San Antonio til Alpine

Vi var litt tidlig ute for å hente leiebilen vår fra san antonio – så da måtte vi jo sjekke om den mustangen utenfor var ledig.. 10 dollar dagen ekstra..det var nesten ikke noe diskusjon :D..kul bil..

Vi droppa I-10 mot el paso til fordel for Hihgway 90 som går litt nærmere mexico grensa, det er også litt mer å se på en interstaten som er lik hele tiden. Langs veien så sto det skiltet til Alamo Village – så vi tok en liten omvei inn til bracketville og derifra ut en mindre vei til denne plassen..

Viste seg å være film lokasjonen som John Wayne fikk bygd for “The alamo” filmen. Skulle visst være verdens største utendørs sett. I tilegg til tonnevis av klassiske western filmer på 50-60 tallet.. så var også spillt inn en del filmer på 80-90 tallet.. Bad Girls, Lonesome Dove serien og en del av Gunsmoke tv serien. Kul plass..


videre! .. mot Del Rio.. mulig vi stoppet innom der for kaffe ellerno.. husker ikke, mener vi kjørte gjennom..,Så!,, videre på hw90 langs med amistad reservoaret

hw90 er temmelig øde, lange strekninger uten bensinstasjoner – ville aldri kunne kjørt sykkel over her feks. Måtte jo selvfølgelig ned med taket på bilen også, er jo bare turister som gjør sånn for det er jo helt hysterisk varmt og man blir jo solbrent med en gang.. men man må jo gjøre det uansett.

Lang transport etappe som endte opp i Alpine på det billigste motellet til nå. Bare tull, begge måtte bytte rom.. Tom sitt rom var det folk på… mitt hadde det tydligvis vært folk på for det var helt bomda.. se på bildet under her.. det er en blodflekk? ikkesant? …men var billig da.. 40$ inc tax.

San Antonio

first..thanks Katrine and Greg for lettings us stay at your house. Verny nice..great food and coffee.. and a lots of beer on the different bars in town. 😀 .. Greg: Hope to se ya in november for the motorhead tour 🙂 !

Vi fartet over til san antonio etter en stopp på en ølbrygge sjappe i austin, samt besøk på Harley Davidson rett utenfor byen… Cowboy Harley Austin.. må få ut et bilde av den butikken, angret fryktelig på at jeg ikke besøkte den på mandag å leide noe for en dag.. fikk sjåppet harley jakke da.. å no fryktelig harry hansker..cowboyharley.com

Fryktelig dyrt å leie sykkel her borte.. å så ta dem 2000$ i depositum,, sikkert greit om man har mastercard ellerno.. men det hakke jeg..

Etter 3-4 dager med pils i Austin så var det jo ingen grunn til å bremse.. Så det ble byen.. Begynte på Blue Star Brewery rett i utkanten av gamlebyen i san antonio. Samme prinsipp som mikrobryggeriet i oslo.. bare større.. Fikk testa samtlige dem hadde for dagen -å så ble det å traske inn til sentrum (river walk)..friskt på kveldene..27-28 grader med 50-60% luftfuktighet.. herregud.. Etter litt frem og tilbake så ble det selvfølgelig Coyote Ugly 🙂 .. Det var en repitisjon av besøket i fjor..så bare let det opp i forrige blogg.. mye kul musikk å greier å greier..

Dette var jo cico de mayo, helligdag i mexico, å San antonio er jo full av mexicanere..så vi trudde det skulle være skikkelig med liv i byen,,men det var relativt rolig. Feiringen var visst utsatt til helgen.

Våka opp fast bestemt på at nå blir det ikke mere pils!, og brukte vel egentlig hele dagen til å sutre over hvor mye fælt det er.. Noe som var kult da, var at vi gikk å spiste middag i Tower Americana,, 750 fot høyt,, samme prinsipp som det i trheim, spinner rundt på toppen der. Har aldri vært så forbanna redd i mitt liv.. så var jo ikke formen på topp i utgangspunktet heller.. Men kul utsikt da,,,å en sånn heis som gikk på utsiden så man fikk med seg hele turen opp gjennom glass.. herregud..aldri mer 🙂 ..

Austin !

Hadde hele helgen og mandag i Austin, utrolig bra by med konserter hele tiden. Fikk med oss et amerikansk Motorhead tribute band, Capricorn, som spillte på Headhunters rett ved 6th street. Ble ogsp et par andre lokale band på andre steder rundt i byen.

Lørdag fikk vi med oss en rollerderby kamp mellom rhinestone cowgirls og holy rollers, dette må jo være tidenes live sport ? : http://www.youtube.com/watch?v=HuN47SGb48s …..http://www.youtube.com/watch?v=kgUhkQyzaFE.. går fryktelig unna 😀 ..live band som spiller før dem starter.. øl salg hadde dem og,,som funket.. oslo spektrum folka burde sendes på kurs ned her..

Oslo – Austin

Yo!, da er bloggen vekket til live igjen for “Pandemi Tour 2009”.

Takket være hyggelige naboer og kompiser som nekter å gi opp så klarte vi å rekke flyet fra Gardermoen…Leif…om du leser dette… HVA VAR DET JEG SA !! 🙂 ,,, ta EN øl a’ ,,jadda!! hehe
(jeg kommer til å kjøre en muntlig usensurert versjon av den historien ved forespørsel)

Det var en drøy tur over, vi brukte 24 timer fra vi gikk fra Oslo til vi banket på hos Katrine og Greg i Austin.. 24 timer med sikkerhets sjekker og flytting av bagasje, leie av bil og +40 i skyggen, trøtte å jævli…

Vi brukte vel drøye 4 timer på bilturen fra Houston til Austin, vi skulle vel egentlig tatt et motell for vi var hinsides trøtte. Siste timen måtte jeg stole på at gps’n sa at veien gikk rett frem og advarte i god tid før svinger…mye fælt.. ikke fikk vi enskikkelig amerikansk bil heller..huff

Kommer oppdateringer fra helgen i Austin om ikke allt for lenge ! Der blir det mindre “huff” og “fælt” å sånn 🙂 Skal få ut noen biler også.

Area51, Death Valley og Mojave ørkenen.

Da gikk turen videre fra storbyen Las Vegas til sand og ørken igjen.

Area 51:
Vi dro nord for Las Vegas til Area 51. Her er det øde her. Lange sletter med absolutt ingenting. Veiene går milevis rett frem. Vi var innom den ene plassen som er her, heter The Alien Inn, og ligger i Rachel. Her selger de alt av UFO-suovernirer. Det er et Motell, og spiseplass også. Vi kjøpte et dåelig kart av Area 51, og tok en 10 minutters tur fra The Alien Inn, og til nermeste Area 51 inngang.
Hele stedet er gjerdet inn, og vi kom til en stengt bom. Der stod det klart at det er forbundt og dra videre. Det var ingen vakter ved denne bommen, men det var kameraovervåket. Ikke så mye og se på, men vi har vært ved Area 51…

Warm Springs:
Vi dro videre til Warm Springs, enda en av de mange spøkelsesbyene i USA. Her var det noen falleferdige bygninger, som ser ut til og vært et samlingsted for lenge siden. Vi oppdaget en liten bekk med glodvarmt vann. Masse hvit sand (lurer på om det var kalk). Trond og Lars fulgte bekken opp en ås. Der kom vannet opp fra et hull i bakken (hull i bakken, ohoo, mere hull:)). Så dette var en undervannskilde med varmt vann. Artig..

Death Valley:
Vi dro gjennom mesteparten av Death Valley. Her er det mye sand. og stein. Noen få Joshua trær, og mere stein. Det er også veldig varmt. Vi var på det laveste punktet i Death Valley, som ligger 90-100 meter under havoverflaten. Vi stoppet her, tok noen bilder. Igjen må det sies at det var varmt her. Enda det er mars var det rundt 30 grader.

Mojave
Så kom turen til Mojave ørkenen. Her er det enda mere sand, ikke så mye stein. Vi kjørte innom de største sandynene som er i denne ørkenen. De høyeste sandyner var ca 80 meter høye mener jeg og huske.
Er ikke så mye mere og skrive om disse to dagene i ørkenen. Rett og slett milevis med rette veier, sand, stein, sand, stein, rette sletter….
Veldig behagelig natur og kjøre gennom, når man har bil med Air Condition.

BILDER KOMMER…

Neste gang:
Los Angeles, and The End of Roadtrip.

Sin City, Las Vegas

OPPDATERT MED BILDER

Ja da var det turen for verdens største spilleby. Her kan du bruke mere penger på et minutt enn i noen annen by. Hele the strip, som det kalles, er fulle av casinoer og hoteller. Du har fra de dyreste og beste, til de mere normale. Du kan også få ganske normalt prisede rom på de dyreste hotellene. Det er nemlig slik at Las Vegas tjener sinnsykt med penger på småspillerne. Altså de som legger igjen 100 dollar, og er fornøyde med og hatt det morro for pengene. Vil vel betrakte oss i denne kategorien.
Etter Hooverdam, dro vi rett hit til Las Vegas. Som det står i alle bøker, fra ørkenen åpner det seg en stor by. Litt store ord egentlig, da det er milevis med drabantby rundt Las Vegas. Men det er på en måte slik allikevel.

Spilling på meg og Trond:
Vi tok inn på Imperial Plaza, som ligger midt i The Strip. Hotellrom til underkant av 100 dollar natten. Helt greit. Etter og fått hotellrom, var det og spise på en bedre restaurrant i hotellet. Her er det bra service, og ikke altfor dyrt med mat. Bra service menes her at kelneren er “forhåndsinnspillt”. Altså litt stivt for min smak. Men god mat…
Jeg og Trond var fast bestemt på og få spillt litt. Virket som han hadde litt erfaring faktisk… Jeg skjønte tingene ganske fort selv. Mitt spill er Blackjack. Jeg kan nemlig ikke poker. Lars derimot spiller ikke. Så det ble vel bare noen dollar på noen enarmede banditt på han.
Når du spiller, er det gratis drikke, dette er kult for en normann. Vi går jo mann av huse for gratis drikke 🙂 Vi betaler til og med mer for å høre ordet…. Ja du spiller jo for pengene. Det hadde nok vært billigere og kjøpt øl/drink i baren…
Trond begynte bra, han vant en del dollars. Med meg gikk det værre med. Men jeg så at han begynte med mere penger. Så jeg prøvde samme taktikk, og det fungerte faktisk. Etter et par tap, begynte jeg og vinne litt. Sånn holder man på, til innsatsen er tapt. Ja man taper alltid til slutt…
Både jeg og Trond dro fra Vegas uten de store tapene da. Tror det ble under 100 dollar hver.


The Strip og Hotellene:
Hotellene og kjøpesenterne på The Srip er det bare å ta av seg hatten for. Uansett hva man må mene om energisløsing, kapitalisme, religion (ganske utvannet i Las Vegas tror jeg…), Amerika osv. Dette er enormt. La oss ta Caesars Palace. Det må være et av verdens største hoteller og casino. Vi gikk inne i dette hotellet i 2-3 timer. Da var vi innom casino og handlegata i hotellet som heter The Forum Shops at Caesars. Masse romer-inspirerte skulpturer. Selve byggene i hotellet er smykket med mye detaljer. Dette går igjen i alle hotellene her. Alle har sine temaer. Eiffel Hotell, har en replika av tårnet, osv…




Vi var også inne i et annet handlesenter. Husker ikke hva det heter men, der var det malt himmel i taket hele veien. Så man hadde faktisk en følelse av og gå ute, enda man var innendørs. Alle butikker var egne bygninger inne i bygningen. Noe som gjorde følelsen av å gå utendørs enda større. Så kom vi til et større område inne i senteret. Der var det en liten innsjø. Hver halvtime tordnet, lynet, og regnet det i denne innsjøen. Kule greier.

Ved Bellagio hotell, har de en større innsjø, hvor det er fonteneshow ca. hver 15 minutt. Da er det utvalgte klassiske sanger, som går i takt med showet. Som består av vannstråler og lys. Da lys er en stor del av showet, må det være mørkt for å få det fulle ut av dette. Skikkelige kule saker og se på…

Utpå fredagskvelden, etter diverse drinker og øl, var det tur for Sapphire Gentlemen’s Club. Der er det lettkledde damer som står for underholdningen. Trenger jeg si mere… 🙂 Skal være en av verdens største nattklubber. Mye slips-folk her. Og 2 normenn med Motorhead t-skjorte 🙂

Neste gang… Mye rett frem kjøring. Death Vally og Mojave ørkenen.

Gallup til Grand Canyon, de store hull dagene.

OPPDATERT MED BILDER

Yo !

Han der duden vi møtte i Gallup var republikaner,konservativ, religiøs og kapitalist.. Jeg velger å sitere Ford Fairlane: “Its like mastrubating with a cheesecutter, slightly amuseing, but mostly painfull” hah!… syke syke mannen…

Rett over grensa til Arizona så kjørte vi inn i Apache reservatet på jakt etter et hull i et fjell. Kjørte rundt i evigheter uten å finne no hull, men jeg fikk snakka med en indianer som viste meg i feil retning iallefall. Tok bilde av noen andre store fjell, så jeg skal fikse et hull i et av dem på photoshop når jeg kommer hjem.
Ellers så var Apache land veldig kult, veldig rent å pent og ikke så mye slum følelese som man har fått litt av på andre reservater. Dette er vel også et av de absolutt største, som strekker seg langt innover Grand Canyon.



Ut av Apache land og mot Winslow. Han kapitalist kompisen vår hadde jo iallefall gitt meg bra tips på hva som måtte gjøres i Winslow.
Så her er bilde av meg ..”..standing on a corner in Winslow Arizona..” .. Noen som tar den eller ? 😀

Lonely Planet boka fortalte om et prima hull sør for Winslow, så siden vi ennå var litt oppbrakte av mangelen på hull i fjell hos Apachene så tok vi en liten avstikker mot et meteor krater rett nedenfor Winslow. Dette er visst et at de best bevarte i landet og temmelig svære greier.


Så var det videre mot Grand Canyon, førsteklasses hull. Vi tok av rett før Flagstaff og kjørte opp slik at vi traff sør kanten på øst siden. Turen langs kanten vi kjørte gikk på et par timer, der det var lagt opp til flere utkikksposter..veldig flotte greier. Massivt.. Så måtte en jo treffe nordmenn til slutt, å selvfølgelig sørlendinger.. Lyngdøler. Siste jeg trudde jeg skulle høre når jeg sto å så ned i avgrunnen var skikkelig lyngdølsdialekt. :)..





Grand Canyon ligger utrolig mye høyere oppe enn jeg trodde, og enkelte plasser lå det ennå snø inne i skogen. Dyrelivet var visst også stort der oppe, vi så kun en coyote… Vi så foreksempel ikke ville kalkuner, som dem reklamerte for.. ville!…kalkuner!.. HAH!

Stoppet opp i Flagstaff etter Canyon turen for et par pils å pizza på er mikro bryggeri. Igjen, så ligger også denne byen temmelig høyt. Så det er ikke snakk om tskjorte være. Ble et par pils på meg og Lars.. Tom var sjåffis å måtte holde ut med to små fulle passasjerer som bare snakka piss fra Flagstaff til Ash Fork.. (det var høyden og all gåinga sin feil at vi ikke takla dem der to pilsene). Hadde det passet litt bedre på tiden hadde vi nok kansje brukt litt mer tid i Flagstaff, virket som en flott by. Er visst no universitet der, så det er masse uteplasser og godt med liv.

Vi tok av interstaten dagen etterpå for å kjøre en større bit av den gamle Route66 fra Seligman, via Peach Springs, til Kingman. Her var det også mere hull å se, eller huler nede ved foten av grand canyon. Foruten en utrolig flott strekning av Route66, kansje den aller beste på hele turen. Var innom 3-4 småsteder langs veien å tok en kaffe å kjøpte tskjorter. Veldig fin strekning! Spesielt småplassene Huxton og Hackberry, som selvfølgelig må leve på turisme rundt route 66 men allikevell har klart å gjøre det til en veldig u-turistete(TM) plass.








Så tok vi veien videre opp mot Hoover Dam som deler Arixona og Nevada. Her var det massivt med køer, da dem driver å bygger om hele veistrekningen her. Men vi kom oss nå frem til slutt og tok en tur opp på utsiktstårnet å fikk se ned hele demningen. Den var vel faktisk litt mindre enn av vi hadde forventet, men nå hadde vi brukt 3 dager på se på canyons og craters.. Men absolutt verdt turen!!!



Dem sier man kan få en sånn to-flat-sickness når en kjører gjennom vest siden av statene. Det er til tider helt flatt, å veien bare forstetter uendelig. Arizona hadde mye av dette, selv om vi her iallefall hadde litt fjell og se på samt en og annen sving. Nevada derimot….

Pengeforbruk i Las Vegas og massivt med rett-frem kjøring neste !!!