Category: Ukategorisert

Startet dagen med en liten gjennomgang av hvor vi skulle ta turen. Tanken var å kjøre nordover, innom Fort Lauderdale. Google forklarte at nordover er det highway 27 som gjelder. Så Fort Lauderdale ble det ikke noe av…

Turen gikk da nordover på I-95 til vi skeina vestover på I-595, og traff da til slutt Higway 27. På veien stoppet vi for å spise frokost. Vi var egentlig klare for en Subway, eller lignende. Vi fant et kjøpesenter-område. Men ingen Subway, så vi prøvde KFC. Trond fant en frisør og fikk klipt av seg håret. MERE luft under hjelmen, hahaha..
Området rundt Highway 27 var flatere en flatt. Store sletter så langt øyet kunne se, og som vanlig milevis med rette strekker. Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er det ikke i det hele tatt. Det er så sykt annerledes enn landskapet hjemme, og er derfor veldig kult å få med seg. Det var noe industri langs veien, så ut til å være et gedigent kraftverk midt ute på en av slettene. Vet ikke om det var Atom eller kull, men tipper på det første.

Det ble noen stopp for å drikke vann, og ta bilder. I dag var det da enda varmere enn gårdsdagens tur til Everglades. Ved en av stoppene midt ute i ingenmannsland, var det en som lirte av seg at nå erre snart slutt med bensin. Kjørekomputeren sa 44 miles igjen. Og da var vi rett og slett forbi point of return. Så det var bare en vei vi kunne dra for å jakte bensin.

Heldigvis var ikke South Bay langt unna, og etter noen få miles  på reservetanken, var bensinen på plass igjen. Ellers så var South Bay en typisk amerikansk Small Town…
Vi dro videre til neste by som var Clewiston. Samme type by dette også. Da var det på tide å snu, da klokken var rundt 15. Og her blir det brått mørt ca. klokken 20. Vi dro tilbake til South Bay, og tok 411 tilbake. Etter noe tull med å finne riktig avkjøring for å komme seg tilbake til Miami Beach, rakk vi tilbake så vidt før mørket kom.

På kvelden gikk vi en liten tur ut på et mikrobryggeri jeg fant. Abbey Microbrewery Company. De hadde en meget bra Pale Ale, og en helvettes vond Stout. Plassen var veldig liten, og altfor høy musikk på dårlige høyttalere. Artig besøk, men drar nok ikke tilbake igjen. Så ble det et par Mojito og mat på South Beach.

Dette ble nok en bra dag i florida.

Everglades området er jo temmelig svært, å det er vel en to tre veier man kan farte gjennom, vi sikta oss inn på Flamingo helt på sydspissen.

La ut grytidelig, klokka var vel 11 ellerno.. Vi har jo en slik greie på at vi kjører 10, det funker greit. Men nå ver det noen som mente at noen hadde sagt 🙂 uansett.. Gps er jo som kjent for kjerringer, det går i sånn passe bra papirkart med lite detaljer. Man kjører på innstinkt, funker tidvis veldig bra. Så etter vi kom oss ut av Miami så var det US1 som skulle følges helt til vi så noe det sto “homestead” på, for da skule vi være i nærheten, å da var det jo sikkert et skilt.

Det ble en lang tur nerrover med en del småstopp for kjøp av vann og solkrem med stadig høyere faktor. En del av oss som er blitt solbrent i nakken og på armene, det er sjukt varmt å sola steiker noe helt grusomt midt på dagen. Jeg jakta fælt på en frisør nedover sånn at jeg kunne får tatt håret på hodet, men no such luck. (det ordnet seg dagen etterpå da, se neste blogg)

US1 i flerfoldige kilometer sør, samtidig som vi så noen mørke skyer som kom nærmere. Fikk 5-6 varsels drypp før det satte igang uttav en annen verden. Så da var det bare å kaste seg inn på en bensinstasjon på første avkjørsel. Flaks det, for den avkjørslen var faktisk til everglades 🙂

Turen gjennom everglades var flott, svære åpne sletter og masse flott natur. Vi så ingen elediller eller krokofanter 🙁 , menn det skulle vistnok kry av dem nerri sumpen der. Flamingo var mer en marina enn en by, idyllisk plass der folk kom å satte ut båtene sine å dro for å fiske. Ble is og lunsj før vi tok turen tilbake. Remi og Tom fikk sett et rådyr (mener det var no rådyr aktig iallefal) på veien ut av parken, ellers gikk det i masse fugler.

Vi hadde beregnet litt for lite tid, us1 er full av lyskryss så det tar en del tid å komme seg til miami. Så når vi kom tilbake tilbake så var det sent på kvelden. Det var kul opplevelse å kjøre i-95 forbi byen som var opplyst av all slags mulige farger å greier, skikkelig kodak moment.