det. Så la vi oss igjen ut på Highway 1 sør. Denne veien kjørte vi også da vi dro til Everglades-parken. Så vi kjente til at denne strekningen ikke er mye interessang de første 2 timene.

Så etter utallige kjedelige lyskryss, nærmet vi oss Key øyene. Dette er en herlig opplevelse som sagt. Det veklser mellom trær langs veiene til helt åpen natur. Hvore man faktisk kjører midt ute i havet. Dette er ubeskrivelig kult. Bruene mellom de mange øyene er milevis lange. Og man ser da utover det grønne vannet, som går i ett med himmelen. Et par av strekkene så det ut som veien også gikk i ett med horisonten. Siste delen før vi kom til key west, kjørte vi også i solnedgang. Og alt dette på en motorsykkel, gjør det jo bare enda bedre. Litt vanskelig å si mere, må bare oppleves.

Key West er en by med mye turisme, så det var så vidt vi fant oss motell/hotell der. Vi fant et litt utenfor sentrum, til en ganske dyr penge. Men det er dyrt å bo i Key West. Det var blitt mørkt så vi var veldig klare for å sette sykklene fra oss.

Vi stakk ut for å se på byen, og finne en pub. Byen er fullt av skikkelig gamle trehus i Amerikansk stil. Veldig pen by. Mange av hotellene, barene og restaurantene er i disse gamle husene. Så du får se og føle på de på innsiden også. Vi fant puben The Poarch. De hadde masse forskjellig øl. Her drakk jeg faktisk en Mikkeller fra Brewdog. For de som vet litt om øl, så er Mikkeller et bryggeri fra Danmark, og Brewdog fra Skottland. Vet ikke mere enn at dette må være produktet fra et eller annet samarbeid, mellom disse. Det ble noen øl, så ble det noe t-skjortekjøp, nattmat, og hjem på motellet.

Dagen etter var det å kjøre tilbake samme veien vi kom. Det er bare en vei til og fra Key West. Så enkelt er det. Vi stoppet innom en fiskerestaurant på veien tilbake. De hadde 3 fiskeslag, og resten kjøtt og grillmat. hehe. Ble noen reker og fisk på meg. Husker ikke akkurat hva jeg spiste, men det var veldig godt. Lars eter jo bare ting som er flatt og rundt, og har sagt møøøø. Så det ble noe kjøtt på han 🙂

Vi kom oss tilbake til fastlandet, før vi fant oss et motell. Vi stoppet litt over klokken 18 denne gangen. Dette for å rekke å vaske klær. Er ikke mye plass på en sykkel, så altfor mange skift har vi ikke med. Så dette var nå nesten en nødsituasjon…

Neste blogg blir veien videre mot Cape Coral. Hvor sykkler, mobiler, pc-er og det meste begynte å svikte. Mer i neste blogg…