Posted on

Hviledag og reperasjoner i Cape Coral

Før alle problemene med sykkler og mobiler og det meste, hadde vi faktisk planlagt en hviledag i Cape Coral. Rett og slett en dag uten kjøring. Dette passet jo bra, da jeg ikke ville kjøre en meter til uten at jeg hadde pålitelige frambremser.
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris…
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.

Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass 🙂

Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha…

Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.

Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt…
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let’s get out of here, and back to my home… hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn…
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:

Gina…

Remi og kuul dude…

Posted on

Turen til Cape Coral aka The Breakdown Tour

Med baggene fulle av nyvaska klær kunne vi endelig si farvell til Highway1, vi har kjørt denne nok for noen år nå. Motellet for kvelden var i Palmetto bay området å vi skar nå rett vest for å finne frem til Highway 41 som skulle føre oss til vestkysten av florida.

Jeg husker ikke helt når all begynte, men det startet iallefall med at Tom sin mobiltelefon hadde ristet ihjel. Den var meget lite interesert i å gjøre noen ting lengre. Men ok, det var jo ikke helt krise det da.. Ennå 🙂 hah!

Highway 41 går tvers gjennom everglades og var en utrolig flott tur, man ser sumpen på begge sider når man kjører på de milevise rette strekningene. Det er selvfølgelig godt med plasser der man kan bli med på en slik båt tur gjennom sumpen, vi tok oss ikke tid til dette nå vi får se i new orleans.

Allerede med første pause så fikk vi se alligatorer, begeistrert gjeng da gitt. 🙂 Ellers så var det mye fiskere opp langs veien, å en del resturanter og turist greier. Vi har en del bilder, får se om vi får koblet et kamera til en pc ellerno, noe som bringer meg inn på Tom sin pc!

Tom sin pc er ikke død ennå, men den har det overhodet ikke bra. Den er nok smittet av mobilen! Vi håper den er med oss lenge nok til å få overført noen bilder 🙂

Uansett, veldi fin tur. Sol og blå himmel, enorme områder med flott natur. 4 harlyer på rad, blikke bedre 🙂

Så var det vel rett før napels en gang at Tom sin sykkel ikke følte seg bra den heller, det ble nødstopp i ett veikryss på et fortau. Skrutrekkere ble brukt, å dem som hadde greier på bremser fikk snakket sammen 🙂 Var noen teorier, noen andre for skrive om det tekniske der, hehe, Den fikk nå roa seg ned litt å så kom bremsene tilbake.

Det var vel også her at vi så at bremselysene mine sto på hele tiden, å nå hadde motor lampa begynt å lyse fælt også. Den ga seg også etter sykkelen fikk kjølt seg ned,,,så,,,jaddaså

Det var vel en to-tre stopp på vei til cape coral, slik at bremsene til tom skulle komme seg igjen. Ellers gikk turen oppover bra, flott å kjøre langs kysten oppover. Vi kjørte på utsiden av estero bay, litt samme som key west bare i en mye mindre skala da. Her lå øyene fullpakka med feriehus,.

Solen på vei ned, å vi roter fælt for å finne cape coral down town, vi mister hverandre også av og til grunnet bremsene til tom. Å så er jo ikke mobilen hans helt på track heller,, men det går seg til, allt ok. Vi ruller inn i cape coral i mørket med varsel lamper på motor, ødelagte bremser, mobiler som ikke funker,, lite bensin hadde vi haha. Så da var det rett på byen, å der traff vi mye rart. 🙂

Dagens Skare : er nok mye whateva mellom de øra