Ugang Inc.
Jeg og Lars fant mikrobryggeri rett ved stranden, noen amerikanere som hadde starta.
Det minste glasset du ser bilde av er en type mjød laget på sukkerrør i stede for honning. Denne holdt 16%, derav de små glassene.
Så testet vi en brown ale og en litt dårlig karbonert pale. Digge allesammen da, å det gikk kjappt til huet også – Jeg og Lars hadde skkurat vandret rundt i regnskogen i evigheter på en sånn botanisk hage tur.
Puerto Viejo, botanikk spesial, kommer snart til en blogg nære deg!
Sjekket inn på Perla Negra Resort, som ikke er resort. Jeg var borte for å hent tre øl, men fikk beskjed om at de teknisk sett ikke hadde bar…de venter på sprit/øl lissens, oh..the pain, men de er veldig service innstilt – så de satt seg i bilen å kjørte bort til butikken å shoppa noen sixpack og en boks Pringles (må eta også) til oss.
Fikk bra terasser endelig, å pool – det var digg!
Da erre bai bai Bocas, kjøpte en slik 27$ pakke med bil og båt hele veien til Puerto Viejo i Costa Rica. Dette var veldig ordna greier så det ut som, møt opp rett før 12 på havnen å så er det smooth sailing til CR.
På bildet over hadde vi ventet i 50 minutter, vi sjekket med Ariel (you bastard!) om hva som skjedde – men “I am waiting to” sa n’ så da varre greit da. Haha. Men sånn er det her da, det er del av sjarmen ikkesant.. Å det er fint det “laidback stemning”, men for en utrolig grei ting å skjule seg bak når man ikke får gjort noenting med noenting…det er sjarmen vøtt.. Det tar 30 minutter å fåregning, det er sjarmen. Jaja!
Ariel (you bastard!) hadde tatt kviteringen vår for å sjekke noe båt greier, etter det var Ariel (you bastard!) borte. Men vi kom oss på båten da – litt usikkre på hvem vi skulle treffe på andre siden..vi hadde jo ikke noe papirer lengre siden det neket stakk.
Fin overfart, tar vel en 20-25 minutter fra Bocas til Almirante med båt. På vei inn er det mere fattigdom og søppel, folk bor på pælehus langs kysten og søppelet samler seg opp overalt.
På andre siden sto det en bil, og en fyr, vi jadde ikke fått noen papirer eller noe annet. Nei da var det vanskelig gitt, måtte betale igjen. Ringe Ariel (you bastard!), nei han fikk de mystisk ikke tak i gitt..haha! Ok, 15 dollar pr pers til og bil opp til grensen til CR. Noooe skeptisk til den turen, men vi blekke rana eller drept..men skrudd, det hadde vi blitt da.
Jens og Lars på Panama siden, før overfarten her til fots så måtte vi innom passkontrollplassen, stempel i pass alt ok. Det skrives en del om at man må ha med seg returbiletter å sånn å vise frem, det trengte ikke vi. Dem her sjåffis bandittene spør om du har dette også å prøver å skremme deg til å kjøpe en returbilett av deg før da..trengs ikke altså. Heller ikke nødvendig å vise frem vaksine kort, iallefall ikke den veien.
Gammal jernbane bro man gikk over, dette markerte grensen mellom Panama og CR.
Selfie i ingenmannsland,
Fremme i Costa Rica, Sixaola…røde bilen man skimter der frakter oss videre en liten time til Puerto Viejo. Det var passkontroll og stempling på andre siden også, gikk temmelig kjappt å greit. Ja, stemmer, på Panama siden, rett før broen må man inn å kjøpe et klistremerke til passet. 3 dollar, det er lite info om dette så om ingen forteller det til deg så kan du egentlig bare gå over, da får man issue på vei tilbake visstnok.
Ariel if you read this, you bastard!, we will be back!
Jess, da prøver vi igjen. Jeg har skrevet dette to ganger nå – vi er et stykke unna Panama men det har jggu ikke vært noe internett å oppdrive på Bocas Del Toro. Men nå ser det ut til å gå litt mere unna her, men man kan ikke ligge på latsiden for strømmen har gått og jeg har kun 25% batteri igjen.
Bocas er i all hovedsak bygget opp av fruktfirmaet Chiquita, de startet her nede på slutten av 1800 / begynnelsen av 1900 tallet. Bygningene her nede er vel stort sett fra da, noen nye strøk maling men ikke mye mer, mye fargerikt da som seg hør og bør i karibiske områder.
Hovedgaten gjennom byen, kanskje 2 kilometer?, full av resturanter, pubber og diverse turistsjapper med kjøleskapsmagneter eller en gjeng som skal selge deg turer til de forsljellige øyene omkring her. Dykking, snorkling, osv.
Gatene er fulle av surfere og badegjester, snittalderen ligger vel på en 24-25 år – i all hovedsak backpackere. Også temmelig tett med folk som selger hasj, mariuhana og jenter. “Ey maaan, weed? Girls?”..”come maan, weed and girls eh?”. På samme måte som Thailand dette da, “massaaaaaage?.” Så erdet en del surfe sjapper her da, litt sånn generisk plass.
Byen, eller hele øygruppa faktisk, kan skilte med hele en – 1 – minibank som ligger rett oppe i gata her. Dette da kombinert med at 99% av foretakene her ikke tarimot Visa eller Mastercar, krysser av flere punkter i “jasså du vil starte eget land?” manualen som styresmaktene her nede kjøpte billig for en del år siden. Køen utenfor den minibanken er som et samfunn i seg selv, folk kan stå i timesvis.
Landjandeøen på bildet over her.
Med en minibank og 20 millioner backpackere så har dem slått skikkelig på stortromma når det kommer til vaskeri, her har vi klart å lokalisere to stk. Vi kan ikke vaske på hotellet siden de må spare vann sier dem, eller, brøler dem for å overdøve regnet som har HAMRET NED I SNART 3 DAGER!
Der ser det ut til at keg ikke får lov til å laste opp flere bilder lengre…skal vi seee..
Jo! Guds lykke! Se her er bilde av Jens – vi vasker klær! Trengtes det etter flere dager på tur i varme og fuktighet.
Nå er det avgang fra øya, neste stopp Costa Rica!
Posted with Blogsy