Bagasje på plass igjen

Vi ankom Antigua grytidlig i dag, i går hadde jeg informet flyplass duden her at de absolutt ikke måtte sende gabasjen noen sted – da vi var der tidlig for å hente. Men den gang ei.

Taxi fra St johns til flyplass, 29 XCD$ en vei, det skal Gouda dekke håper jeg.
Bagasjen hadde jo selvfølgelig gått rett i Monserrat på morgenen i dag, å hadde sikkert landet der samtidig som vi gikk på båten andre veien.

Ringeklokken til høyre der er bare til pynt, trukke den er koblet til en gang.
Men etter litt frem og tilbake da (gleder meg til å se telefon regningen), så fikk vi ordnet med retur. Å der sto den vøtt, hadde vært på skikkelig langtur, med “hurry hurry” lapp å greier å greier. Full av skittentøy som har stått å gjæret i 3-4 dager, samt Bose’n da.

Happy happy ! 

Montserrat på drøye to dager.

I morgen er det videre til Antigua igjen, å forhåpentligvis bagasjen vår. Nå fikk jeg heldigvis jaktet ned en klesbutikk i dag og kjøpt meg en ekstra shorts og tskjorte (alle butikkene på øya ser ut til å drives av Indere). Men det skal bli godt å se baggen min igjen altså. Jeg har ringt til det som finnes av flyplass folk, og er lovet at den gikk med fly i dag til Antigua – å der skal den ligge til vi kommer å henter den.

Men Montserrat ja, grævlig kjekke øy dette da. Snaue 5000 innbyggere sier mr Picket at det er, fleste fastboende samt en del av-og-på langtids ferierende. De kaller øyen the emerald island, da den ligner en del på den Irske kystlinjen – kommer noen bilder nedi her ettervert.

Det er absolutt, på ingen måte, lov til å gå videre fra her. Verboten!
Det aller meste av øya er fraflyttet og avstengt for allmennheten, dette da etter et større vulkanutbrudd på øya mot slutten av 90 tallet. Vulkanen begynte rolig og forsiktig, så rolig og forsiktig vulkaner kan da, å jobbet seg ettervert frem med aske og annet nedfall til å dekke mesteparten av sørlige halvdel av øya. Dette er da helt ubeboelig og avstengt, som dere ser på bildet over her så er det stengt i forskjellige soner – den siste da en slik no-go sone.
Bilde fra kystlinjene av Montserrat, noe den har drøye 40km av. De fleste av strendene er som på bildet over, altså sort vulkansand – men de har en liten hvit sandstrand helt nord vest på øya, det er tatt ved Margarita Beach – Margarita Bay. Så her er det ingen strandbar eller andre ting, bare et par fiskere og en haug med avfall som er skyllt i land.

Utsiktsbilde, ser da mot nord, flyplasen kan skimtes helt i enden der.

Det båser hardt på toppene…særlig etter de siste floppene.
Vi har lånt oss bil da, eller det vil si – den fulgte med villaen som jeg fant på nettet her for evigheter siden. Villaen har 3 soverom, to etasjer, svær stue, stort kjøkken og to bad og noen diverse rom for vaskemaskiner å sånn. (475$USD for 3 netter, deler man den summen på 3 personer så er det temmelig grei pris altså.)

The Car

The Stue

The Pool

The Terasse
Huset ligger nede ved Salem, da er vi på den sørligste beboelige delene av øyen på vestsiden. Så har vi hatt turer rundt på den svingete småveiene helt sør inn i sone B, som nå er lov til å ferdes å bo i, samt neste sone (som jeg ikke klarer å komme på i forbifarten). Samt hele veien opp nord å ned på østsiden inntil samme sonen. Det er jo slik at de åpner de her sonene år etter år, å nå er det snakk om å åpne nok en ny sone ila 3 år dersom vulkanen holder seg rolig. 
Vi var jo som sagt inntill denne avstengte sonen både på øst og vest siden, på østsiden er det bra utsikt og man ser virkelig hvordan vulkan asken har lagt seg uttover. På vestsiden, så kjører man inn i en sone som man kan ferdes i, men ikke bo i – her er det helt spøkelsesby og store hus har bare grodd igjen. Her ser man også over på den svære bebyggelsen som ble slukt av asken, der er det totalt avstengt. 
Bildet viser øst siden av Montserrat, der vulkansk aske har dradd med seg det som er. Området er stengt med bom ca 100 meter opp veien man ser til høyre der. Det er vasnjelig å se på bildet, men det står et tårn midt utpå askehavet der, som bortimot eneste bevis på at det har bodd folk her før.
Tom mistet balansen å falt utfor, kjipern – men vi fordeler tinga hans nå og det ser ut som jeg stikker av med mobilen og 4 par sokker, det er jo positivt.
Kjøringen her er standard øykjøring, det er bare å la det stå til å holde flyten i trafikken. Det begrenser seg jo også hvor fort man egentlig kan kjøre, for det er svingete å bakkette (?). Noen bakker er fryktelig bratte, å de som har vært innom denne bloggen før – vet jo at vi ikke snakker om grader og prosenter ref bakker og bilkjøring lengre. Det ripper opp i for mye fælt, hehe. Men grådig bratte bakker her altså, liten SUV er tingen da vi aldri hadde klart de turene vi har hatt med en vanlig bil.
Her, på bildet over og de under, så er vi i den sonen som er OK å kjøre i – helt inntil denne stengte sonen. Her ser vi rett inn på Plymouth, den tidligere hovedstaden som ble totalt utslettet (19 mennesker drept) på midten av 90 tallet. Det er jo i slike tilfeller man skulle hatt et skikkelig kamera, for det er et helt utroli syn å se inn i en såpass svær by, totalt ubebodd og fyllt av aske.

Denne “mellom sonen” vi kjørte i var smekkfull av svære hus som bare hadde grodd igjen. Det må ha vært et rart syn her for 10-15 år siden, når ennå plenene var klippet og portene ikke rustet bort. Her sto bare alt som det har blitt forlatt, så om du vil gå inn i et hus så er det bare å kjøre på.Om det er lov vet jeg ikke, det er vel sikkert noen som ennå eier dette. Men de fleste venter vel på at forskere og vitenskapsmenn skal erklære dette området beboelig igjen om ca 3 år.

Ja, Sone V heter det her. Det må da være selve sonen som dekker Plymouth, gamle hovedstaden. Det er snakk om at man kan kontakte noe statlige geier, å så leie en person som kan ta deg inn her å se deg rundt – det er jo ikke bare aske men også masse lava som har dekket mye av byen – skal være ett bissart syn. Men desverre så hadde vi for liten tid til dette denne gangen, neste gang!

 Nedenfor der så ser du vulkanen rett i sør, bildet er tatt fra Montserrat Volcano Observatory som liger rett innenfor Salem området. Nais plass – de har et utsiktspunkt da og så kan du legge ned 10 sånne østkaribiske dollar (ca 3 ish USD) og se en 25 minutter film om utbruddene fra 90 tallet. De har også et meget begrenset utvalg av kjøleskapsmagneter og grelle tskjorter.

Foruten masse kjøring og vulkantitting, så har vi jo sett mye annet da. Skulle gjerne hatt et par dager til, men det gåkke – man får ta turen tilbake igjen en annen gang.
Politidamen i Salem, Montserrat. Her var det ikke OK å kjøre bil på Norsk sertifikat, så man fikk utstedt et midlertidig Monsterratisk sertifikat for kun bil… 20 USD. (der, da hadde man en inbygger til i jobb! 🙂 ) ,, hun var gravid da, for de som liker å vite alt. Kommer ikke frem på bildet så bra, men det er jo en rar ting for meg å juge om…..eller er det ? 

Røde Kors trenger ny rød og hvitmaling.

Bilde fra en tilfeldig gate, i en bakke, det meste ligger i bakker.

Carrs Bay Gun battery, det ekke sjangs om jeg finner noenting om hva slags historisk mening dette har. Men nå sitter jeg på en episk elending internett linje da,,men hallo.. kanon er kanon.

 For de helt spesielt intereserte, så slutter veien på østsiden av øya på en søppelplass.
Massevis av esel, å enda mere esel greier på asfalten.

Vulkansk sand fra Margarita Beach

Banken, og minibanken. Rødekors har kontor i toppetasjen der.

Tom, leverer igjen. Denne gang et samarbeidsprosjekt – pizza med bacon, pølse og div chilli stuff.

Det er utrolig kjekt å ha en sånn villa, med kjøkken å greier – det er jo penger spart over lengre tid siden man slipper å gå ut å spise hver eneste dag. Men igjen, vi er her såpass kort at det er rett i grenseland når det veies opp mot oppvask å sånnt.. Er ikke helt sikker på hvor mye vi egentlig skal vaske å rydde når vi forlater denne i det hele tatt.

Montserrat var veldig flott, vi var innom det vi kunne på så kort tid. Blant annet Richmond Hill lookout, som du ser på bildet over her. Det var noe ingenting – selve bygget der var vel et musseum før i tiden. Nå står det bare der forlatt, ikke finnes det noen mulighet til å komme seg på taket heller  ingen vinduer på toppen. Ubrukelig kloss dette her da, men området rundt denne gir deg tilgang til alle de fraflyttede boligene samt utsikt mot den begravede gamle hovedstaden.

Garibaldi Hill, denne gir deg en 360 graders utsikt over øya, det er det bildet av meg der med håret til alle kanter – det er tatt der. Veldig flott plass, veldig bratt, anbefales. Så var vi også innom Jack Boy Hill, men her trudde vi det var stengt, for det var porter der – dem skulle man da bare ha gått rett gjennom, da ville man kunne sett med kikkert ned på østsiden av den begravede halvdelen av øya. Her rota vi litt, å derav så endte vi opp på søppelfyllingen, den var sånn helt ok – ikke mer.

Så var vi i tilegg også oppe den veien som du ser fra flyplassen, jeg vet jaggu ikke hva den heter. Den var superbratt – det er noe av det bratteste jeg har kjørt bil opp. For å bruke et kraftutrykk fra sørlandet.. DU Å DA DEN VA BRATT !. Skikkelig bratt altså, men finner ikke navnet på den – det er den veien som går lengst nord på google maps – om du trekker en linje øst-vest fra rendevouz bech og over øya, så treffer du den veien. 
Men det var ikke noe utiskt der. Med mindre du var skikkelig gira på å klatre i radiotårn da. 🙂

Nå skal jeg la pc’n stå å jobb i natt, å så håper jeg den klarer å laste opp noen videor ettervert som jeg kan legge ut.
I morgen så gå eneste fergen til Antigua klokken 06:30, den må vi med på, å vel fremme i Antigua så håper vi at vi kan reise opp på flyplassen å hente bagasjen vår. Det hadde vært utrolig gjevt asså, Bose’n savnes allermest. De har nå uansett fortlat meg at bagasjen skulle flyes inn i dag fra San Juan, så vi får bre krysse fingra å se hva morgendagen bringer. 

Video fra Montserrat

Her er en videosnutt fra Little Bay Beach på Montserrat. Helt opp ved båtene der ligger fergekaia der MS Fjordtroll, nå kjent som Carib Sun, legger til. (fergen mellom Antigua og Montserrat)

Next stop Montserrat

Da er det slutt på dagene i San Juan, nyttår er feiret og penger er brukt – nå er det videre sørover på vei til Martenique og seilbåt. Men før vi kommer dit så skal vi innom Antigua og Montserrat. Grunnen til at jeg skal til Montserrat er ene og alene på grunn av Beach Boys sin sang Kokomo, fra Cocktail filmen. Her nevnes det i fleng:

Aruba
The Bahamas
Bermuda
Florida Keys
Jamaica
Key Largo, Florida
Martinique
Montego Bay, Jamaica
Montserrat
Port-au-Prince, Haiti

Så da er jo målet å få krysset av alle de plassene de synger om der da, er jo viktig å ikke reise helt uten mål å mening. (Kokomo er ikke en plass nei, til nød er det et resort). Jeg mangler en del, men har begge Jamaica linjene og begge Florida linjene  så med litt flaks nå så skal Martinique og Montserrat krysses av de å.

Vi begynte temmelig knirkefritt, det var ikke noe avgang før 12:30 fra San Juan så vi hadde bra med tid og møtte opp på flyplassen 2 timer før. So far so good. Så var det ut med 25$ dollar i innsjekking skranken – det er vel dette som kalles et sånnt “pivotal moment”. Uansett, inn i avgangshallen – vente vente vente – forsinket. forsinket.. å så – 5 minutter før det forsinkede flyet skulle ha tatt av, så kom kanseleringen. Seaborne Airlines beklaget så mye, å det var gratis plantain chips og annanas juice til allesammen.
Tingen er jo dette, at jeg har booket en sånn villa på Montserrat for evigheter siden, med basseng, for jeg vil bo i villa med basseng….på Montserrat. Å vi hakke mangene dagene der i utgangspunktet, samt at flyet skal ta oss til Antigua der vi skal ta ferge videre til Montserrat – å den fergen går ikke så veldig ofte. 
Ronny fyller ventetiden på San Juan Airport med en bringebær brus.
Etter en del frem og tilbake så satt vi igjen med muligheten for å bli sendt med fly, kanskje, til Martenique direkte – eller eventuelt finne en egen løsning. De hadde ingen andre fly til Antigua i det hele tatt..Så da iverksatte vi plan-b, (ikke for siste gang den dagen) – jeg står der jeg står og snakker med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse. Lang historie kort, Tom fant en LIAT desk og straffet Visa kortet sitt hardt, de hadde fly til Antigua, som gikk om snaue 1,5 timer. Vi andre to hadde innsjekket bagasje hos dem her døgeniktene i Seaborne – men den hyggelige damen lovte meg på tro å ære at dette overhodet ikke var noe problem. Å nei, dette skulle gå så bra – nå kunne hun jo bare retagge bagasjen, å så skulle de løpe som vinden over til Liat å få lagt det på flyet…. *hulk*…å vi sa “takk”.. *hulk*…. 
Heldigvis så var flyet til Liat også i mellomtiden blitt forsinket, så vi fikk nyte enda mere tid på den kaldeste flyplassen i Karibien.. uansett – vel fremme i Antigua, så var det bare å stille seg opp ved bagasjebåndet å vente på bagger og koffert med alt av klær, medesiner, solkrem, bose høytaler, laderen (bare laderen ja) til pc og alskens annet man drar med seg på tur.
Se Tom der, han har forstått detta vøtt – kun carry-on, ikkno innsjekket baggasje. 
Det kom jo selvfølgelig ingen bagasje, innerst inne så visste vi vel det. Så da begynte jo tiden å gå, for her borte er det laidback. Bort til treg mann for å fylle ut skjema, om de kunne ringe meg på internasjonalt mobilnummer ? Ja jøsses, det var jo INGEN problem, her skulle det følges opp og fikses. (hah!)
Kom oss da ut til slutt, å hev oss rett i taxi til fergekaien – vi hadde en god time eller halvannen til siste fergen gikk til Montserrat, å flere folk mente at det skulle gå helt fint. . Å det gjorde det også, vi kom frem til kaien og spradet rett ut – bort til damen i skranken og ba om 3 billetter – “dere tar visa ?”..”ikke det nei”. Right!. Tur/retur billett (vi hadde ikke lov til å kjøe en-veis billett, om man ikke har en flybillett ut fra Montserrat, så må man ha en retur ferge billett) kostet 107$ (amerikanske dollar dette da), så mye cash hadde ikke vi. What to do ? – jo! – man iverksetter plan-b, jeg står å prater med folk i skranker, Tom løper og Ronny gikk for å pisse (samt fikse noe mat..og øl).
Billett skranken på fergekai, Antigua
Nå er det jo slik, at selv om man kan bruke amerikanske dollar her – så er det ikke det som er tingen, her er det EC$ som er tingen (Eastern Caribbean Dollar). Så når man står der i minibanken, klar til å kjøre avstraffelse nummer to av Visa kortet den dagen, å får beskjed om “Hvor mye EC$ vil du ha ?”, så er nok det første man tenker “hvor mye ER en EC$ egentlig??”. Ble en del løping på n’n gitt, men han er rette mann for jobben – definitivt den raskeste av oss med mindre vi snakker om fritt fall 🙂
Toll, customs, andre siden av bua til de som solgte billetter.
Så var det da videre til grensevaktene og toll og greier, skjema og papirer – nå er vi SÅ nære liksom, båten ligger rett på siden der. Å så, plutselig, så satt vi der da – vi klarte det! woho! 
Beer n’ fishfingers.
Så utrolig digg det er, å kunne sette seg ned i en foruroligende tom båt (hm) og sprette en kald øl, vel vitende om at nå er vi her, vi rakk alt og nå er det bare å lene seg tilbake å slappe av.
…men den gang ei.
Se for deg, om du vil, opplegget her. Lang brygge, i enden av bryggen så kommer du til noen som selger biletter- når du har kjøpt billetter så sendes du videre oppover til pass og toll folket, når du er ferdig der så står du 5 meter fra båten du har kjøpt billett til og som du nettopp har vist passet ditt for å komme ombord i, gangbroen er nede – lysene er på. Da går man inn da.. big mistake.. Vi fikk 5 minutter før det kom noen folk å kastet oss ut, vi måtte da forstå at vi ikke kunne sitte her. Så da var det å pakke samme alle tingene og papirene å gå av båten igjen. Men ikke kunne vi stå der heller, så vi gikk tilbake til billett skranke plassen, nei – ikke lov. Vi måte helt inn igjen til fastlandet, der måtte n’ bare sitte å vente til noen kom å sa fra at båten skulle gå. 
Men vi kom frem da, til slutt, og Mr. Pickett hentet oss som avtalt på fergekaien etter vi hadde levert papirer og stemplet ting på tollen i Montserrat. Så det ordner seg vøtt, men pokker lang dag asså.. Å nå sitter man her da, uten noenting, ingenting, jeg har klærne jeg går i og det er det. Ingen butikker åpner før mandag, så her er det bare å bruke klærne på begge sider 🙂
Tom mekket digg Engelsk-Italiensk Fusion måltid. (Corned beef og pasta)
Så nå får vi se, mandag åpner butikkene så da blir det vel iallefall no kles sjåpping, med mindre de baggene på magisk vis dukker opp – jeg er ikke sterk i troen. Men villa og basseng er på plass – da trenger man egentlig bare shorts uansett så.
Ja,, en ting til. Båten som kjørte oss fra Antigua til Montserrat var Norsk, skikkelig Norsk. Det var tidligere MS FJORDTROLL som nå hadde forlatt vestlandet i Norge til fordel for varmere farvann. Båten var ikke gjort om på noen måte, alle skilta var ennå på Norsk og vi forventet nesten å kunne kjøpe svele i kiosken,

Nyttår i San Juan

Nyttårsmiddag på Oceanos, utrolig flott sted – digg mat, fryktelig flott utsikt 😀

 Men uansett, middag er middag – det er jo denne nyttårsfesten som er tingen. Å her varre utført research å greier – valget falt på Carib Hilton NewYears Party (Wonderland ellerno) 2015. Snaue 100$ for billetten, å så gratis fingermat og drikke hele kvelden.

Du milde satan hvor mye folk dem hadde klart å presse inn i de lokalene. Det var helt avsindig mye folk, så igjen – alle typer folk da. Alt fra gamle ektepar til siste fagbrevs oppgaven til San Juan’s kosmetiske kiruger.

Heldigvis var musikken håpløs da, det var 5 forskjellige dj’s som vistnok skulle spille forskjellig musikk. Det hørtes helt likt ut for meg – ikke ANTYDNING til gitarer. Å trur dere at det var no kø i baren a ? hah!. lord allmighty. Men vi visst jo litt hva vi gikk til da, det var jo annonsert. Å selv om rammen ikke var bra, så var vi jo med flotte folk – så da erre liksom ikke så farlig da. Vi fikk til og med fyllt opp 9 glass med cava i absolutt siste liten også, så vi fikk skålt og feiret det nye året som det skal gjøres. .. så varre fyrverkeri. Her lar jeg bare bildet under snakke for seg.
00:15 var vi ute fra techno helvette, på vei til nye eventyr. Å da er det bare en ting å gjøre, finne seg et dugende parkerings hus! Vi vandret vileløst rundt i området – i regnet – men fant ingenting. Vi fikk praiet en slik golfbil som de brukte til å kjøre rundt gjester med – jaggu om ikke han kjørte oss til enda en garasje, å slapp oss av hos Rico (eller varre Raul?). Han visste råd, og lot oss henge på pauserommet til …garasjefolket ? ,,, samtidig som han prøvde å finne taxi til oss. Trivlige folk her asså.

Bildet under her, som jeg tror er et av de beste bildene jeg noen sinne har tatt (?), viser akkurat hvor gøy vi hadde det. 🙂 Stemningen steg 1000 hakk så fort vi var borte fra techno-rap-verden.
Se det bildet a ? Det skal jaggu rammes inn og henges på vegg.

Resten av bildene må vi hoppe over trur jeg. Men kort fortalt så fikk vi taxi til gamlebyen etter en stund, Issa mistet ballongen sin, Frederik fanget den igjen. Ronny slapp balongen fri på baren, og ballongen ble kastet ut av vaktene. Jellyshots… folk fra Canada.. masse pisspreik og no mat der på slutten en gang.

Aldri, aldri mer jellyshots.

Nyttårsaften formidag

Da er jet lag’n borte etter noen harde dager med akutte nå-er-vi-på-ferie behov, nå erre bare noen timer til nyttårsfeiringen begynner. Men vi hadde dagen til å traske rundt da, å se på ting..lete etter kjøleskapsmagneter å sånn. Dem hakke San Juan magneter her – bare puerto rico. Hva er dealen med det a ? 
Bilde over der, 2 stk på jobb i kaffe kiosken på torget rett ved hotellet vårt. Greit at man har god tid å kan roe ned, men erre mulig. Herregud det går tregt – det skal prates å diskuteres til det kjedsommelige. Alt går tregt i karibien, utenom gang farten da – den er akkurat passe.. for meg. 🙂

Panorama bilde fra vest siden av old San Juan

Due pensjonat

 Hele gamlebyen har enveiskjørte gater, som regel konstant fulle av biler..men da ikke her altså.. Smale fortau også, så hele veisystemet blir en sånn trafikkert gågate ting.

Volvo 940 a gitt, i strøken stand. Med tyske skilt !? , da mener du det.

Mannen på bildet under, så vi når vi sto 30 minutter i kø for en kaffe. Det var noen greier med han her duden, ei dame som drakk kaffe med oss fortalte at det visstnok fantes en sang dedikert til han.. en kjent sang.. “mannen som selger duftende blomster” ellerno, finner den IKKE på spotify. Nei, det er mulig det ikke er en sang, men at HAN pleide å synge. Ja – før i tiden (det var en eldre dame vi snakket med må vite) – før i tiden så gikk folk som solgte ting rundt å sang i gatene. “eg heitar olav stedje, og eg selgar blommar, kom å hent blommar” ellerno sånn. Å han var visst veldig kjent for dette. jess..  noe sånn. Vi ble jo uansett OVER OSS AV BEGEISTRING når vi kom over dette veggmaleriet av han også,.

Torget vårt der da, det var her blomsterselger/sangeren hang ut. 

Masse kermaikk og fliser til salgs, å det går mye i dem på bildet der. Som er maleri av dører, “the doors of old san juan”.

Det er i det hele tatt veldig mye artisan handicraft butikker her, alskens saker. Samt de vanlige tskjorte og solbrille buttieken. (har kun sett en eneste Starbucks og Burger King, de ønkser nok minimalt med kjede sjapper i gamlebyen)

Ronny ved fortet på vest siden av gamlebyen. Påbegynt på 1400 tallet og ferdigstillt 1500 tallet. Sett en del klassike kanonkule anngrep fra både amerikanske og engelske styrker.

Omrdet rundt borgen var før beplantet med palmer og hadde parkeringsplasser. Nå er det satt tilbake i oprinnelig stand som en stor åpen plass – drevet av parkvesenet.

Politisykkel

Bilde fra muren på vestsiden, svært fort.

Se det der, det er nesten som han bare skulle falt ned for å lære seg en lekse.  

Originale kanonkuler, i jern, de hadde også bly og sten kuler.

Fra toppen av fortet.

Fortet er helt i enden av plenen der, med kirkegård på høyresiden. Der kom vi ikke inn, så ikke ut til å være åpent for allmennheten.

San Juan, PR, 30 des

Se på den bilen a, det er som man kan lukte kloroformen på lang avstand.
Det er jo flere kjentfolk i San Juan, så det ble spasertur bort til en strand som bare skulle være en kilometer pluss unna. Var vel heller snakk om 3 tipper jeg, i stekende varme, Å et par kjappe regnbyger (bøyer),. Det var veldig stengt overalt denne dagen, var noen flagg på halv stang også – må ha vært en eller annen helligdag. Men dem har øl på bensern så det årner seg.. Tom og Frederik på bildet under her, nyter en iskald øl 3 meter fra “Det er absolutt ikke lov å drikke øl her” skiltet bak der..

Escambron heter denne stranden mener jeg å huske, ved Puerta de Tierra området. Strøkent 🙂 palmer og strand.

Kjempe fint vær, men noen små regnbyger som sagt. Varer ikke mange minuttene før sola steiker videre da.

Ved hotellet vårt på bildene over der…

Fra Waikiki resturant.

Ble fellesmiddag også, som.. eskalerte litt, nå har jeg gått gjennom samtlige bilder – å det er en del – men det er kun det over og under her som jeg føler jeg kan legge ut på internett.. 🙂