Jesus Fugel, Kakadu Nasjonal Park

Jesus fugel, de fleste knekker vel koden til hvorfor den heter det. Men den går altså på vannet, dette er vel en voksen en også – som man ser av “kronen” den har på hodet.

Hun fuglen av dem her gjør ikke stort – hun reiser rundt å treffer hann fugler, legger noen egg å stikker avgårde til neste mann. Så er det da hann fuglen som passer egga og oppdrar unga i jesus-fugel-ways.

Han her guiden fortalte at dersom det kom noen rovdyr når barna var små – så ville den voksne løpe rundt å late som den hadde en skadet vinge, dette da for å avlede oppmerksomheten. Dersom dette ikke hjalp så ville den stille seg opp med vingene slått ut – å så ville ungene løpe inn å gjemme seg i fjærdrakten, derav ble den seende ut som en edderkopp fugle med 8-10 føtter stikkende ut. Så ville den da brette vingene rundt seg selv og… wait for it… LØPE AVGÅRDE! 😀 haha, jeg søker på youtube etter en video av dette nå. Må da se helt hysterisk festelig ut.

Kakadu, Nasjonslpark

I Katherine så oppdaget vi at klokken har blitt mye mer en før, nå måtte vi stille 1,5 time frem. Derav også opp mye tidligere en vanelig da *sukk*. Men fra Katherine inn mot Kakadu nasjonalpark var det ikke lange strekket, ca 25 mil inn til hotel/resort opplegget inne i bushen her.

Først litt mekking og ordning, Tom har eneste sykkel med kjede, så detta må strammes og smøres nå og da. Alltid like morsomt da, men skjedestramming og smøring.. hå hå..hå..

Igjen så er veiene helt utrolig flotte å det er en nytelse å bare suse bortover i det fine været. Men man har jo hele tiden dem her kuene og kengisene i bakhodet da, står det noen hundre kilo ku rundt svingen så kan det gå galt vøtt, så må ta det litt pent. Å så lå det noen SOLIDE ruker på veien innover i parken, sikkert heller ikke morsomt å treffe i en sving.
Det slår vle egentlig aldri feil, hver gang vi svinger av for en benstrekk og ned til en elv for å se etter ellediller – så ligger det strødd med søppel. Øl bokser og sko er det vi ser mest av, min teori er at folk drikker seg fulle, stikker ned til vannkanten for å late vannet – og blir spist opp av krokodiller.,.. hvorfor de tar av seg skoene først har jeg ikke helt puslet sammen ennå.. Men det kan være de er redde for å søle på skoene da.

Speidende Skare:

Fremme i god tid da, så ble jaggu tid for en liten pils i solen i dag også. Vi bor på Gagadju Lodge Cooinda, som ligger sånn passe midt i parken. Rett ved denne Yellow Water og Alligator elvene. Sånn små hytte greier og en campingplass ved siden av – helt kult. Er en del mygg her, eller egentlig noe helt syykt med mygg, Resturanten pusses opp eller bygges om, så frokost og middag spises ute, å det er beint ut plagsomt med så mye mygg flaksende rundt. Men eller flott plass asså, bar og basseng…
Ølen til venstre der, Fat Yak, er vel den eneste australske ølen som smaker noe. Ellers er det mye lyst “skvip” det går i – men Corona i varmen er jo ikke helt galt da.
Kakadu nasjonalpark, ca 20.000 kvaderatkilometer, er på UNESCO’s verdensarvlist og all googling og beskjeder sier at vi må test en sånn båt tur. Som sat så gjort – eneste issuesn er jo dette med at man helst skal få med seg dette på morgenen. 99 AU$ pr pers, og oppmøte borte ved bussen der klokken 06:20 – å vi har nettopp stilt klokken frem å greier.. Yellow Water cruise.
Bussturen ut til båtene tok 2 minutter, og vi var på vannet akkurat i tide til å se soloppgangen over billabongen. (den største billabongen i nord teretoriet)

Vannlilje greier, skulle vist ha et helt spesielt design med tanke på å være vannavstøtende. Kom en gjeng for noen år siden for å studere dem – de brukte dette for å lage noen nye fancy svømmedrakter til sånne proffsvømmere.

Der er n’ vøtt, det hadde blitt bra boots av han der.

Stilige dyr dette her, krokodiller. Dette var saltvannskrokodiller – selv om vi er i ferskvann. De hadde noen kjertler som produserte salt for dem og de kunne leve hele livet sitt i ferskvann. Han duden som fortalte litt på turen (varte i ca 2 timer) sa at dersom denne her fikk tak i deg så var du ferdig.

Veldig flott landskap å reise gjennom med båt. Jeg trur vel også at det var beste tiden å reise på, for nå var det ikke noe spess medmygg i det hele tatt.
Liljene over der, han aborigenien som kjørte båten og fortalte om dyr og natur (han var veldig flink forresten, skikkelig bra opplegg) – uansett han gikk on and on om hvor utrolig gode dem her blomstene var å spise. Bladene brukes i saltaerog røttene skrelles og smaker visst som søtlig sellerirot… Men vi fikk jo ikke smake da – selv om det var 40 millioner av dem.. Hele tiden – those are good eatin’. Greit! 🙂

Det gikk to slike båter samtidig, begge to var vel halvfulle tipper jeg. Bra sitteplasser til alle, og så var det dette men han her guiden som fortalte litt hele veien så vi forstod litt mere av hva vi så og sånn.

 Kaffe snart ell?

Enda en som ligger å slapper av i skyggen.

Skal vippe ut litt videoer fra turen om litt, bare en svipptur for å ta en kaffe og en liten tur i bassenget!

Knurrakurra til Katherine

Righ right, så ca 52 mil i dag, å selvfølgelig kom vi oss avårde litt snere enn vi pleier – vi var ikke ferdig utsjekket fra hotellet i Kurrakurra før 10:30. Å når man står der å gjør seg klar med hjelmer å jakker så tar man en titt på fordekket da.

Her er bildet når vi hadde fått det av da, det var jaggu en svær bit på vei av. Flaks at man sjekket litt ekstra, skummelt om den biten der bestemte seg for å frigjøre seg i 120 kmt.

Heldigvis da, så lå det mc sjappe i byen, å heldigvis så hadde dem dekk. Metzler da, sånn gate (?) dekk,, mindr eknaste (?). Men samma det da, det passet – å etter litt godsnakk så fikset dem det jaggu på 20 minutter. 340 ish australske dollar *hulk*
Allgears, Karunnakurr, bra service bra butikk. Kjipe omstendigheter.
Klart det går unna når det står tre nordmenn der med olje dollarene klare, men han fiksa det jaggu raskt da.

Nytt dekk, 300-og-masse dollar, men da er man iallefall på veien igjen. Rullet vel ut av byen sånn rett før 12 – å med 52 mil igjen så så det vel ut til å bli en del mørkekjøring. Dekket kom forresten godt med da, når vi krysset over til northern teretory så gikk jo pluteslit fartsgrensen fra 100 kmt til 130 kmt!! Dette da på skikkelig digge veier med masse svinger, fjell og åser. 
Dagens lunch stopp ble i Timber Creek bare noen få timer etter vi hadde kommet oss ut av Kauarrakurre.

Se den baren a’ ! Skikkelig out in the bush, rød sand og varmt, bar. Ikonisk!. Det kom inn 4-5 sånn aborigenies og klimpret på en itar mens dem spilte billiard, men ejg fikk meg ikke til å ta bilde av det da. Uansett – om jeg skal ha egen bar en gang, så må det bli noe sånnt.

Øl, jukebox og billiardbord – check, check og check. Det er det eneste man trenger vøtt.

Kjøleskapsmagnet butikk ved siden av, begynner å få en solid samling nå.

Som nevnt 53 mil, så det ble mye sykkelsitting, har litt videoer som jeg har lagt ut. Uttover det så ble det en stopp ved Victoria river som vi fulgte en liten stund.

Siste stopp før mørket kom, artig skilt.:

Resten av turen, siste – jaaa – 10-12 milene gikk i mørket, å det blir skikkelig mørkt skikkelig fort. Så vi lå å lusket avgårde i 60-70 kmt i flere timer før vi kom frem. Det er bare ikke lurte å kjøre noe fortere, det er egentlig ikke lurt å kjøre sykkel når det er mørkt uansett. Det er så mye dyr på veiene, men – det gikk bra da asså.! I morgen er det bare 15 mil inn til Kakadou nasjonalpark, 2 dager på samme hotell, å det skal bli digg!

Kunurrua..kurrekurr.. Kaunaruurr

Fremme i Knuarreknarra (ellernosånn), som er den siste byen vi skal stoppe ved i Wester Terretory Australia.

Kununurra heter det sa Remi nå. 🙂
Helt perfekt kjøring i dag, beste veiene så langt på turen.

Lange slake svinger i Postman Pat landskap, åser og fjell. Litt skyer har vi sett også, så flere ganger fikk vi oppleve sånn “skygge” som dem kaller det.
Totalt ca 35 mil i dag, så en temmelig “grei” dag. Vi tok også farvell med vår trofaste venn great western highway, å er nå over på Kathrin road – som da sikkert bytter navn til great northern ettervert? Vi får se.

Det var, bildet over, muligheter for å komme seg inn i Bungle Bungle nasjonalpark med helikopter. Men det ble desverre ikke noe av, å det var overhodet ikke mulig med sykkel inn det. 
Så vi nøt veiene for det de var verdt og kom frem i behagelig tid til Kurrekurr. 
Nå blir det en bedre middag med et par kalde før senga. Ca 50 mil i morgen til Kathrine.

Halls Creek

Morgen i Halls Creek, vi kom frem her i går ettermiddag – og dette er egentlig bare en mellomstopp på vei opp mot Kununurra som ligger ca 30 mil nord-øst-ish.

 Bar og resturant i Halls Creek, bildet over. Det ble vel en pils eller tre og så rett i seng. Gårsdagens strabaser sitter ennå litt i – trur jeg klokket inn med 9 timer søvn i natt. Ennå lemster og støl i hele kroppen etter hopping og dansing på grus og vann.

Frokostbuffe på rom 32, greit med litt sånn “normal mat” innimellom. Ellers så har det vært greit med dugende frokostserveringer på plassene vi har bodd. Men det kan bli nok egg og bacon ettervert.
Liten time nå så reiser vi videre til denne Kunnunnurra plassen – sol og skyfri himmel!

Damm kryssing, Gibb River Road

Her er Tom i bra driv over første dammen vi skulle over. Vannet er jo ikke superdypt da, men det var jaggu dypt nokk. Fanger en del vann på veien over også. Bunnen var gjørmete og skikkelig kødden på siste 2-3 metera der.
Både Tom og Remi holdt seg på høyresiden over, jeg kjørte litt mere midt på – og hadde vel noe dypere vann. Fatter å begriper ikke at jeg ikke fikk montert GoPro kameraet før jeg fartet over asså..sukk!