Men, nå som jeg først er online så tenkte jeg å legge ut litt bilder fra “the stromatolites” ved Hamlin Pool rett ved “inngangen” til Shark Bay. Dette området er på verdensarv listen og hele kysten er full av diverse greier å greier. Men dem her stromapolites tingene er hoved greia da. Vi kom jo opp highway 1 fra Monkey Mia, å så tok vi av til venstre rett etter Overlander – som i all hovedsak er en bensin stasjon. Hamlin Pool ligger bare noe drøye kilometer opp veien.
Da er jeg “endelig” på nett igjen, de fleste stedene vi har vært innom har vært helt episk elendige på wifi. Nå er det jo ikke så hysterisk viktig å være på nett hele tiden, men man er jo litt vant til det. Jeg begynte med et Vodafone sim kort som jeg kjøpte i Perth, håpløse greier med elendig dekning (funket ok i Perth da, men ikke når man kom ut av byen). Nå gjorde jeg det som ble annbefalt fra dag 1, kjøpte Telstra sim kort, å nå ser det ut til at jeg kommer til å nyte 4G hastigheter resten av turen. bank i bordet)
Noen av de, eller DE, eldste livsformene på jorden. Flere millioner år gammle og omtales gjerne som levende fossiler. Så det er vel dem vi stammer fra, tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar som vokser å gror nerri der ennå.
Vannet her er visst helt sjukt salt, dobbelt så salt som “vanelig” saltvann. Så det er lite annet liv som kan kødde til forholdene for stromapolitene – som da er bakterie-alge greier som vokser og gror. Det eneste vi så av annet liv var noen helt små fisk som svømte mellom dem. Ja å så fluer da, helt grusomt mye fluer – man forstår ikke hvor mye fluer det kan være før man har opplevd detta.
Flott område, ingen dollar for å komme inn – å så bygget en helt enkel gangvei ut i havet der man kunne ta en runde ut på for å se.
På veien, fra Kalberri mot Monkey Mi
Litt kjappt sammenklippet videosnutt med noen kilometer vei ut fra Kalberri, på vei mot Monkey Mia. Været har vært helt strøkent hele veien, og vi kan ligge jevnt i 110-120 Kmt. Men man må som nevnt holde litt utkikk langs veiene, det er masser av skilt som advarer mot kenguruer og andre dyr.
Heldigvis så holder de fleste dyrene seg borte fra veien og solen midt på dagen, å det er størst fare for å treffe på noen når solen begynner å gå ned.
Skippy
Dust
Fra Kalberri til Monky Mia
Da skjedde det jeg lenge hadde fryktet – vi hadde praten og ble enige om å rulle klokken 9. Det er sånn det begynner, snart nå så rulles det klokken 8 – merk mine ord. Men så igjen, det var ikke så spinn hakke galt å komme seg avgårde noe tidligere, vi hadde snaue 40 mil å kjøre opp mot Monkey Mia. Med flere stopp for å ta bilder å se på ting, lunjs og kaffestopp så flyr jo minuttene kjappt forbi.
Klesvask fikk vi unnagjort i Kalberri også, det er jo litt sånn dråpe i havet – men vi flotter oss da ikke med 3 maskiner å greier å greier. En dollar her og en dollar der,
Vi pauser litt sånn av og til, sånn ca hver time iallefall. Nå som det er såpass varmt så blir det gjerne oftere, men det er et stort problem å det er fluer. Dere vil ikke tro hvor mye fluer det er – det er ikke lett å filme eller ta bilde av dem heller. Men man går konstant rundt å vifter med hendene å lager rare annsiskts utyrkk for å få dem til å komme seg bort. De skal inn i ører og neser – jeg er helt sikker på at jeg har spist en del av dem også. Helt tett.
Pitstop på vei til Monkey Mia.
Bildet under er utsikten min for tiden, tatt med iphone – i fart. Ikke så fryktelig smart kanskje, men som man ser så går det temmelig rett frem hele tiden. Prøver å holde seg sånn noenlundemidt på veien for å ha litt sjangs om det skulle komme en emu eller kengis hoppende ut.
Det er i all hovedsak ørken, dette er en av de helt få elvene vi så – sikkert full av krokodiller. Turte ikke å gå nærmere.
Veien opp til Monkey Mia gikk bra, vi var fremme sånn i 4 tiden – sjekket inn på et hotell rett ved denne delfin attraksjonen. Mer om det senere, internett er ukristelig elending, vi har ikke hatt skikkelig nett siden vi forlot Perth (å det vakke så bra der heller). Så det tar votter å vinter å få ut et bilde eller to.
En annen ting, det stenger hele tiden i dette landet. Lunch er fra 12 til 14, middag fra 18 til 20, etter det – eller mellom de tidene – så er det stengt. Helt steng, det er ikke mulig å få en eneste matbit noen steder. Tilogmed byer som er fulle av turister – nada. De fleste resturantene vi er innom topper det også av med å be om dersom vi skulle velgeå spise middag mellom 18 og 20 så bør vi reservere bord. (ikke fordi det er fullt, men så de vet hvor mange som kommer). Kokk i australia, verdens beste jobb !
Selfi fra veien
Monkey Mia
En Krabbe, Mushroom Rock
Så denne her løpende rundt nede ved Mushroom Rock utenfor Kalberri. Den var nok mere redd foreg en jeg for den. Selvfølgelig – om den hadde kommet ut fra hullet sitt med 60-70 venner så ville jeg nok hatt en utfordring, men jeg er såpass rask at det nok skulle gått greit. (Merk også slutten av videoen der jeg prøver å plystre på den, slik som du gjør til en humd… Jeg vet ikke, men jeg hadde fått i meg litt lote vann den dagen. Å så flkk jeg ikke til å editere lyden vekk på iphonen)