OPPDATERT MED BILDER
SĂ„ var vi ferdig med Austin, og SXSW for i Ă„r. Mye kult Ă„ se, men vi gikk som sagt glipp av det stĂžrste, nemlig Motörhead. Fordi vi ikke visste at Motörhead var her. Er det mulig. Kan ikke tilgi meg selv for dette…
Uansett. Vi dro videre mot Dallas. I Dallas tok vi en titt der John F. Kennedy ble skutt. Det er en X i veien akkurat der det skjedde. Vi tok noen bilder, som alle gale turister gjÞr pÄ slike steder. Det var St Patricks Day feiring. Musikk, grÞnnfargede folk, og bikkjer i hovedgaten. Vi var innom en turist Cowboy sjappe. De solgte alt i Cowboy utstyr og Cowboy klÊr.
Vi mĂžtte en kompis av Lars pĂ„ Texas Roadhouse Steakhouse, rett utenfor Dallas. Sinnsyk bra biff, til en billig penge. Ă
t meg skikkelig mett for 25 dollar. Mat, drikke, forrett… Full pakke.
SÄ dro vi til gÄrden Southfork Ranch, kjent fra sÄpeserien Dallas. Da det var en Country konsert der, fikk vi bare se gÄrden fra veien. SÄ var det kvelden, og vi kjÞrte til smÄbyen Sanger, og overnattet der.
Dagen etter bar det videre mot Oklahoma City, via Interstate 35, hvor vi skal ta oss inn pĂ„ historiske Route 66. En av de fĂžrste Highwayene i USA. Route 66 gikk mellom Chicago og Los Angeles. Det som er igjen av denne veien snegler seg for det meste rundt Interstate 40 i dag. Vi dro til byene Tulsa og Sapulpa. Mellom Sapulpa og Oklahoma City er den lengste gjenlevende delen av den originale Route 66, ca 11-12 mil. Vi kjĂžrte hele denne, samt Old Route 66. Det er den eldste delen av Route 66, og er vel mer en traktorvei, en bilvei i dag. Men vi mĂ„tte fĂ„ med oss dette đ
Etter en god stund kom vi fram til Oklahoma City, som vi egentlig bare kjÞrte forbi. Det begynte igjen Ä dra seg mot kvelden, og det var dÄrlig vÊr i vente. Det begynte Ä tordne og lyne nÄr mÞrket hadde senket seg, sÄ kom regnet. Og det var en vegg av regn. Det pÞste ned. Veien ble fyllt med vann, og det var bare Ä stoppe pÄ en rasteplass, Ä vente til det vÊrste ga seg. Det gir seg like fort som det kommer. Vi fant ut at vi bare skulle ta inn pÄ det fÞrste og beste motellet. Viste seg Ä vÊre et klokt valg, da det ble snÞvÊr lenger bort pÄ Interstat 35, mot Amarillo. Masse biler hadde sklidd av veien. Og det var visstnok endel kaos.
Dagen etterpÄ var det Ä fÞlge Route 66 mot Amarillo. Vi sov i Clinton, og spiste frokost i Elk City. Disse byene lÄ i hverandre. SÄ var det Ä kjÞre Route 66 videre. Da mye av Route 66 ikke finnes lenger, er det ofte vanskelig Ä fÞlge ruten. Vi kjÞrte endel feil nÄ og da, men sÄ fant vi Route 66 igjen. Vi var innom Sayre og Shamrock. Shamrock hadde en av de mange legendariske kafeene pÄ Route 66. Denne var restaurert utvendig. SÄ ikke ut til Ä vÊre restaurert innvending, som den kafeen og bensinstasjonen det en gang var. SÄ vi stoppet 5 minutter, Ä dro videre.
SÄ nÊrmet vi oss Amarillo. Vi var Ä sÄ pÄ det nest stÞrste hullet i USA, Palo Duro Canyon, noen mil utenfor Amarillo. Den stÞrste er jo Grand Canyon.
Vi sjekket ut Cadillac Ranch. Den ligger ogsÄ rett utenfor Amarillo. Det var en millionÊr med navn Stanley Marsh, som i samarbeid med 2 kunstenre, gravde ned mange CadillacŽer pÄ et jorde. Med fronten ned, slik at de stikker opp av jorden.
SĂ„ var vi innom Big Texan Steak House, og Ă„t biff. Denne plassen er kjent for Ă„ ha en 72 oz biff pĂ„ menyen. Spiser du opp denne pĂ„ 1 time, er den gratis. Da vi var der var det ingen som prĂžvde. Vi satte odds pĂ„ at Trond kanskje tok testen, men neida. Feig vĂžtt đ Lars skulle bestille Big Texan Fillet, de hadde da First LadyÂŽs cut, og GouvernorÂŽs cut. Her er det mye mat pĂ„ tallerken, sĂ„ en Ladys cut hadde vĂŠrt nok. Men Lars bestillte GouvernorÂŽs cut. Hehe. Alt for stor biff, men ĂŠren i behold :).
Dagen etter var det Ă„ fĂžlge Route 66 videre vestover. Vi var innom Santa Rosa (Billy the Kid ble skutt her) Her postet jeg noen norske matvarer Katrine i Austin ba meg kjĂžpe, som jeg glemte og levere. Vi snakker om Norsk leverpostei, og Holliday dip:) Byen var i gammel stil, og det var mye og se pĂ„. Undertegnede sĂ„ en vei, gikk en annen. Dette endte i at jeg greide og trĂ„kke i vĂ„t sement (se bilde under). Det var nemlig oppussing av gangfelt đ SĂ„ man kan trygt si at jeg satte igjen spor etter meg i Santa Rosa. Meg og Billy the Kid đ
PĂ„ vei til Santa Rosa var vi innom 3 helt nedlagte plasser som heter Montoya, Newkirk og Cuervo. I en bok vi har om Route 66 fra 1996, sies det at dette er Near-Death byer. NĂ„ er de Death…
KjÞrer videre mot Santa Fe. Her tar Route 66 en annen vei enn Interstate 40. Her gÄr gamle Route 66 pÄ det som nÄ er Higway 84 til Romeroville og Las Vegas. Ikke Las Vegas som spillebyen. Men en annen liten plass som heter Las Vegas.
Fulgte sĂ„ Route 66 videre fra Romeroville mot Santa Fe. Santa Fe er en meget pen by. Bygd opp i en spesiell stil. Helt annerledes enn de typiske Amerikanske byene. Mulig stilen er hentet fra Spaina og Mexico, ikke vet jeg… Veldig turist-vennlig er den ogsĂ„.
Vi fulgte Route 66 videre nedover Interstate 25. Vi kom til Santa Domingo og Santa Domingo Pueblo, som er et Indianer-reservat. Reklame ved veien om billig rĂžyk. Vi kjĂžrte innom. Men ingen sjappe og se. Dette var egentlig et ganske trist indianer reservat. Men artig og oppleve.
Vi dro videre til Albuquerque, som forener Interstate 25 og Interstae 40 igjen. Vi stoppet bare for Ă„ spise her. Lars var nĂ„ ganske bestemt pĂ„ at det skulle vĂŠre burger igjen… For de som har sett Supersize me, sĂ„ tror jeg det er noe i den avhengigheten man fĂ„r av denne maten. Vi snakker nĂ„ om Junk-food burger igjen. Jeg sammenligner ikke dette med Restaurrant burger, som er en mye stĂžrre opplevelse. Men Junk smaker jo godt da…
Etter dette ble det Interstate 40 til Gallup, hvor vi sov pÄ et hotell for en gangs skyld. Meget pent og velholdt Hotell i gammel kul stil. Her mÞtte vi en erkrepublikaner i puben. Han hadde konvertert fra Babtist til Katolikk, for det passet hans livsstil bedre. Og han giftet seg med ei katolsk dame. Uansett sÄ mente han at problemet i USA nÄ, var at det ikke var kapitalistisk nok. Trond kommer med mere om diskusjonene som pÄgikk utover kvelden.
Neste gang… Flere dager med hull đ Og kanskje det stĂžrste hullet av dem alle… Stay Tuned