For å komme seg til Chail så må man forlate vei 22 og svinge av ved Kandaghat, veldig viktig å ikke falle for fristelsen til å svinge av rett etter Solan for veien der er ikke bra. Uansett så er det ikke mange kilometer å kjøre da, men det tar tid – veien her er enda smalere en hovedveien opp til Shimla.
Det er skikkelig grønt og frodig når man kommer oppover i fjellene, dette bildet her er vel på ca 1600 meter – og det er hovedsaklig slik hele tiden oppover. Når man bikker 2000 så begynner man å se mer og mer “furu” å sånnt da.
Men altså, sånn ca halveis til Chail så treffer man Sadhupul, en bitteliten plass som tikker og går på grunn av at det er en perfekt plass for en pause på turen lengre opp. Ordet “pul” i Sadhu-pul, er hindi for “bro” forresten, så det er her man kan krysse over elven Aasan.
Calcutta steel, 1904.
Bra med bro da, men tingen her – på dette stedet er litt sært. For her er det tradisjon å ta en stopp for noe å drikke og en matbit. Å så kan man sitte midt ute i elven på stoler som er satt opp der. Tenk deg hvor lett det er å selge dette til turister da ? For man får jo automatisk litt bilder i hodet, asurbllått vann som sildrer nedover dalen, fisk som hopper og servitører som løper til og fra med kaffe og kaker.. nuvell.
Dette her bla litt for mye å ta unna uten å komme med en og annen slengbemerkning. For det er jo ingen tvil, de sitter i en elv av søppel. Ikke sjangs om jeg setter bena mine i den elven der, skjer ikke.
Se bildet over der, tenk om de hadde tatt det stedet over elven og satt på et lag med maling og satt ut noen bord. Kanskje murt opp en liten plass forran der. Eller iallefall – fått noen til å ta unna det grøvste av mennesklig avfall. Det ser jo faen ta ikke ut
Elven vil jo til tider stige mye mer en dette, å det er ingen tvil om at det vil samle seg opp en del drit her. Men hvorfor i alle dager er det ingen som gjør noe med dette ? Nå henger det vel sammen med at folk stort sett ikke ser ut til å bry seg.. de har jo et mye mer avslappet forhold til forsøppling her nede.
Det er ingen søppelkasser her, så igjen om det hadde vært det – så er det ingen som tømmer de søppelkassene. Folk gikk opp og ned stien og bare kastet fra seg på bakken. Herregud for en håpløs greie. Man kan jo selvfølgelig ikke få gjort så mye med selve vannet her – men området rundt kunne jo vært så utrolig mye finere om de bare plukket opp litt drit. akk!
Rar plass det der… Men, jeg fikk sett noe nytt da. Det er ikke ofte man ser harley’er her, det går i Honda eller Roayal enfield. Men her var det to stykker som hadde parkert den nye Harleyen.. Jeg kunne jo googlet å sjekket dette litt, det har jeg ikke gjort, men jeg mener dette er Harley Street (750 cc). Denne driver de å pusher ut på det indiske markedet nå, den skal vist også være produsert her nede.
Litt kul sykkel egentlig, med reim – ikke kjede, det ser man bortimot aldri her. Priser har jeg blitt fortalt ligger på ca 4,2 lakh. (Lakh er hundretusen. Så 1 lakh rupi er 100.000 rupi, for norske kroner kan man i dag bare trekke fra en null.) Så denne her sykkelen ligger på ca 42.000 Kr, ny..
Fikk ikke noe skikkelig bilde av det, men den hadde screaming eagle potte, så denne var nok noe dyrere en standard modellen her nede. Men flott sykkel da, med en av de største motorene – man ser en og annen 550 cc fra Royal Enfield av og til, men somregel er det 350′ hele veien.
Posted with Blogsy
