Lunch i India

Nå nærmer det seg endt opphold her nede, å det har jo egentlig bare vært gjevt altsammen. Men denne maten kommer jeg nok ikke til å savne så mye. Jeg kan vel si at jeg ikke ser for meg å besøke noe indisk resturant med det først.

Det er jo ikke slik at det smaker VONDT da, det ekke det – men det er dette med at man spiser det hver eneste dag. Vegetar er helt ok det, men ikke hele tiden, samme med krydder og chilli å sånnt. Nå som Norge kommer nærmere å nærmere så blir jeg mindre og mindre tollerant for kantinen her.

Usikker på hvor mange firma som er i dette bygget mitt, det virker ikke fullt iallefall. Vi har egen kantine i en av topp etasjene der – å så er det felles kantine for hele bygget i 1 etg. Altså en etasje opp fra grunn-etasjen…ja

Kantinen i kontorlokalene har jeg ikke vært i på månedsvis – der er det helt krise. Ris og linser – samme hver dag bortimot. Men den felles kantinen kan overaske litt av og til. De har også en kiosk som selger snacks og småmåltider.

Greit prisnivå også, en sånn boks med Mountain Dew koster 2 Kr, Coca Cola koster 3 Kr. Varmeskadet snickers koster – ja jeg vet ikke hva den koster – den har smeltet så mange ganger at den ikke akkurat ser appetittelig ut.

Bilde over er et blinkskudd av kiosken, sett fra kantinen. Skulle vært fotograf altså, nydelig komposisjon.

“Kiosken” er flott den, her betaler man med adgangskortet for bygget – fyller på nede i hoved inngangen. Setter du inn 2-300 Kr så har du så det holder i evigheter.
Kantinen er flott den, skikkelig forseggjort, å bare tenk om de hadde brukt kjøkkenet for det det var verdt. Slakta litt kjøtt og mekke til taco fredag… ai ai. Men det er ikke så, dette er 100% vegetar kantine – finnes ikke kjøtt.
Sånn brett med diverse saker på kaller dem “tali”, her kan du kjøpe enten en “vanelig” eller en “executive”. En billig og en dyr, jeg har aldri testet den billige – for der er det samme maten som i kantinen på kontoret. Den dyre er jo da heller ikke “dyr” – jeg skal ned der snart, så jeg skal prøve å huske prisen. Men det er så lite at man ikke tenker på det, sånn i det store å hele så har man fått et veldig avkoblet forhold til penger her i landet. 

Tidlig lunsh dette da, pleier å stå metervis med kø.

Jeg tester det meste som er her, de bytter rundt på menyen hver dag. Men for en nordmann så vil man nok si at det er det samme som selges hver dag da… det er liksom samme greia i ny innpakkning. Men noen ganger, av og til, så lager dem pasta. Hurrah!
Den tallerkenen, tali’n, under der, er til dags dato den beste lunsjen jeg har hatt på jobb. Det sier vel sitt, haha, nei man skal jo ikke klage da. Men av og til går man bare helt tom. Pastaen under var kald da, det var definert som en salat – og han som lesset på borte ved disken forstod ikke hva jeg skulle med så mye salat.

 Under her så er standarden, jada – jeg kan høre folk nå “Dette ser da godt ut det?” JODDA!. Men ikke hver bidige dag.

Ble mye matbilder nå, men den under her var også stas. Det er andre gangen jeg har fått pasta – himmelriket!. Jeg satt også og overbeviste meg selv om at de bollene på toppen der var kjøttboller… noe de selvfølgelig ikke var. Jeg vet ikke hva dem kaller det, men jeg har funnet på mitt eget navn på dem; “Ihjælkokt blomkål rullet rundt i no mel greier å presentert som kjøttboller til utlendinger for å bryte dem ned psykisk” (TM).

Hjemløse

42 grader i skyggen, ikke mange plasser å gjøre av seg – beste er vel bare å ligge helt stille å vente på at det verste skal gi deg.

I disse dager så har også Sikhene en festival/tradisjons greie, de setter opp små telt langs veien der de gir bort 'sweetwater' (sukkervann). Dette da for å hjelpe folk med å få i seg nok veske iløpet av dagen.

Cricket kamp, Mohali Stadion

Jeg kom meg endelig på en cricket kamp her nede, Punjab Kings XI mot Delhi Daredevils. Ligaen heter IPl, og Punjab ligger for tiden helt på toppen – med Dehli nesten helt nederst. Så det lå vel lott i kortene hvem som skulle stikke av med seieren, men man vet jo aldri – cricket ligaen her nede er jo som resten av landet heller ikke helt fri for korrupsjon desverre.

Prøvde å jakte ned en skjorte før kampen, men det er jaggu ikke lett for en voksen mann. XL her nede er som en norsk MEDIUM og ville nesten ikke over hodet en gang. Men det ble et skjerf og ett sånn lite flagg. Sjåffisen slapp oss av 4-500 meter unna, å gatene var fulle med selgere av diverse, men her var det kun snakk om small og large – så selv selgerne lot meg i fred, de så vel den kampen var tapt.

Bra med folk, god stemning – dette er skikkelig folkefest og store greier her nede. Som vanelig så skiller man seg ut der man går, ikke mange utlendinger å se. Herlig vær erre også, opp mot 40 grader i skyggen og ikke så allverdens med luftfuktighet.

Sikkerheten er som vanelig på topp, bildet nedenfor var 1 sjekk av billetter og bagger, lommer og flasker.

Billettene til en slik kamp koster ikke stort, vanelige seter mener jeg ligger på under 100 norske kroner. Da sitter man på helt greie seter med helt kul utsikt til kampen. Men nå er det jo engang slik, at med nesten 40 grader i skyggen og en norsk lønn så kan man gå litt kanakkas. Jeg gikk for den absolutt dyreste billetten som fantes, vip box seating level 2 – ellerno sånn. 8500 INR, altså ca 850kr. Det er jo en annseelig sum, rett å slett litt dyrt, men så er det litt artig å kunne ta seg råd til slike ting også da.

Box seating har jo også den fordelen at det er ac her, så man slipper å omkomme av varme. Neste gang, så tror jeg nok at jeg vil prøve de vanelige billettene uansett, det er nok sikkert mer livat å sitte nede med “alle de andre” og ikke bare med rike drittunger i alligator skjorter og calvin klein sko..hehe.. SÅ ille var det jo ikke da, for all del – men det er jo en greie, 8500 rupi er en del penger her nede.

 

Se der ja, ser vi ikke ut som vi koser oss noe helt grusomt? Allvorlig gjeng asså, hehe, ikke det beste bildet som er tatt for å si det sånn. Øl hadde dem også, å her er rosinen i kransekaken, øl, whiskey og mat var gratis. “Free beer from the first ball played to the last ball played”.Jaha? Lurer på om de har hatt skandinavere her før, og om de kanskje kommer til å endre på dette etter vårt besøk. Sol og sommer, cricket og bra stemning, jo selvføgelig ble det en del pils. Det ble masse øl og masse morro, naboen vår på plassen hadde kommet fra england med konen for å se kamp. Å etter en stud kom vi i prat med enda flere engelskmenn som hadde reist ned for de totalt tre kampene som gikk i Chandigarh. Artig!

Noe bedre bildet over da, måtte ta det kjappt og gæli. For denne box seating plassen vår hadde også en rad med stoler rett utenfor – å her var det visst fryktelig gjevt å sitte. Det var en konstant kø forran døren ut, da dem roterte folk som kunne sitte der..det virket som at flere var mer opptatt av å stå i denne køen å krangle om å komme ut enn å se selve kampen. Jeg fikk litt tilsnakk når jeg stakk kjappt ut for å ta dette bildet også, men..jaja!

Strøken stadion, masse liv. Lagene har også cheerleaders, nå – dette var noe eget. Når man hører cheerleaders så får man jo litt bilder i hodet, man har jo settamerikansk fotball og det livet de lager her. Men her nede (“Her nede” TM) så var det litt sånn antiklimaks greie, rett å slett litt stusselig.

Ved kampstart så gjaller det over høytalere at nå, NÅ, kommer cheerleaderne – å du å da!. Jeg ser jo for meg at det kommer en 30-40 stk inn på banen til musikk og fullt show. Nei nei, 5 stk – fem ja – kommer ut fra siden, de løper med duskene sine noen meter langs langsiden før de kommer til stasjonen sin med stoler, parasoll og drikke. For dette er jenter fra vesten, blondiner, eller slik som det føles og høres så er det – white girls.. Som da tydligvis er det ultimate tegn på at vi her snakker om ett lag i toppdivisjonen. Nei jeg vet ikke, Det må da være masse indiske jenter som kunne teke seg denne jobben. Ikke ett vondt ord om blondiner fra vesten, hallo!, men! – det føles litt spess når de står i buret sitt forran 29000 elleville folk på tribunen og danser. Nei jeg vet ikke, det er vel sikkert, flott det. Jeg syntes det var litt sært…
Til info så har moralpolitiet her nede også strenge regler, så vi snakker ikke om korte sljørt og stramme bluser altså. Bare sånn til info – cheerleadere i usa er til sammenligning nakne. Så-vet-dere-det 🙂

S

Kamera folket pakker ned, vi satt bak alle filmfolkene og havnet heødigvis ikke på skjermen.

Spillerbussen forlater arenaen, Punjab vant så det sang som forventet.

Mat og digg på veien ute, tenk om burgerne på bildet under hadde vært laget av kjøtt? Det hadde vært digg det.

 

Kult med cricket, nå begynner jeg også å forstå reglene litt mer. Håper jeg rekker en kamp til før jeg skal hjemmover til gamlelandet. Uansett så har jeg iallefall ett lag og følge fremmover – Punjab Kings XI !

Thats it!

Yepp, jeg får editere litt her om jeg bommer veldig på detaljene – men det ser ut som vi klokket inn på rett over 6000 km totalt. Det er jo slettes ikke verst, rett å slett temmelig OK det! Rød sand, intens varme, tynnt øl og rare dyr!

Australia var flott land det, masse bra kjøring. Den første biten ga oss masse strender og kyst, og den siste uken var vel den som hadde mest svinger og “motorsykkelveier”. Flotte veier som sotrt sett er i meget bra stand, flotte fartsgrenser og hyggelig vei politi!. Ikke har vi hatt noen ulykker å snakke om heller, blitt noen velt på sand og grus – samt at vi har hatt litt batteri issues. Men alt i alt temmelig rett frem greier.

Dyrt land da, gikk en del penger på denne turen her. Frokost på hoteller ligger på ca 22-25AU$ (australsk dollar står i rett under 6 kr), og hotellene i seg selv er heller ikke billig. Vi kan vel grovt sett si at det er norske priser, selv om det ikke er HELT sånn – så er det ikke så langt unna.

Australsk øl, joa, savnet kommer vel ikke til å bli stort. Men, det ble noen av dem da..

Bilde over og under, sykkel levering i dag tidelig klokken 08:30 på morgenen. Det er mandag i dag, og helligdag eller iallefall fridag her i nord. Det betyr også at søndagen (i går det ja) var party dag. Vi ble lit revet med i detta, så det å stille klokken 08:30 på morgene langt ute på “alnabru” vakke bare bare.

Men nå er dem levert, min og Tom sin skulle kjøres videre. Remi sin skulle i kasse og transporteres ned sør – den nærmer seg 200.000 så det er vel ikke sikkert den skal på noen veldig med langturer igjen.

Jeg kjørte en slik 1200 GS sak fra BMW, veldig bra sykkel. Dette er nok noe jeg kommer itl å kjøre igjen tror jeg, ser de har en adventure modell med litt flere liter på tanken blant annet. Veldig flotte langtur sykkler, bra sittestilling og nok av omph.
(eneste jeg tenkte på når jeg filmet dette, var om Remi husket at han hadde sidevesker)
Nå blir det noen dager i Darwin før jeg stikker tilbake til India for noen måneders jobb – å så får vi se hva dem vil bruke meg til nærmere høsten. Muligens så blir det hjem til Norge – vi får se!
Uansett kjempetur, skal vippe ut lit bilder og videoer ettervert. Men nå er det ned til pool’n for en pils og sol!
…..å så må jeg begynne å google og lete litt, nå skal prosjekt “Russland på langs – 2016” stables på bena 😀 hehe

Siste langturen!

Akk o v, da nærmer det seg slutten på noen uker med digg sykkelferie gitt. I dag dro vi unna 36 mil gjennom Kakadu nasjonalpark – før vi endte opp i Batchelor på et “resort”.

Godkjøring i dag også, men jaggu fikk vi ikke regn a! Å så skikkelig regn også, vi klarte akkurat å komme oss innomhus før det høljet ned.
Ble en drøy times venting, heldigvis var det aktiviteter for de minste slik at de ikke skulle kjede seg.
Bilen over er en original Toyota Bullcatcher.
Lenge siden vi så våt asfalt sist da, det ble noen småsure timer flr veiene tørket opp igjen. Er jo så varmt, så egentlig litt forfriskende.