Posted on

Amritsar, Golden Temple

The Golden Temple, the temple of god, bygget tidlig 1600 tall. Dette er DEN mest hellige plassen for Sikher i hele verden. Det er en av de plassene man bare må se, å flere jeg har pratet med sier at man reiser å ser dette før man tar Taj Mahal.

Her, i tråd med generelt ålreite Innstilligen til Sikhene, så er det åpent for allesammen – unasett religion og annet stash. De er jo stort sett veldig tollerante den gjengen her. Som navnet oversatt fra punjab sier (punjab er da ikke samme språk som hindi, litt sånn norsk/svensk greie) så er dette da egentlig bygget som et generelt guds hus…uansett hvordan denne guden ser ut. Men det er jo da egentlig en sikh ting dette nå da.
Fra inngangen til området:
Tempelet inneholder i dag sikhenes mest hellige skrifter. Bortimot komplette, men de mistet en del sider ifb med en litt lei krig der de havnet i en klinsj med muslimene. Dere får slå dere løs på google om dette, men det ble litt ugrei stemning mellom dem etter at de ble skrudd i noen krigsavtaler.
Det er tre (eller var  det fire?) trær som står langs bassenget som tempelet ligger midt i. Dem her trærne har da alle historier knyttet opp mot en av guruene til Sikhene – dette treet det er bilde over skal da vistnok Nanake hvilt under på en av sine 4 store reiser. Trærne holdes oppe av noen metall rammer, å ser solid gamle ut. Men det har være litt action og uroligheter her inne – så om dem er så gamle som dem sier vet jeg nå ikke helt.
Fra “fastlandet” rett ved gangbroen ut til tempelet:
For å komme inn her er det samme som vanelig, av med sko og sokker – å på med hodesjal..ting. Også her kommer de i HD orange, stor stas. Jeg fikk desverre ikke bilde av den første inngangen, men der var det et lite fotbad som alle måtte tråkke gjennom før de kunne gå videre. (Om du ser for deg en slik vanngrav de har når de løper rund å hopper over hinder…litt sånn, bare litt stuttere). Uansett, “her dyrker de fotsopp” ble nevnt – å det tror jeg stemmer. Det er ikke så mye jeg reagerer på lengre ifb med hygiene – jeg er rett å slett blitt litt blasert. Men de greiene der var litt nasty altså.
Gangbro ut til tempel, ca 2 timer i kø for å komme seg over.
Jaggu var det ikke fisk i bassenget også, å det så forsåvidt rent ut også – det vil si, det var jo overhodet ingen søppel her inne. Men en stor del av denne saken med basseng, er jo at vannet oppleves hellig. Så masser av folk badet..(bare menn ja, men det hadde jo vært sjukt kult om en jente bare vrengte av seg fillene å hoppet uti da.. Så kan vi jo begynne å snakke om tolleranse å sånn da heller).. Men heilagt vann, bading.
Man kan vel egentlig bare si det sånn, at man bader ikke her med mindra man skikkelig skikkelig vil. For det sier jo seg selv at dette ikke akkurat er noe man tapper over i flaske – setter en VOSS etikett på – å selger på Statoil. Så når vi da ser folk bøye seg ned, ta en håndfull vann å tømme i munnen, for så å spytte det tilbake i hånden for å gni det inn i ansiktet….nei da blir det rart altså. Men himmel, det er sikkert ikke så farlig som vi tror! 
Var en del fisker som svømte rundt også, dem så litt dorske ut – men bra størrelse på dem da. Jeg ville nok tatt dem med spinner trur jeg.
Denne plassen er skikkelig flott, det er virkelig en plass man må få med seg. Selv om man ikke kommer seg over til tempelet å går gjennom dørene der borte så får man uansett en veldig fin gåtur rundt hele bassenget.
Og hvis man ikke oppfører seg, eller om et hodesjal er knyttet litt vel høyt på hodet – eller holder på å falle av – så er det vakter som passer på
Ett utrolig flott bygg, veldig bra det også var sol og fint vær når vi var der. Dagen før regnet det og var overskyet, men nå som solen står på så ser det utrolig flott ut.
Noen bilder fra området,byen, utenfor. Det var fryktelig mange folk som solgte hodeskjerf – 10 rupi pr. Det kom også med logo, så da var souvenier i boks samtidig.
Posted on

Diverse sights i Mcleod Ganj

Det er en del diverse å se i Mcleod, selvfølgelig så er Dalai Lama tempelet en av de store tingen. Men det er mer, jeg nevner i fleng.

Foss, vel, nå er vel vi nordmenn litt bortskjemt på forrfronten fra før – men jeg må vel være ærlig å si at jeg så for meg noe litt mer monumentalt en dette fossefallet.
Det var litt stusselig i seg selv, altså issolert som en foss. Så igjen så fikk man jo masse firsk luft da, gått litt i trapper og bakke å det er jo sundt.
Hadde vært utrolig gjevt med blå skyfri himmel, men sånn er det bare av og til. Småsurt vær.
Ute i skauen, en kilometer eller to fra sentrum, så ligger det jaggu en kristen kirke bygget av stein. Den ligger temmelig fint til, med gravplass på begge sidene, ikke så allverdens med gravsteder da det for det første er stutt med kristne her og så dette med at det ikke er så masse plasser som man kan spa et hull her i fjellsiden.
Bygget en gang på 1800 tallet, da var det nok enda mere villmark en det er nå – derav navnet St. John in The Wilderness.
Siri ved inngagen til kirken.
Inne i kirken er det bortimot samme skuring som alle andre kirkene. Men også her må man av med skoene, dette er vel mer en praktisk greie i stede for en religiøs greie. Ikke lov å ta bilder uten spesial tillatelse – noe jeg innvilget meg selv på stedet etter en kjapp diskusjon med meg selv.
Du kan komme å tilbe herren på engelsk klokken 10 på engelsk, eller klokken 11:30 på Hindi. Jeg tror vel ikke det er pakket her daglig, men jeg lurer på om noen av de søkende/røkende europeerne som bor her over lengre tid trekker sammen her rundt jul å sånn..
Utenfor i skogen og området rundt var det flere eldre graver og et lite monument. I all hovedsak var det engelskmenn å spore på stenene. Merk dere denne Elgin fyren – han hadde jaggu litt av et liv. Jamaica, canada, kina og så tok han repern oppe i fjellet her før han var rukket å bli 60. Det er solid mye reising og farting til å være på den tiden.
Noen gamle gravsteder og litt av området rundt.
Så har dem en falsk damm oppe i lia, det er bare tull – den er ikke ekte en gang, men en konstruer innsjø, eller damm – det er mer en damm. Jeg tok ikke bilde av den en gang, Dal Lake – kjør forbi.
Vi hadde solid drittvær denne dagen, men vi kjørte videre opp fra Dal Lake og tok en liten spasertur innover. Som dere ser var det tåkete å litt småsurt, så vi skulle vel gjerne hatt litt vassere utsikt.
Knut og Siri fikk en hund etter seg hele veie, den håpet vel det skulle vanke litt mat.

Posted on

Mcleodganj, litt bilder.

Litt bilder fra Mcleod Ganj, som ligger på ca 1700 moh. På denne tiden av året er det en heller kjølig plass, men om en månedes tid så begynnerd et å komme seg. Nå snakker vi jakkevær – for noen så snakker vi lue og skjerfvær også. 🙂

På vei opp hovedgaten:
Bak damen som selger momo’s (så utrolig digg!) så ser du dem her bønne hjulene som man går forbi mens man spinner dem rundt. Betydningen bak dette finner dere på Wikipedia eller Google – jeg legger meg ikke ut på noe forklaring på dette.
Flere, masse, butikker opp gaten som selger diverse varer. Det går veldig mye i strikker yak ull og diverse sjal. Til metall buddha figurer og diverse andre småting. Mye av det samme som går igjen, men allikavell trivelig å gå rundt å titte.
Denne butikken her, Pastry Shoppen, er den første butikken som åpnet i Mcleod. Kaker å bakverk, ikke testet noe her ennå. Men det er bare et spørsmål om tid.
Kiosk på hjørnet
Vi har slitt med litt ugreit vær noen dager, men her titter solen gjennom, om jeg ikke er helt ute å kjører så er dette bildet rett øst-ish. Se også snørestene på taket etter en heftig haglbyger.
Hotellet vårt på bildet nedenfor her, også kjent som “Kjøleskapet”. Ingenting er tett, ingenting er varmt men fryktelig sentral da – tempelet til Dalai Lama er 20 meter til høyre. Jeg kommer til å ta en egen bildespesial på dette senere, for ord vil nok ikke holde til å beskrive det.. Men helt “greit” da, er jo seng og varmtvann.
Bilen du skimter oppe i bakken der blir altså rygget ned av vår fryktløse sjåfør – her er det klaring på noen centimeter. Fryktelig små trange gater. Heldigvis så er det meste enveiskjørt og byen har en salgs ringvei.
Det er verken pip-pip eller gakk-gakk, den sorte flekken er en ørn. Det er jo veldig praktisk å ta bilder med iPhone, men av og til skulle man hatt et litt kulere kamera tilgjengelig.mbildet er forresten tatt på taket av en av resturantene midt i byen.
Litt gatebilder:
Under så er det bilde av det offentlige bassenget, det vannet kan umulig ha vært på mange gradene. Men allikavell var det en eller annen utlending som var ute å svømte litt.
Det er jo en ting dette med turister her oppe, eller “hvite” som de lokale rett å slett kaller dem som en fellesbetegnelse. Jeg tror man kan dele det grovt sett inn i to deler, man har de som skal finne og realisere seg selv og så har man dem som bare skal røyke større mengder med ganja så ofte som mulig. Noenlunde lett å se forskjell på dem også :).. Men det er en del turister her, masse som søker mot buddismen. Sikkert flere som bare “vaser rundet” også, man treffer på dem hele tiden.
De et er visst en større gruppering som holder til i en landsby noen drøye trapper ned i dalen, det er i all hovedsak ganja folket. De som er her for å finne seg selv, ja, det bildet du har i hodet av dem nå – det er akkurat slik dem ser ut, driver rundt i gatene overalt.
Litt shopping ble det også, geiteskinn veske. Da var iallefall en bursdagsgave i boks allerede i år.

Continue reading “Mcleodganj, litt bilder.”

Posted on

Mcleodganj, Dalai Lama Temple

Da var vi fremme i Mcleod, som i all hovedsak er tibetansk, eller tibetsk, alt ettersom. Det er her Dalai Lama har tilholds sted i eksil fra sitt hjemland. Hele Tibet konflikten er litt tricky, for selv om Kina har tatt dette landet så var det nok aldri sånn at folket i Tibet levde livets glade dager når dem her laman’e styrte landet. Så igjen er jo ikke akkurat Kina et hurraland når vi snakker om menneskerettigheter heller, så noen blir skrudd – usikker på hvem, men jeg tviler det er noen av lederne på hvilken som helst side.

Grusomt kaldt her oppe, når vi ankom så haglet/snødde det. Skikkelig drittvær, munkene så ikke ut til å være innenfor komfortsonen sin iallefall..
Noe av det første vi gjorde var nettopp å ta turen til tempelet til Dalai Lama (han er i California nå ser jeg på web siden hans). Ved inngangen så henger en forblåst plakta som viser navn og alder på de som har gitt sitt liv for frihetskampen. Må vel nesten ta litt forbehold her, men i all hovedsak er vel dette da en oversikt på de som har helt en kanne bensin over seg selv og satt fyr….å flere av dem var veldig unge. Jeg vet ikke jeg, det har sikkert vært et helvette i det landet, men er det virkelig verdt å sette fyr på seg selv? Statsleder som også er religiøs leder – som regel ingen bra kombo. Om dem får det som dem vil så vil jo da landet bli uavhengig, å så havne under ledelsen av en religiøs galning (Dalai Lama’n ja). Så er det da snakk om at den nye lamaen har begynt med reformer for å fikse opp i dette, nja, ok, joa. Så igjen, sikkert bedre enn å være under Kina…..

Kina har visst forresten begynt å fylle opp Tibet med Kinesere, de “lokker” dem inn med flere goder – den ene er at de får lov til å avvike fra denne regelen om 1 barn pr familie. Så det er vel liten tvil om at de prøver å Kinesiere Tibet. Usikker – men jeg går for en “Free Tibet!” enn så lenge.
Den neste Lamaen er kidnappet av Kina, eller som Kina sier: frigjort…alt ettersom. Han er vel 24-25 år i dag, og ingen har ennå funnet ham. På et tidspunkt var han den yngste politiske fangen i verden, eller frigjorte politiske fagen i verden……alt..ettersom.

Hit men ikke lengre, rett opp smuget til høyre der treffer du noen vakter og metalldetektorer. Her er det ikke snakk om en slapp laidback sjekk om du har med deg hagle. Her må alt – alt – av elektronikk og flere andre ting legges bort før du får lov til å gå inn. Så jeg klarte ikke smugle inn telefonen min engang. Skulle veldig gjerne tatt bilde av området inne, med alle munkene som løp frem og tilbake eller salen der Dalai Lama holder seansene sine, men det er ikke lov.

Inngangen til tempelet:
Men det var litt kult da å besøke her, det er jo litt swung over dette med Tibet og Dalai Lama. Å i all praksis så er det jo her eksil regjeringen til Tibet sitter. Men det var overaskende lite, å enkelt, ikke noen fryktelig svære greier. Inne i selve tempelet så var det en liten forhøyet stol der han pleier å sitte når han snakker til sine, å så kunne man legge fra seg donasjoner og gaver. I tilegg til penger var det stabel med sjokoladekjeks og andre søtsaker – blant annet så var det noen som hadde satt fra seg en boks red bull, det passet liksom ikke helt inn.
Som man ser av bildet over så var det heller ikke noe ekstravagansa ved inngangen, desverre som så mange andre steder i India så var det en del plast og søppel. Men altså – for all del – man må jo nesten ta turen innom her når man først er i byen.

Posted on

Pragpur

På vei opp til McLeod Ganj så stoppet vi ca halveis i Pragpur. Dette stedet har en heritage village, de går vel så langt det er mulig å gå for å anntyde at den er på unescos liste, men det er den altså ikke.

Men flott sted fo en time eller to spasertur, lange små trange gater med alt av butikker og verksted. Selvfølgelig også dem her standard turist-ræl plassene, men veldig lite salgs mas fra folk – fikk stort sett traske rundt i fred å se seg rundt.
Her er det en butikk som selger slike “penge kranser/pynte greier” til bryllup. Dette har som regel de som gifter seg rundt halsen eller som en slags pengevest. Rare greier gitt, det var vist ogå et lite prosjekt i seg selv å produsere dem – i all hovedsak nye 10 og 20 rupi seddler.
Offentlig basseng hadde dem også, jeg hadde nok ikke våget meg uti her nå – veldig skittent. Men når sommeren og varmen kom så ble dette da renset å fyllt med vann fra fjellene, så da ser det nok betraktelig bedre ut vil jeg tru.
Litt div bilder fra byen:
Her bodde vi på Judges Court hotel, anbefalt av sjåffisen som hadde vært her med noen nordmenn før. Strøken plass, skikkelig flott – vi kom frem til hotellet litt utpå kvelden og de hadde laget til bar i bakhagen til oss. Fikk stoler og bord rundt et ildsted, å så kunne vi sitte der med en øl og litt snacks frem til middagen.
Vi fikk skikkelig ordning på bålet ettervert også, sånn antibac håndvask ekke dumt når man skal få litt fortgang i flammene.
Super middag med kylling og lokal fisket fisk, testet også et par flasker med indisk hvitvin. Desert med bread puddig og hjemmelaget is…yep 🙂
Frokost te servert på terassen utenfor rommene.
Judges Court, hagen bak. Vi hadde 3 av de fire rommene på øverste etasjen der.

Posted on

Sikh tempel, Anandpur

Etter besøket på Sikh museum så måtte vi jo selvfølgelig også besøke et av de viktige templene de har her i bye. Anandpur, den hvite byen, alle bygninger var på et tidspunkt malt hvite – dette her med tiden fallt litt bort. Byen består i hovedsak av religiøse templer, flust av dem.

Utsikt fra tempel taket:
I Sikh tempel så kan man ikke ha sko eller sokker, å så må man dekke hodet med et eller annet form for sjal. Når man kommer inn så er det et eget opplegg for dette, det er egne boder der man lever inn sko og sokker å så har dem svære kasser med orange hodeskjerf som man kan bruke.
Så da er det i boks.. 
Flotte bygg selvfølgelig, man har inngang forran eller bak. I forhold til moskeer som visstnok alltid har 4 innganger. Dette er ett bilde av selve tempelet, så da har vi altså gått fordi den biten der sko må av og hode dekkes.
Inne så fremmføres mye av læren ved hjelp av sang av forskjellige vers fra de forskjellige guruene. Denne seansen ble også filmet i sin helhet, noe som da visstnok er temmelig vanelig. Folk som kommer inn går da gjerne ned på kne og så helnt ned og frem med armene forran denne gjengen. Det var helt ok for oss utlendinger og gjøre dette, men det kan jeg forsåvidt spare meg for kjenner jeg..dels i respekt for de andre som virkelig lever og tror på dette – men kanskje allermest av respekt for meg selv. 
Helt egen stemning der inne, å det var litt sånn små tricky å dra frem et kamera for å ta bilder. Men jeg fikk knipset et par iallefall.
Noen bilder fra området rett utenfor, på taket. Noen nabo tempel og litt by, samt Knut og Siri sammen med Jaswant.
Det som er utrolig flott med Sikhene er dette med at de deler ut gratis mat, det er jo en veldig fin og viktig ting å gjøre i dette landet med masse masse fattige.  Denne maten er da ikke bare for de fattige, den er for alle og dealen med dette kalles lunga (jeg tror det staves slik) – så da gikk vi til/for lunga.
Fortsatt barbent og med hodene dekket, veien ned til spise området.
Tallerkner og bestikk plukkes opp her, metall tallerken med fordypninger for de forskjellige rettene. Så skje og en bolle til vann.
Spisesalen, man sitter da på de teppene man ser ligger der på gulvet – på rekke og rad.
I dag var det roti brød (lefser) med en potetrett. Maten deles ut av siker som ruller rundt på svære bøtter som dem øser ned fre til den enkelte. Å så kommer da nestemann med brødet etc, det som var litt dumt at jeg ikke fikk bilde av – var vannvognen. Den var litt fancy, på hjul og med egen spake på rattet som satt igang vannstrømmen til bollen når de hadde posisjonert seg rett over bollen…ja, det var en elendig forklaring – men bruk fantasien,
Det var også en søt rett, en slags tynn riskrem – jeg har testet den før, sto over denne gangen. Men jeg vet av erfaring at jeg liker denne best kald og ikke varm som de serverte den her. Å det var ikke snakk om at jeg skulle kaste noe mat jeg ikke hadde spist opp. Uansett – maten smakte helt fortreffelig, veldig bra greie de har her. Kjøkkenet går vist 24 timer i døgnet og er en miniversjon av det vi skal se i Amritsar.
Siste stopp på maten, avlevering av talerken og bestikk til vask.
Bilde fra utsiden, det var altså her man tok av seg sko og dekket hode før man gikk opp trappen til tempelet. Den døren i midten der..
Kul ting å ha fått med seg. Jeg tror vel egentlig at jeg ikke hadde kommet lengre enn til inngangen over her, om det ikke var for at vi hadde med oss en “kjentmann”. Man blir jo litt usikker på om “kan jeg gjøre dete?”, “er dette lov?” Og “gjør jeg noe veldig galt nå?”
Posted on

Sikh museum, Anandpur

Siden jeg har fått besøk fra gamlelandet så må vi jo ut å sett litt på væla. Palen er en runde opp mot Pragpur – så til Mcleod Ganj og så ned til Amritsar før man tar turen hjem til Chandigarh igjen. På vei til Pragpur så kom vi over et Sikh muesum som tar for seg hele historien til Sikhene som det er en del av i Punjab.

Museumet som ligger i Anandpur Sahib er temmelig nytt, sponset av regjeringen, inneholder det du trenger å vite om denne religionen. Definitivt verdt et besøk om du er interesert i religion eller ikke, historien til Sikhene er ikke veldig gammel – så her får du også en del informasjon om de forskjellige krigene som har herjet India…. Sikhene ble jo en del av dette, siden den siste guruen fikk det for seg at de burde ha en militæravdeling (kjempeplan!, akk!)
Enormt område, veldig forseggjort med både parkanlegg og hovedbygget som har museet/historie komplekset.
Kamera er ikke lov, så her sier Knut midlertidig farvell til sitt.
Telefoner å sånnt er lov da, så det går vel greit så lenge du ikke driver å blitser og styrer der inne. Jeg klarte dog å begrense meg litt.
Fikk utlevert slike audio greier, så kan man høre på litt bakgrunnshistorie mens man trasker rundt. Ikke så dumt det egentlig, får litt mer uttav det. Jeg hadde fra før lest meg opp på de forskjellige guruene som hører til Sikhene – så det gir jo litt ekstra selvfølgelig. Man vet litt om navnene, rekkefølgene og prinsippene. (Veldig lettleste greier dette med sikhene, det er jo ikke akkurat skrevet i år 2000 før kristus)
Siri poserer med en Cola på kiosken utenfor anlegget.
Vi var temmelig heldig med dag og tidspunkt, det var nesten ikke folk der. Været er også helt perfekt, med type god norsk sommer.
Her er det jo ingen gamle bygninger eller annet slikt, dette er en plass du går for å lære om Sikh religionen. Adgangen er gratis, det var iallefall slik når vi var der. Å så er det jo slik at siden hele dette området er såpass knyttet opp mot Sikhene, så er det litt greit å ha dette med seg når man skal se på flere av de andre gamle fortene og templene. Så vet man liksom litt om historien bak alle navnene og krigene, gamle bøker og trær som guruer hvilte under – som senre ble pilgrims steder..å sånne ting.