Posted on

Nei, skal vi ikke bare kjøre a' ?

Bai bai Costa Rica, det var gjevt – noe regn med allt i allt gjevt. Nå var det dette med å tråkle seg tilbake til Panama City da. Her er det mye forskjellige måte å gjøre det på, det er flyplasser veldig nære i CR og også i Gnuciola (ellerno sånn) rett over grensen i Panama.
Sjekket litt frem og tilabake da, det var ikke mye fly å oppdrive og vi hadde allerede en løs avtale med AVIS bilutleie i Gunchinola… Bil vøtt, vi har kjørt langt før – Panamerican highway, det er jo bare den ene veien i hele landet. Hvor ille kan det være? Folka på hotellet fortalte historier om 8 timers kjøring, 4 felt..gull&grønne skoger.

Folka på Perla Negra Resort (det er ikke et resort, det er såvidt et hotell) skulle hjelpe oss med bil til grensen. Så jeg var nede i god tid å spesifiserte, sa spesielt ifra, om at vi måtte ha bil til 09:00.. “Si!”. Det er et land i sirup, alt går tregt, å selv når vi sa ifra veldig nøye – så måtte vi vente 45 minutter ekstra på denna bil/buss tingen. Dette var fordi “the driver had to do something else first” haha!

Over broa igjen, denne gangen – når vi stemplet pass på Panama siden, så måtte de se flybilettene våre ut av landet. Så enda bra jeg hadde beholdt dem i baggen – ellers så må man ut med 20$ til dem her transport folka som henger rundt området.
Bildet nedenfor er av elven som skiller Panama fra Costa Rica.

Right, så tok vi taxi videre fra andre siden til Gunchilona – her ligger det også flyplass, men ingen ledige biletter så vi bestemte oss for å bare hente ut den bilen vi hadde delvis booket hos AVIS å kjøre på. Klokken hadde passert 13 nå, så det begynte å bli litt liten tid. Det er jo en times forskjell mellom CR og Panama, så klokken stilles en time frem når du er over elven.

Penger skifter hender.. Å vi er lykkelige, en så lenge, leiere.

En Ford etteller annet, hvit, rekke tverrstilt 9’er. Jeg vet ikke… Den brukte bensin og hadde AC, spør Lars å Jens om detaljer her, det eneste jeg vet er at det ikke var en 8’er for det hørte jeg dem prata om. Bildet over viser fornøyd Lars nå med bil…men…. Hvor er Jens blitt av?

Der er Jens vøtt!
Da er vi alle da, ut på tur, vi rullet ut av Chaugululu 13:15.

Vi kan dele opp turen i tre veityper, første del gikk fra Chigunululu til PanAmerican highway, her er det vanelig landevei over fjella. Vi er litt usikkre på hvor høyt oppe vi var på det høyeste, men det må ha vært et stykke for det var grådig bratt. Bildet over er fra området før vi begynte å kjøre ned til denne panamerican hovedveien.
På toppen her så passerte vi også the continental divide. Dette må jeg google, ikke helt sikker på hva det betyr. Men dette nevnes også ifb med Panama kanalen, de graver gjennom continental divide..

Det er den første biten ja, så har man del to som da er det flrste 13 -tretten- mila på hovedveien vi kom inn på. Her var det konstant veiarbeide alle 13 mil.. Å da mener jeg absolutt hele strekningen på 13 mil. Lars som tok dette strekket, og det var en jammerdal av lastebiler og køer, forbikjøringer og arbeidslys som fungerte som motlys for bilister. Det var tidlig her vi innså at vi aldri i verden kom til å klare dette på 8 timer.

Det gikk fælt trått, og etter 19:00 så er det mørk som natta her nede. Sota vinduer gjorde det ikke bedre, i vår frustrasjon og oppgitthet hadde vi allerede her for lengs begynte å tolke fartsgrenser på en mer hensiktsmessig fornuftig måte.

Det er ikke mye bilder fra denne turen, men minnene sitter bra fast for oss alle. Det var tredjemann som tok rattet og skulle hamre oss inn til Panama By fra Santiago – fra Santiago så er veien veldig bra da, 4 felt, 80km fartsgrense…greier å greier)
Her får man heller bare be om å få dette gjenfortalt av noen av de som var tilstede. Å så er det sikkert noen som har et temmelig bra bilde av hva som skjedde.. Men altså, for å ta kortversjonen.
Etter at vi “valgte” å ikke stoppe på første fartskontroll, så sørget den andre kontrollen for å oppdatere oss på hva den første kontrollen ikke hadde hatt sjangs til å fortelle oss. La oss si at den første kontrollen hadde målt oss til “hundre-og-helvette”, hvorpå den andre kontrollen bare hadde målt oss til “hundre-og-overhodet-ikke-ok-dette-heller-gutter”.
Her ble det litt action, for det var vel ikke så mye tvil om at det hadde gått noe fort. Å kanskje ikke så lite “noe” heller. Dette med at vi ikke stoppet på første kontrollen, selv om de visst hadde stått å veivet med noen røde pinner (det var så mye veiving med slike pinner, vi hadde hatt fullt av dem ifb med veiarbeide strekning), hjalp jo heller ikke noe videre.
Det ble skjennepreken på espanjåll, og lagt ned mye arbeide i å formiddle til oss at bilen ville bli tauet og vi måtte hente den i morgen samtidig som at sjåføren da også kunne betale sin bot. Dette var ikke ok, muy bad. Det varte å rakk, å det så vel rett å slett ut som detta var kjørt. Vi måtte fikse taxi og da komme tilbake i morgen å hente bil.. Nå hadde vi pratet en del med fyren da, å når vi begynte å plukke ut en bag å spørre om han kunne hjelpe med taxi, så kom blokka frem.. “100$”… “You okay?”.
Den satt langt inne gitt, ja – det var så veldig ok for oss dette. Herregud det var deilig å få en grei utvei på dette. Sjåffisen fikk igjen pass og sertifikat….og…
Penger skifter hender (100 dollar inne i håndfalte, thank you officer, akkurat som på film vøtt). Å vi var på veien igjen etter 30 minutter. Men temmelig close call da.
Fartsgrensen ble holdt hele veien inn i Panama, fremme i 01:00 tiden. Positive da var jo at gatene var så tomme at det var lett å tråkle seg frem til hotellet.

Posted on

Jaguar Rescue Center, Costa Rica

 
I dag var planen å komme oss til Jaguar Rescue Center, ca 6,5 kilometer ned stranda her. Plassen er ranket som nr1 av ting man må få med seg i Puerto Viejo – så vi la våre liv i hendene til en sånn taxi dude å tok turen.

Det var bra med turister her, samler seg litt opp siden de kun kjører to puljervmed omvisning pr dag. Kosta 20 dollar pr pers, turen tar ca 1,5 timer å så kan man vandre litt rundt etterpå om man vil.

Fuglen over her hilste med en “Hola!”, så den hadde nok vært der en stund.
Her snakker vi frivillig arbeide, alle bilettvpengene gikk til dyrene de hadde der. Dette er en plass der de tar inn skadde dyr, eller dyr som er blitt utsatt for alskens fæligheter ofte ifb med ulovelig salg som kjæledyr. Så det er mye brukkne vinger, brukket ben og 4 ugler med øye infeksjoner…ugler (her nede iallefall) er visst spesielt utsatt for problemer med øyene sa damen…ja, å da må man nesten fortelle litt om hun jenta som viste oss rundt, for det var stas.

Guiden vår under her, hun til høyre.

Meksikansk jente dette, fælt sjarmerende med en ikke helt perfekt engelsk. Hun sa også dette da, om det var noe vi ikke forstod så måtte vi spørre. Det ble forsåvidt ikke noe problem, det som hun derimot ikke sa på forhånd var hennes utfordringer med “å o” lyder – dette kom konsekvent ut som ” u “.. Så, her er det bare å stålsette seg.

En del fugler, birds – ingen o/å lyd der, so far so good. De hadde en del forskjellige typer, som sagt så hadde de en del ugler – men det er nå mest stas med dem her fargefulle pappegøye tingene for oss da.

Masser av slanger, snakes – igjen, ingen o / å lyd. Hun likte forresten slanger, det sa hun sikkert 4 ganger. Dem her hadde dem i glassbur da selvfølgelig, om jeg fikk dette med meg riktig så er bildet under av en giftig viper. Det er fryktelig mye slanger i Costa Rica, flere hundre forskjellige arter, kun 22 av artene er giftige…kun..ja.

Dem her slangene, viperne, som er giftige kan man kjenne igjen på den noe trekant fasongen på hodet. For andre slanger så er det dette med farge komboer, rød mot gul med sirkler helt rundt – løp som fy. Grønt med halvmåner i turkis plukk den opp og ikke vær redd. Er som å plukke sopp selv, bare ikke gjør det.
Slange burene i bildet under. Heldigvis var mye av dette delvis under tak, slik at man hadde en plass å henge når det kom en regnskur – å dem er det jo tett med her nede.
Bildet under, ape barn ca 5 til 7 mnd gamle. Å her også, hun hadde ikke kommet til det vanskelige dyret ennå. Så det var ikke noe problem å forstå henne når hun uttalte monkey.
Jaggu var det ikke en krysantium blomst her å..(jeg staver visst det navnet feil hele tiden, men kanke endre på det nå liksom)

Så kom vi til dovendyrene, eller som de heter på engelsk “sloths”……sloths..

Her gikk vår guide bare rett på, kastet seg utti det. Jeg skal gjenngi noen gullkorn.
“Yes, so now we are entering the sluts garden”
“Over here we have the old sluts, (haha!! Hold meg!!), and over there we have the young sluts”
“Sometimes the sluts will hide in the threes”
Det kom som perler på en snor, vanskelig å holde seg allvorlig etter en stund. Men det ble bedre, å gud, det ble bedre.
“Can anyone tell me what they think is the biggest danger for sluts?”
“…cars?”
“Yes, that is right – lots of sluts will get run over by cars. Since they allso like to grab on and hang from anything a lot of sluts will get electrocuted…….and of course ducks.”
“………..ducks?”
“Ducks!”
Her hadde noen knukket koden og skjøt inn forsiktig.
“You are saying dogs?”
“Yes!, ducks”
Hahaha!, ja trur jeg dauer. Ser for meg en gjeng sluts som blir jaget gjennom skogen av killer duck…quack quack quack!!

Bildet over her er det treet der the sluts av og til ville klatre opp å gjemme seg. Kan ikke vært noe behagelig for det treet var fullt av pigger.

Mye forskjellige dyr, krokodiller blant annet.

Flott hageområde, det er lagt ned en del jobb her for å få det til å se bra ut. Hakket vassere en denne botaniske hagen vi så på.

Ja, her er et bilde av dette dovendyret, sloth/slut. De kunne vist bli opp mot 20 år gamle, og er umulige å se forskjell på hunn og hann annet en på flekkene i pelsen på ryggen. De har ikke fingre, men sånn litt lange klør ting..finnes to og tre finger dovendyr. ( there is both two and three finger sluts…ikkesant. Det blir jo bare. Bedre å bedre 🙂 )

Stilige dyr det der..

Vel verdt turen, og et fint avbrekk fra strand og øl. Jobben de gjør her er jo kjempeflott den, det belager seg som sagt på frivillig arbeide og man hadde folk fra alle nasjoner innom for å jobbe noen uker eller måneder. Så de som er sjukt glade i dyrs vel og velferd har en plass å henge, dyrene får spjelket vinder og ben og de andre av oss kan komme på nært hold av dem her dovendyrene da feks.
De har også et større område litt lenger borte som de bruker for å sette ut dyr i sine naturlige ommgivelser igjen.. Vi snakker jo ikke om truede dyrearter eller noe sånn her, så det er litt sånn legevakta for dyr. Masse jenter i sene tenår tidlig tjueår som jobbet her for å si det sånn. Ikke mange av dem som eier alligator belte, if you get my drift 🙂
Tar votter og vinter å få laste opp bilder her, så jeg får legge ut litt flere ettervert som jeg får nett. Nå er det strax avgang til Panama igjen. Våre venner på hotellet her mener vi kan chartre et eget fly til Panama City for 400$, vi får se. Jeg tipper vel det blir leiebil bortover, har en løs booking med AVIS rett over grensa her, tror vi.

Posted on

Costa Rica, botanikk spesial

Kanke bare sitte å se på havet vøtt, må jo få med seg litt også. Jeg og Jordheim er jo ihuga botanikk intereserte så når vi så det faktisk var en botanisk hage rett borti her så var det ferdig prata! (Det var også det ENESTE som hadde åpent på søndag…men dog… Planter vøtt, fælt interesant)
Inngang fra hovedveien, til fots må vite – vi har ikke høstet like mye ros for det miljøvennlige sykkelvalget vårt som jeg trudde. :D, kroppen svarte ikke posetivt på dem her tråkke tingene hell..
Ja, hva kosta det å komme inn her a?, skal vi si 3$ ? Noe sånn.. Det er basicly en regnskog der en gjeng botanikkere, bottanikkere, holder litt styring (haha!) og også dyrker frem litt sånn krydderplanter og meddesin planter. Vi blir møtt av en trivelig fyr i “legaliser maiuhana” t-skjorte. Penger skifter hender (nytt favoritt utrykk det, hvor mange ganger har jeg brukt det i bloggen? Svar riktig og vinn en panamahatt), vi får kart og en “lykke til”. Ut i skogen, regnskogen, det er det med regnskog – fælt fuktig. I dag sa mariuhana mannen at vi hadde 100% luftfuktighet. Svetten rant.
Bildet over er huset til folket som jobba her, ser idyllisk ut – men så er det dette med varme & fukt da. Ingenting blir tørt aldri.
Bildet over er de der to fra muppetshow vøtt, de som har den der manamana sangen. De sto HELT stille å prøvde å gli inn i ommgivelsene – gjennomskua!
 

 
Bildet over er jeg temmelig sikker på er en krysantium.

Enda en krysantium her ja.. Flotte 🙂

Turen rundt hagen/skogen tar en god time, som nevnt fuktig og veldig gjørmete. Sklir rundt mens man svetter og styrer – masse lyder og stort sett grønnt tak. Veldig kul tin å få med seg – traske rundt i jungelen.
Bildet over er forresten et gummitre, de hadde slike gule små sklt som fortalte hva de forskjellige sakene var.

Enda en nydelig krysantium på bildet under.

Planter kan roughly deles inn i to kategorier, kan de spises? Kan de røkes? Bildet under her var ikke merket med dødningshode og er derav spiselig.

Rød frukt på bildet under, vanskelig å lese lapp, vi valgte å ikke spuse denne. Litt fegis, men bedre safe than sorry da altså.

Ser noe digg ut da.

 

Bildet under viser en krysantium busk, flotte farger!

 

Pepper, denne kjente vi igjen uten problem, jeg spiste et par – verifisert pepper!!. Dette er fersk da, de høstes og tørkes før dem shippes til Norge.

Bildet under, krysantium i full blomst!

 

Det er helt umulig å få til perspektivene på dem her enorme trærne, strakk seg himmelhøy med enorme stammer.

Jeg har litt flere bilder, men det tar for mye tid å laste opp. Var faktisk en veldig fin tur. Regnskogen strekker seg helt ned til havet, dette var vel ca 100 meter inn i landet bare.
 
På slutten av turen møtte vi mr mariuhana igjen. Han fortalte å viste litt, vi fikk smake juice fra en opprinnelig brasiliansk frukt.. Aldri smakt før, skikkelig gøtt. Så kom han med det jeg med en gang mente var en klump hasj til hver av oss. Men han mente da fast bestemt at dette var sjokolade som var laget hos dem…smakte forsåvidt også sjokkis. 🙂